Trondheim International School, 9.trinn, skoleåret 2022/2023

Elever (MYP9) og lærere fra Trondheim International School ønsket å motivere lokalsamfunnet til å spare strøm. Prosjektet involverte både elevene og deres familier. 21 elever og 3 lærere deltok i prosjektet. Med 39 eksterne deltakere fra lokalsamfunnet, var totalt 60 personer involvert i dette skoleprosjektet.

Skolen organiserte prosjektet i fire faser:

1. Forespørsel: Lær om energi

I første fase av prosjektet ble en professor fra NTNU invitert til å holde et foredrag om ulike former for bærekraftig energi. Elevene ble delt opp i grupper og utforsket hver sin type bærekraftig energi. De utarbeidet presentasjoner og delte sin kunnskap med andre ved å presentere resultatene i form av plakater på en middag arrangert for elevene og deres familier.

2. Handling: Energikonkurranse

De bestemte seg for å gjennomføre en energikonkurranse hvor elevenes egne familier og andre ble utfordret til å spare energi og tok kontakt med selskapet Ducky for samarbeid. Ducky er et ungt selskap drevet av unge mennesker med kunnskap og engasjement, og selskapet tilbyr en app-basert løsning som lar organisasjoner raskt og enkelt sette opp utfordringer. Ducky hjelper enkeltpersoner, organisasjoner og skoler med å overvåke, lære om og forbedre deres karbonavtrykk.

Hver elev skulle sette sammen sitt eget team på 5 eksterne medlemmer fra familie, venner, naboer osv. 258 ble invitert til å delta i konkurransen. 60 valgte å delta, og dannet 43 lag.

Konkurransen Energy Reduction Challenge varte i 14 dager. Lagene skulle konkurrere om å spare mest mulig energi. Elevene kunne følge med på fremdriften i konkurransen gjennom hele perioden. Etter en uke startet elevene en planlagt og forberedt kampanje for å få oppmerksomhet om viktigheten av å spare energi, med tips om hvordan det kan gjøres.

3. Refleksjon

Elevene brukte resultatene generert av Ducky-appen som utgangspunkt for egen analyse og refleksjon over resultatene. Analysen av dataene viser at konkurransen resulterte i en total besparelse på 2700 kg CO2e (karbondioksidekvivalenter), som er omtrent like mye som 270 trær absorberer på ett år. De ulike aktivitetene til deltakerne ble loggført og kategorisert under FNs bærekraftsmål. Elevene identifiserte vinnerne av konkurransen, og resultatene fra konkurransen ble sendt ut til alle som hadde deltatt.

4. Gå videre

Som en fortsettelse valgte elevene selv to til tre energiformer de skulle fordype seg i. De formulerte forskningsspørsmål og planla arbeidet. De evaluerte kildene de brukte og dokumenterte egen forskningsprosess. Perspektiver og implikasjoner ved de valgte energiformene ble utforsket og presentert ved å skrive essays.

Dette skoleprosjektet er en suksesshistorie fordi elevene klarte å påpeke det store potensialet for energisparing som følger når hver enkelt gjør noen enkle grep i hverdagen. De viste at summen av mange små bidrag blir en stor besparelse. Gjennom et godt samarbeid med en ekstern partner, Ducky, fikk de tilgang til både kunnskap og verktøy. De skaffet seg ekstern kompetanse tidlig for å bygge opp sin egen kunnskap og de klarte å engasjere lokalsamfunnet til å delta. Deretter ga de kunnskap tilbake til deltakerne, slik at deres SCP kan ha effekt utover de to ukene konkurransen varte. Gjennom arbeidet i sluttfasen bygget de ytterligere kunnskap om energi og energikilder og om gjennomføring av forskningsprosjekter.

Trondheim International School – skoleprosjekt på 9.trinn om energisparing

Prosjektet er også publisert på Facebook

Trondheim International School, 9.trinn, skoleåret 2021/2022

Elevene på 9.trinn ved Trondheim International School (THIS) initierte en kampanje om avfallsreduksjon og klimaavtrykk skoleåret 2021/2022, som en del av MOST-prosjektet. Denne spill-lignende kampanjen hadde som mål å se hvordan man kan minimere avfall og redusere unødvendig forbruk på en leken og meningsfull måte. Elevene fra Middle Years Programme (MYP 9) har som mål å få bedre kunnskap om avfall og observere hvordan enkeltpersoner kan utgjøre en forskjell når de samarbeider sammen.

