SustHerb
Mot en Bærekraftig Forvaltning av Hjortevilt
Innsiden av gjerdet Utsiden av gjerdet
Om SustHerb
Tetthetene av elg og hjort har økt mye i Norge siden starten av 1970-tallet, og har siden 1999 utøvd et større beitetrykk enn husdyr i norsk utmark. Denne økningen i beitetrykk sammen med endringer i klima påvirker skogøkosystemet med effekter på biologisk mangfold og økosystemtjenester. Skogen bidrar med mange goder (tømmer, karbonlagring, rekreasjonsarena, jaktmuligheter) som kan være truet dersom den overbeites.
Hovedmålet med prosjektet er å øke vår kunnskap om forholdet mellom elg, hjort og deres næringsressurser slik at vi får et bedre beslutningsgrunnlag for forvaltningen av hjortevilt, vegetasjon og annet biologisk mangfold.
Studieområdene
Det er etablert 5 studiesteder med tilsammen 67 lokaliteter rundt om i Norge. Hver lokalitet har et 20 x 20 m gjerde og et nærliggende kontrollfelt av samme dimensjon. I regionene Trøndelag (n=15; etablert i 2008), Telemark (n=16; etab. 2009) og Akershus/Hedmark (n=16; etab. 2007, 2010, 2011) er områdene dominerte av elg, selv om hjort og rådyr også forekommer. På de vestlige feltene på Gloppen (n= 10; etab. 2006) og Tingvoll (n=10; etab. 2009) er det mest hjort.
Gjerdene
På hver lokalitet er det satt opp et 20 x 20 x 3 meter høyt gjerde som holder de store hjortedyrene ute og gjør det dermed mulig å sammenligne vegetasjonen innenfor og utenfor.
Relaterte prosjekter
- Beitetakseringsdata basert på Knut Solbraa/ SKI-metoden
- Vegetasjonsdata fra Landskogtakseringa (NIBIO)
- Slaktevektdata innsamlet som en del av Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ved NINA, eller av andre aktører
- Sett elg- og sett hjort-data innsamlet på kommunenivå
- Jaktstatistikk innsamlet på kommunenivå