Thomas Brandt, Mattias Bäckström mfl.

Hva skjer på kontoret? Prosjektet «Kontoret – idémiljø og minneteater» er et pilotprosjekt som skal utvikle strategier og metoder for å dokumentere betydningen av kontoret som arbeidsmiljø ved NTNU. Prosjektet er også et faglig utviklingsprosjekt til nytte for forvaltningen av NTNUs egen akademiske kulturarv.

Prosjektet setter søkelys på kontoret som fysisk rom, et «idémiljø» og «minneteater» hvor kunnskapsproduksjonen har fått ulike materielle, kognitive og sosiale uttrykk gjennom historien. Hvilken plass og betydning har kontoret hatt i vitenskapelig arbeid ved NTNU? Hvilke koblinger har eksistert mellom kontoret og brukerne? Hvordan kan denne betydningen dokumenteres, forskes på og formidles? Prosjektet har også som mål å utvikle kunnskap, metoder og strategier for å forvalte NTNUs akademiske kulturminner med kontoret som utgangspunkt.

Prosjektet er et pilotprosjekt som er finansiert gjennom NTNU Fremtidens campus, som er et forsknings- og utviklingsprogram som skal følge NTNUs arbeid med campusutvikling. Prosjektet er også støttet av NTNUs Universitetshistoriske samlinger.

Prosjektperioden er fra 1. mars 2021 til 1. april 2022 (med forbehold om endringer)

Insa Müller. Hvordan preger digitale medier vår opplevelse av tid og rom? Kan en app få oss til å erfare et historisk sted på en helt ny måte? Og er digitale formidlingsverktøy verdt å investere i? «Det medierte minnestedet» (MeMin) er et tverrfaglig forskningsprosjekt der fire forskere fra NTNU og Falstadsenteret skal utvikle ny kunnskap om historie- og kulturarvsformidling i den digitale kulturens tidsalder. Et viktig mål er å gi kunnskap som er nyttig for utviklingen av gode formidlingsverktøy på museer og minnesteder i fremtiden.

De siste årene har museer og minnesteder verden over tatt i bruk nye digitale verktøy som bruker VR- og AR-teknologi for digitalt å (re)konstruere historiske bygninger og landskaper. Ett slikt verktøy er appen «Falstad digital rekonstruksjon», som ble lansert i 2018. Appen viser hvordan Falstad så ut i 1945, da en av nazistenes største fangeleirer på norsk jord, SS Strafgefangenenlager Falstad, lå her. Den er bundet til landskapet ved hjelp av geolokasjon. Publikum inviteres slik til å bevege seg i et fysisk nåtidslandskap, mens de gjennom skjermen kan utforske et digitalt rekonstruert leirlandskap.

«Falstad digitale rekonstruksjon» er det sentrale caset for MeMin. Forskningen er forent i tre forskningsspørsmål: Hva karakteriserer «Falstad digital rekonstruksjon» som medium? Hvordan forholder brukerne seg til minnestedet gjennom «Falstad digital rekonstruksjon? På hvilke måter forholder «Falstad digital rekonstruksjon» seg til andre medier som tradisjonelt har vært brukt for å kople tid og rom i formidling på historiske steder?

MeMin finansieres av Kulturrådet, Falstadsenteret og Det humanistiske fakultet ved NTNU.
 

Jon Olav Hove and Jon Kwadwo Osei-Tutu. NTNU has for decades had a strong research tradition related to African history, especially West Africa. Together with our MA students, we explore different time periods and regions. In recent years, one particular focus area has been the memory and history of the Danish-Norwegian slave trade in West Africa, more specifically in present-day Ghana. There are several buildings and ruins from Danish-Norwegian activities during this period, such as Christiansborg/Osu Castle in the capital Accra. We are keen to find out more about this past, but also to ask questions about how these activities are and can be remembered today, both in Norway and in Ghana.  We have also cooperated with archaeologists from NTNU and the University of Ghana in the project OSUPRO, in which we participated in a geophysical exploration of the area surrounding Christiansborg. 

Aud Mikkelsen Tretvik. Føremålet  med prosjektet er å finne ut meir om kven dei frivillige på kulturvernsektoren er, kva dei bidrar med og kva som er motivasjon og vilkår for å engasjere seg som frivillig. Både frivillig arbeid som blir gjort i musea sine veneforeningar og arbeid som blir nedlagt i historielagsregi, blir undersøkt.

Generelt veit vi at den frivillige innsatsen på kulturvernsektoren er omfattande og av stor betyding, men vi veit for lite konkret om aktørane og aktivitetane på feltet. Kulturrådet har framheva behovet for å styrke kunnskapen om det frivillige kulturvernarbeidet i Noreg, og dette prosjektet søker å bidra til det. Tre norske regionar blir undersøkt meir inngåande: Gudbrandsdalen, Rogaland og Trøndelag.

Resultata av prosjektet er planlagt publisert i ein artikkel i tidsskriftet Heimen.