«tverr-» / «tvers» / «på tvers» (et utvalg av betydninger henta fra naob.no):

1. i retning, (mer eller mindre) loddrett på lengderetningen, tverrsnitt
2. overfor
3. mellom 
4. overført: som gjelder eller omfatter flere felt, enheter, fagområder, disipliner e.l.
5. gjennom; «[vårt mål er å] gå tversigennem, og undersøge det ukjendte polarhav» (Fridtjof Nansen, Fram over Polhavet, 1897)
6. på langs og på tvers; i alle retninger
7. overført: ubeleilig; til hinder, forkjært – «der er kommet noget på tvers imellom dem» (Henrik Ibsen, Vildanden, 1884); på tvers av alle regler | mot alle regler
8. overført: vrang, tverr – «mens hun levede, var hun [kjerringa mot strømmen] saa rent paatværs» (P.Chr. Asbjørnsen, Norske Folke-Eventyr, 1871)
9. sitat: «[strømmen] sætter en … tværs væk fra al fornuftig kurs» (Bernhard Folkestad, Blaa hjul, 1923)

Estetikk på tvers (E.T.) er ei forskningsgruppe som opererer og er interessert i spennet mellom tradisjon og fornyelse, kontinuitet og brudd. Vi setter i gang estetisk orienterte undervisnings-, kunst- og forskningsprosjekter på tvers av fag, på tvers av fagfelt, på tvers av uttrykk, på tvers av institusjoner, på tvers av språk. Vi forsker i spennet mellom filosofisk-estetiske perspektiver, kunstbasert forskning, skrivedidaktikk, estetiske uttrykk og arbeidsmåter, litteratur- og musikkvitenskap, improvisasjon og performativitet, intermedialitet og teknologiske perspektiver, flerspråklighet og transspråking, musikkdidaktikk og -teknologi, ungdomsperspektiver og ungdomskultur.

E.T. studerer transmediale og tverrestetiske kunstuttrykk fra vår digitale samtid, barne- og ungdomskulturen og kulturfeltet for øvrig, i relasjon til norsk- og musikkfaglige og -didaktiske tematikker om tekstforståelse og -kompetanse, musikkproduksjon og -teknologi, hermeneutikk, estetisk undervisning og arbeidsformer osv.

Pågående prosjekter

• Lydrik(k)

Publisert forskning med utgangspunkt i Estetikk på tvers

Kjelaas, I. & Dagsland, S. (2023). Aisha trer fram som skriver. Kreativ, transspråklig skriving for nyankomne elever. I K. Kverndokken & J.O. Bakke (red.), 101 skrivegrep - em teoretisk og praktisk skrivedidaktikk.

«Raplyrikk i norskfaget. Samtale med Even I. Diesen og Sindre Dagsland» (podcast: Litt.snakk).  

Dagsland, S., Diesen, E.I & Harstad, O. (2021). Om havfruer og havmenn: Samspillet mellom sangtekst, beat og flow i elevlåten "Rundlurt" og i morsmålsfagets sanglyrikkundervisning. I L. Jølle, A. S. Larsen, H. Otnes & L. I. Aa (red.), Morsmålfaget som fag og forskningsfelt i Norden. Universitetsforlaget.

Dagsland, Diesen og Harstad (2020): Motstand som didaktisk potensial i kreative skriveprosesser. I Norsklæreren, Vol. 44 (3)

Diesen, Dagsland og Harstad (2020): Trøblete tenåringstematikk. Rapplyrisk posisjonering og tekstkompetanse i elev- og studentproduksjoner. I Norsklæreren, Vol. 44 (4)

Harstad, Dagsland og Diesen (2020): «Lysne» som lysning. Vestlandslyrikk og eksistensielt orientert litteraturundervisning. I Norsklæreren, Vol. 44 (4)