Ettersom skolesamfunnsprosjektene (SCP) i MOST har som mål å styrke samarbeidet mellom elever, lærere, samfunnsmedlemmer og andre interessenter, rekrutterte elevene lærere, foreldre og SINTEF Ocean som forskningsorganisasjon for å ta del i og konkurrere med dem i denne klimautfordringen. Rekrutteringen av SINTEF ble gjort gjennom en av foreldrene ved THIS.

Ingenting kan være morsommere enn å konkurrere i et spill med klassekamerater og lærere, ikke minst når du legger til et nytt nivå - å konkurrere med foreldre som jobber ved SINTEF Ocean sammen med forskere som jobber med innovasjon og bærekraftig bruk av havet.

Utfordringen varte i to uker, der 57 deltakere fra tre lag (eleverer, lærere og SINTEF Ocean) konkurrerte sammen ved hjelp av en Ducky-plattform gjennom logging av konkrete klimaaktiviteter basert på norske forbruksdata.

Aktivitetene inkluderte daglige klimaaktiviteter som å slå av unødvendig lys, redusere innendørs oppvarming, spise vegetarisk og resirkulere avfall. I Ducky-plattformen kunne deltakerne spore fremgangen sin med de andre lagene, sette mål og gi sanntids klimadata, med forståelige klimaoversettelser som gjør konkurransen enda mer meningsfull og gledelig.

I løpet av den to uker lange utfordringen klarte deltakerne å logge rundt 4400 klimaaktiviteter og sparte rundt 4000 kg CO2e som er så mye som 410 trær absorberer i løpet av et år. Ser vi på det større bildet, hvis alle i Norge gjorde dette, ville det tilsvare en reduksjon på 19 % i Norges totale klimagassutslipp! For en spektakulær prestasjon!

I konkurransen følte forskere fra SINTEF seg mer engasjert i miljøspørsmål, lærte noe nytt, og mente at utfordringen var en god måte å redusere utslippene på.

Hvis du lurer på hvem som er vinneren av Reduction Waste Challenge, er det alle!

Dette prosjektet er også presentert på den internasjonale nettsiden til MOST

Birralee International School, 5.trinn, skoleåret 2021/2022

Elever på 5. trinn ved Birralee International School i Trondheim utviklet et prosjekt med mål om å redusere mengden kassert tyggegummi i gatene våre, både her i Trondheim og (forhåpentligvis) i resten av verden.

Prosjektet startet med å overføre makten til studentene; lærerne utfordret dem til å finne et avfallsrelatert problem i byen og deretter utvikle et prosjekt basert på dette. Klassen bestemte at de måtte gå ut i samfunnet for å utforske disse problemene selv.

Som klasse besøkte de en rekke lokale områder for å se etter problemer. De fant problemer rundt søppel, matavfall, resirkulering, sigarettsneiper og tyggegummi. Det var litt matematikk som førte til at de satset på tyggegummi, da de fant ut at det var 16 tyggegummibiter per kvadratmeter i populære områder i Trondheim sentrum.

Når de hadde bestemt seg for oppdraget sitt, undersøkte de virkningen av tyggegummi på gatene og så nøye på problemene dette kan forårsake. Barna laget multimediepresentasjoner for å synliggjøre disse problemene og skrev til og med Haiku-dikt for å advare folk om farene.

Etter å ha identifisert problemene, var neste skritt å finne løsninger. Barna brukte internett til å undersøke virkningen av tyggegummi i andre land og hva de beste løsningene var. De fant ut at det i England var et initiativ for «Gum only»-søppelbøtter som hadde redusert tyggegummi på gatene, spart kommunene for penger, og tyggegummien som ble samlet inn hadde til og med blitt resirkulert for å lage andre gjenstander, inkludert tyggegummibeholderne. Elevene bestemte seg for å planlegge og bygge sine egne tyggegummisøppeldunker.

