COST-FOSTREN har som mål å redusere bruken av tvang i psykiatrien. I dag blir mange pasienter tvangsinnlagt eller på andre måter utsatt for fysisk maktbruk. Dette kan være et brudd på menneskerettighetene. Forskerne vil finne alternative behandlingsmåter til tvang.

Kontaktperson: Øyvind Thomassen

"Dagligliv og kultur som historiefelt - problemer og muligheter" retter søkelyset på «vanlige mennesker», og deres «liv». Forskningen er i stor grad basert på det de selv har etterlatt seg, eller ennå kan fortelle av egne minner, materielle såvel som immaterielle. Samtidig som det er bra at begrunnelser, perspektiver og metoder er blitt friere og åpnere, trengs det kritisk refleksjon over det vi gjør.

Kontaktperson: Ingar Kaldal

Forskeren setter søkelyset på hvordan kulturelle betydninger og tenkemåter om arbeid, makt og fellesskap har forandret seg fra 1950-årene til i dag. I 2014 ga han ut ei bok om et mer avgrenset tema, om hvordan tenkemåter om trakassering ble endret etter at den nye Arbeidsmiljøloven fra 1977 satte fokus på psykososiale arbeidsforhold.

Kontaktperson: Ingar Kaldal

Fate of Nations er en dynamisk forskningsgruppe bestående av historikere med ulik bakgrunn. Fokuset er på naturressursene. Hvordan har myndighetene og menigmann forvaltet denne delen av økonomien? Hva er situasjonen i dag?

Det internasjonale forskningsteamet har publisert et stort antall bøker og fagfellevurderte artikler om ulike naturressurser, slik som bauksitt, aluminium, tinn og olje.

Kontakt: Mats Ingulstad

Prosjektet Galskapens fengsel studerer utilregnelighetens historie i Norge i perioden 1800-2020. Faglig fokus er på sammenhengen mellom sinnssykdom og kriminalitet. 

Kontaktperson: Øyvind Thomassen

Prosjektet tar utgangspunkt i de omlag 13 000 Wehrmacht-soldatene som hadde blitt tvangsutskrevet i Tsjekkoslovakia. Formålet er å studere nærmere den nasjonale sammensetningen av Wehrmacht-soldater i Norge og Finland.

Kontaktperson: Hans Otto Frøland

Hvordan har historier om tvangsforflytninger formet Norden? En rekke framstående nordiske forskere setter søkelys på det som til nå har vært et heller forsømt forskningsfelt.

Kontaktperson: Hans Otto Frøland

Dette prosjektet sporer folkeforflytningene i Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC).  Denne organisasjonen var forløperen til EU.Fokuset er på 1950- og 1970-tallet. Det var i denne perioden politikerne bestemte seg for at det skulle bli lettere å bevege seg mellom landene. Forskerne undersøker hvordan denne politiske tankegangen formet de sosiale forholdene i medlemslandene.

Kontaktperson: Madeleine Dungy

"Cinema, War and Citizenship at the Periphery: Cinemas and their audiences in the Nordic countries, 1935-1950" er et nordisk forskningsprosjekt. Det er finansiert av Nordic Research Councils og undersøker kinoen sin sosiale og samfunnsmessige betydning i midten av det tjuende århundre. Gjennom å analysere publikummere og deres kinovaner, filmer og distribusjonsmønstre, håper forskerne å finne koblinger og nettverk, likheter og forskjeller i Nord-Europa.

Kontaktperson: Maria Fritsche

I flere europeiske land var jenter regnet som mindre verdt enn gutter. Missing Girls-prosjektet undersøker om denne diskrimineringen medførte større dødlighet blant jentebarna. Flere faktorer spilte inn: Fikk de dårligere mat enn brødrene sine? Hvor mye arbeid var jentene nødt til å utføre, og hvordan ble de tatt vare på når de var syke?

Kontaktperson: Francisco Javier Beltrán Tapia 

Oppdrag Mjøsa er et forskningsprogram som har som mål å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av Mjøsas ressurser og økosystemtjenester. Forskerne fokuserer på å opprettholde økosystemets struktur, virkemåte, produktivitet, samfunnskritisk infrastruktur og naturmangfold.

Kontaktperson: Mats Ingulstad

Triple Deep setter søkelys på gruvedrift på dypt hav:

• Er det mulig å hente opp viktige mineraler på en bærekraftig måte?
• Lønner det seg å ødelegge unike og stort sett ukjente naturtyper på havdypene for å løse klimakrisen?

Kontaktperson: Mats Ingulstad

Wehrmachtdomstolene spilte en sentral rolle som okkupasjonsinstrument i Norge under andre verdenskrig. Både norske sivilister og tyske soldater ble ført foran militærretten, og straffene som ble utdelt var ofte svært strenge. Dette prosjektet undersøker domstolenes straffepraksis og sammenligner den med straffeforfølgelsen utført av SS- og Polizeigericht Nord (IX).

Kontaktperson: Maria Fritsche