Vi undersøker påvirkningen av hjortedyr på (1) skogutviklingen (trevekst, artssammensetning, beitetrykk, tetthet av trær) for å samle primærdata om virkeproduksjon, viltkjøttproduksjon (gjennom mattilgang og -kvalitet), og økosystemfunksjoner. Metoder (se Speed et al. 2011, 2013): Tettheten av ulike treslag og av ulike høydeklasser blir registret i hvert av fire permanente sub-felt per beita/ikke-beita felt. Noen individuelle trær er merket og på disse registreres høyde og beiteskader hvert år noe som gir en tidsserie for utviklingen av skogen: (2) dynamikk i feltskjiktet (artsdiversitet, primærproduksjon, bærproduksjon). Vi fokuserer på forsyningtjenestene (en: provisioning services) bær- og viltproduksjon. Metoder (se Speed et al. 2014): Identitet og abundans av arter i feltskiktet registreres annethvert år gjennom point intercept metoden (10 ruter per plot).

Foto: Atle Mysterud

I tillegg har det blitt samplet og analysert annen data fra noen av lokalitetene (mest i Trøndelag-regionen):

• Jordprøve
  • Karbon
  • Nitrogen
  • pH
• Nitrogentilgjengelighet
• Nedbrytning av biologisk materiale
• Jordtemperaturer
• Kronedekke
• Mosedybde
• Sekundære metabolitter og næringsstoffer i blad

Database

Høsten 2016 begynte Marc arbeidet med å samle alle dataene fra prosjektet inn i en felles database. Dette skal hjelpe oss å sikre dataene for fremtiden ved å standardisere og kvalitetskjekke alle dataene og matadatene, samt å lagre de på en sikker server med ruter for jamnlig backup. Både eksperimentell data og miljødata samles i et relasjonsdatabasehåndteringssystem (RDBMS) som også gjør det lettvint å kombinere og ekstrahere akkurat de dataene man ønsker.

Skjermbilde fra applikasjonsdelen av den nye databaseløsningen.

Oversikt over strukturen til det nye relasjonsdatabasen.