Når de hadde laget søppelkassene sine, laget de TV-reklamer for å promotere disse til den lokale kommunen og samfunnet for øvrig for å øke bevisstheten om problemet.

De ønsket også å formidle sitt budskap til tyggegummibedrifter og tyggegummiforbrukere, slik at de kunne utvikle alternativ tyggegummiemballasje som inneholdt advarsler og informasjon.

Elevene hadde nå en rekke ideer og produkter, men de trengte å finne en måte å dele budskapet sitt på og finne folk som kunne gjøre ideene deres til virkelighet. De tok kontakt med Trondheim kommune og avtalte et digitalt møte. Barna delte funnene sine og presenterte ideen sin for tyggegummisøppeldunker i Trondheim. Kommunen var imponert og ville vurdere forslagene.

Det neste trinnet var å fremme ideene til resten av samfunnet. De holdt åpen dag for barn på skolen og foreldre hvor de delte budskapet sitt vidt og bredt gjennom presentasjoner, spill og modeller.

De stoppet ikke der. De ønsket at budskapet skulle spre seg lenger enn til Trondheim, så de tok kontakt med Supernytt, en nasjonal nyhetskringkaster for barn. NRK bestemte seg for å ta fatt på historien, og prosjektet ble vist direkte på nasjonal TV. Du kan se den her: NRK Super – Supernytt.

Effekten av prosjektet pågår fortsatt. Elevene og lærerne tror at de har endret tankegangen til tusenvis av mennesker, og forslagene om tyggegummisøppeldunker kan ennå en dag bli en realitet. Barna var begeistret over virkningen prosjektet deres hadde og var glade for å være involvert i noe så meningsfylt.

Birralee International School – skoleprosjekt på 5.trinn om tyggegummiavfall

Birralee International School, 4.trinn, skoleåret 2022/2023

Høsten 2022 – våren 2023 jobbet 25 barn fra 4.klasse ved Birralee International School, Trondheim, Norge i omtrent seks uker med et SCP-prosjekt om energi. Gitt det overordnede temaet energi, måtte skolen finne måter å oversette temaet for å gjøre det tilgjengelig og anvendelig for små barn, siden energi er et ganske abstrakt konsept for dem. Videre, gitt prosjektrammene med å være samfunnsbasert, var det i begynnelsen ikke åpenbart hvilke autentiske problemer i fellesskapet som var relevante å løse, heller ikke hvordan engasjementet i fellesskapet kunne gjøres.

Skolen utviklet en modell for SCP-implementering, der SCP ble forankret i International Primary Curriculum (IPC) (se forklaring om IPC i lenken lenger ned). Lærerne på 4.trinn identifiserte en undervisningsenhet kalt «Full kraft!» i IPC, og med støtte fra skoleleder og naturfaglærere fra ungdomsskolen, utarbeidet de undervisningsmodulen slik at den satte fokus på «Trivsel og konsekvenser av covid». Modulen var inspirert av at barn og voksne i mye høyere grad enn vanlig ble eksponert for digitale skjermer under covid-perioden. Barn fra år 4 begynte å spørre seg selv hvordan for mye skjermtid vil påvirke helsen vår? De valgte å fokusere sin SCP på temaet BLÅTT LYS. Barna undersøkte ulike aspekter ved blått lys, for eksempel "Hva er blått lys?", "Hvor mye blir folk utsatt for blått lys?" "Hvilke risikoer kan blått lys ha for folks helse og velvære?" og "Hvordan kan vi forhindre helsefare forårsaket av blått lys?". En elev forklarte: "Blått lys er et lys som kommer ut av skjermen". Her så de sammenhengen mellom blått lys, energi og den potensielle helsefaren det kan medføre.

Skolen samarbeidet med lokalsamfunnet ved å oppmuntre elevene til å gjennomføre undersøkelser med familier, venner, alle lærere ved skolen osv. om deres daglige vane med bruk av elektroniske enheter, for eksempel å spørre om gjennomsnittlig daglig skjermtid. Basert på undersøkelsesdataene gjorde elevene statistiske analyser, de fant blant annet at 43 % av voksenarbeidet krever bruk av nettbrett eller datamaskiner, og nesten 70 % av informantene opplever en slags belastning på øynene. Elevene forsket også på potensielle problemer blått lys kan forårsake, spesielt for barn, og fant ut at blått lys kan «ødelegge søvnmønsteret, påvirke øynene, til en viss grad skade hjernen og påvirke den mentale helsen» (Elevpresentasjon). De konkluderte med at det måtte iverksettes tiltak for å hjelpe folk med å forhindre ytterligere helsefare forårsaket av blått lys.

Klassen ble delt inn i grupper som jobbet med å finne løsninger på de ulike problemene. Noen grupper jobbet med løsninger på blått lys som skader øynene deres; de undersøkte fakta om blått lys og laget informative plakater mens en annen gruppe laget falske modeller av blålysfiltre som briller og visirer. Filtrene hadde størrelse som en mobiltelefon, en bærbar skjerm, en stasjonær skjerm og briller, så de måtte gjøre målinger av disse enhetene. De skrev også brev til skoleledelsen for å be om blålysfiltre til skolens enheter. Elevene anbefalte skolen å investere i blålysfiltre.

Andre grupper jobbet med å lage elektriske kretser, laget kampanjevideoer, laget spill/quizer (Kahoot), gjorde forespørsler om elektrisk energi, som fordeler og ulemper ved ulike typer kraftverk (vannkraft, kjernekraft, solenergi, etc.) og laget modeller fra resirkulerte materialer.

Skoleprosjektet tillot dem også å jobbe tverrfaglig, og kombinere vitenskap (for eksempel å lære om blått lys, kraftverk, elektriske kretser) med engelsk språk (for eksempel ved å skrive brev og lage presentasjoner), design og teknologi (ved å lage modeller) og matematikk (jf. målinger & beregning for å lage modeller og statistisk analyse). I tillegg utviklet barna sine ferdigheter, som kommunikasjon, teamarbeid, empati, tidsstyring, problemløsning.
Det potensielle resultatet av SCP-ene var å spre bevissthet til folk om faren som blått lys kan gjøre, spesielt for små barn, og oppmuntring til skoleadministrasjonen om å investere i blålysfiltre for bruk på skolens enheter.

Elevene formidlet arbeidet på en utstilling ved NTNU. I tillegg arrangerte skolen et Exit Point, hvor elevene laget utstillinger av arbeidet sitt og formidlet resultatene til foreldre og til andre elever på skolen.

Hvorfor er denne SCP eksemplarisk?

Denne SCP regnes som eksemplarisk fordi den adresserte ekte, autentiske problemer i samfunnet, der folk i alle aldre (fra små barn til voksne) ser ut til å øke skjermtiden foran elektroniske enheter i hverdagen. Denne SCP er også eksemplarisk fordi den gir en ny, original innfallsvinkel for å løse problemer med energi – det vil si ved å koble den til helseproblemet. I tillegg, ved å jobbe med SCP, får de små barna kunnskap og lærer seg ferdigheter som er viktige for deres fremtid. Siden de nå er klar over effekten av blått lys på helsen, vil det forhåpentligvis hjelpe dem til å bli selvregulerte og ta kloke avgjørelser angående skjermtiden.

Når det gjelder faglig utvikling, synes skolelederen at dette prosjektet har gjort at lærerne har fått enorm kunnskap: «Jeg tror dette prosjektet fikk lærerne til å tenke mye dypere. De måtte tenke på måter å gjøre stoffet tilgjengelig på, tenke på hvordan de kan gjøre det til fellesskapsbasert, og deretter sjekke emnet også» (skolelederintervju)

Foreldrene så også ut til å være entusiastiske over at barna deres var involvert i SCP. Her er noen kommentarer fra en forelder:
"Vi likte MOST-prosjektet og interaksjonene det ga rundt blålyset og det dekket emner både hjemme og på skolen, samt mulighetene for elevene til å utvikle forskningsferdighetene sine" (foreldreundersøkelse)

"Hovedeffekten var å legge til rette for forskning på det gitte temaet hjemme og på skolen, oppmuntre til å forme spørsmål og forme dem i spørreskjemaet, lære mer om å analysere data, få ytterligere ferdigheter i å presentere og generell økt bevissthet" (foreldreundersøkelse)

Linker

IPC

Thora Storm videregående skole, Vg2 (Science-klassen), skoleåret 2021/2022

Plastemballasje har flere liv enn en katt! Den kan resirkuleres ti ganger. Altså så lenge det ikke havner i det generelle avfallet før det kommer så langt. Derfor er det svært viktig at mest mulig av plasten sorteres ut og får nytt liv (TRV)

Prosjektdeltakere

• Elever og lærere fra Thora Storm videregående skole, Trondheim
• Representanter for det lokale renovasjonsselskapet (Trondheim Renholdsverk, TRV)
• Innbyggere i nærheten av skolen

Sammendrag

Trondheim Renholdsverk (TRV) tilbyr avfallsinnsamling, deponering og gjenvinningstjenester for alle private husholdninger i Trondheim kommune. I Trondheim er det fem hovedseksjoner med avfall; restavfall, papir & papp, plastemballasje, farlig avfall og glass/metall. Målet til TRV er å sikre at ulike råvarer gjenbrukes mest mulig og på best mulig måte. Det som kan resirkuleres skal resirkuleres. I tillegg jobber de for å minimere mengden avfall, og for å redusere utslipp. Deres avfallsanalyser viser at en tredjedel av det vi kaster i restavfallet kunne vært spist, gjenbrukt eller forhåndssortert. Glass- og metallemballasje kan leve evig, men for at de skal bli nye produkter må vi sortere dem. Plastemballasje kan gjenvinnes ti ganger, så det er viktig at det ikke havner i restavfallet. Vi resirkulerer mer plast enn før, men fortsatt returneres bare 31 % av plasten i Trondheim, så vi har fortsatt en lang vei å gå.

Elevene fikk tilgang til en analyse av husholdningsavfall (plukkanalyse). På bakgrunn av dette ble de utfordret til å finne en løsning for hvordan vi kan øke gjenvinningsgraden i Trondheim.

Prosjektet ble arrangert som en innovasjonscamp på 2 dager. En representant fra TRV besøkte skolen og presenterte sine lokale avfallsproblemer knyttet til restavfall, plastemballasje og glass/metall. Oppstarten fant sted i et stort auditorium med rektor og lærere til stede. Elevene jobbet i grupper på fire eller fem med en av de presenterte utfordringene. De stod fritt til å velge type avfall og ble oppfordret til å finne en løsning på hvordan de kunne redusere mengden av deres utvalgte avfallstype. Noen grupper gjorde intervjuer med innbyggere i nærheten. TRV var tilgjengelig for spørsmål under arbeidet. På slutten av dag to presenterte hver elevgruppe sin løsning i skolens amfi, enten som video, plakat eller digital presentasjon, og to representanter fra TRV fungerte som dommerpanel.

Studentløsninger besto av blant annet en panteordning for plast, glass og metall, for å unngå eller redusere resirkulerbar emballasje i vanlig avfall. De foreslo også informasjonskampanjer, bedre merking av emballasje og bedre informasjon om hvor man finner returpunkter, for eksempel integrering i nettbaserte kart.

Som uttalt av en av lærerne: «Jeg tror elevene kom med gode løsninger, til og med nye ideer og ting som vi heller ikke hadde tenkt på selv. Det jeg er mest fornøyd med er representanten fra TRV som stilte veldig gode spørsmål, og det at det var en nytteverdi i prosjektet er veldig, veldig bra. At det faktisk kan brukes til noe”.

Når vi snakket om studentløsninger og produkter, uttrykte TRV-representanten sin takknemlighet: «De har gitt oss et produkt. En flott produksjon, som i seg selv har en verdi for oss! Det kan faktisk brukes til noe”.

Elevene følte de ble mer bevisste etter prosjektet, f.eks. «Jeg sorterer i hvert fall plastavfallet mitt bedre nå», og satte pris på måten å jobbe på: «Det er litt spennende fordi det er litt annerledes enn den vanlige skolehverdagen, ikke sant».