Historie
Instituttet har aktive forskermiljøer innen både eldre og moderne historie.
Eldre historie (fram til ca. 1750)
Faggruppa dekker forsking fra antikken til tidlig nytid. Gjennomgående ligger tyngdepunktene på forskjellige aspekter av politisk historie og sosialhistorie. Kvinnehistorie er et forskningsfelt for store deler av perioden. Samarbeid og forskningsnettverk med miljøer i Norge og ellers i Europa er en viktig del av forskningsaktiviteten.
For tidlig middelalder dreier det seg om politisk historie med vekt på det middelhavsområdet, Midtøsten og Sentral-Asia. Det senromerske riket, Bysants og post-romerske stater, samt utviklingen av tidlig islam er viktige felt. Etnisitet og etnisitetsdannelse er et viktig tema for perioden. Det forskes også på Norden i europeisk kontekst i merovinger- og vikingtid. For høy- og senmiddelalder dreier det seg om politisk historie med vekt på blant annet eliter, identiteter, kommunikasjon og ritualer, statsbygging og institusjonell historie, samt skriftlig politisk kommunikasjon spesielt og skriftkultur generelt. Et geografisk tyngdepunkt ligger i det nordiske, inkludert de norske skattlandene. Et annet aspekt av den politiske historien er liturgisk musikk og annen musikk i sosio-politisk kontekst, samt helgenkult i liturgisk og politisk sammenheng. Et forskningsfelt er også økonomisk historie med hovedvekt på Norden, hvor kvinnehistorie er en viktig komponent.
For tidlig nytid dreier det seg om politisk historie med vekt på sosiale grupper som politiske aktører, både på elite- og allmuenivå. Det er også et tyngdepunkt på arbeidslivshistorie og økonomisk historie, med globalhistorie som en viktig komponent. I likhet med middelalderperioden forskes det også her på musikk i sosio-politisk kontekst. Tidligmoderne kunnskapshistorie er også et forskningsfelt.
Moderne historie (etter ca. 1750)
Faggruppen for moderne historie tar for seg moderne historie (etter 1750) fra en rekke historiefaglige perspektiver. Gruppen har tung kompetanse på feltene politisk historie, sosialhistorie, kulturhistorie, kolonihistorie, teknologihistorie, idéhistorie, globalhistorie og kjønnshistorie. Forskningen dekker norsk, skandinavisk og europeisk historie, samt Afrika, Asia, Karibia, USA og Midtøstens historie.
Faggruppen forsker blant annet på demokratiets moderne historie; demokrati og rettsstat; kolonisering, imperialisme og avkolonisering; urfolks historie; teknologi- og vitenskapshistorie; miljø- og naturressurshistore; politiske og sosiale ideers historie; historie fra neden, bondebevegelser og subaltern voices; migrasjon, arbeid og forbruk; kvinne- og kjønnshistorie; slaveri og Danmark-Norges kolonihistorie; apartheid og Sør-Afrika; kulturarv og kulturelle institusjoner; europeisk integrering; internasjonale organisasjoner; diplomatisk historie; globalisering, og annet. Faggruppen i moderne historie samarbeider med faggruppene i eldre historie og europastudier.
I menyen til venstre kan du lese mer om instituttets aktive forskergrupper i historie; under kan du se et utvalg av forskningsprosjekter.
Pågående forskning
Eliane Vogel-Polsky var en belgisk advokat som på 1970-tallet brakte flere arbeidsrettssaker inn for EF-domstolen. Resultatet ble at Domstolen slo fast at Roma-traktaten ga individuelle rettigheter som skulle respekteres, av EFs medlemsland og i arbeidslivet. Dommene i Defrenne regnes i dag som milepæler i EU-retten, og Eliane Vogel-Polsky løftes stadig oftere frem som en helt sentral aktør i utviklingen av et sosialt Europa.
Viktoriya Fedorchak. This is an ongoing work that concentrates on the traditional role of air power – control of the air and its modern implementation in different operational settings, national practice and conceptualization of future warfare in various scenarios.
The recent publication within this framework is the article ‘Ireland in the Contemporary Strategic Environment: The Case in Favour of Air Policing’ , published December 3, 2020 in the Defence Forces Review 2020. The geopolitical location of Ireland between two NATO members poses additional challenges to its security today. This tendency is best illustrated by the regular penetration of Irish-controlled airspace by Russian fighters and bombers. This article discusses the current challenges of protecting the national airspace and the crucial importance of air policing in ensuring the security of Ireland.
Lise Rye, Carine S. Germond og Pieter de Wilde. 'The Norwegian model in perspective’ er et treårig prosjekt finansiert av EUs Erasmus+ program. Prosjektet undersøker ulike former for tilknytning til EU med særlig fokus på opprinnelse, omfang og demokratiske konsekvenser. Les mer her: https://www.ntnu.edu/differentiated-integration
Det finnes ikke én historie om EU. Spørsmålet om hvordan og hvorfor EU-samarbeidet har utviklet seg vil gi ulike svar, avhengig av hvem du spør, og hvilket perspektiv de legger an. For noen er det et økonomisk samarbeid som har gått for langt, for andre er det et solidaritetsprosjekt som kommer til kort. Det er håpet om en bedre fremtid, og en fullkommen fiasko, alt til samme tid. Vi vet ikke hvilken vei EU vil ta i fremtiden. I en tid hvor krisene står i kø, både utenfor samarbeidet og på innsiden, vet vi ikke en gang om det vil finnes et EU i fremtiden. Men, med mer kunnskap om EUs mange sider, har vi i det minste et bedre grunnlag for å vurdere hvorvidt vi vil investere i dette samarbeidet eller ikke. Dette bokprosjektet identifiserer og diskuterer noen av de sentrale dimensjonene ved EU-samarbeidet slik de har utviklet seg over tid. Den er et bidrag til diskusjonen om hva EU er og hvordan dette samarbeidet kan forklares, og – forhåpentligvis – et grunnlag for videre diskusjon om verdien av forpliktende internasjonalt samarbeid.
Thomas Brandt, Mattias Bäckström mfl.
Hva skjer på kontoret? Prosjektet «Kontoret – idémiljø og minneteater» er et pilotprosjekt som skal utvikle strategier og metoder for å dokumentere betydningen av kontoret som arbeidsmiljø ved NTNU. Prosjektet er også et faglig utviklingsprosjekt til nytte for forvaltningen av NTNUs egen akademiske kulturarv.
Prosjektet setter søkelys på kontoret som fysisk rom, et «idémiljø» og «minneteater» hvor kunnskapsproduksjonen har fått ulike materielle, kognitive og sosiale uttrykk gjennom historien. Hvilken plass og betydning har kontoret hatt i vitenskapelig arbeid ved NTNU? Hvilke koblinger har eksistert mellom kontoret og brukerne? Hvordan kan denne betydningen dokumenteres, forskes på og formidles? Prosjektet har også som mål å utvikle kunnskap, metoder og strategier for å forvalte NTNUs akademiske kulturminner med kontoret som utgangspunkt.
Prosjektet er et pilotprosjekt som er finansiert gjennom NTNU Fremtidens campus, som er et forsknings- og utviklingsprogram som skal følge NTNUs arbeid med campusutvikling. Prosjektet er også støttet av NTNUs Universitetshistoriske samlinger.
Prosjektperioden er fra 1. mars 2021 til 1. april 2022 (med forbehold om endringer)
Prosjektet dreier seg om politisk kommunikasjon og skriftlighet i Norge i perioden ca. 1300-1660. Én arbeidshypotese er at skriftlighet – både pragmatisk og reell – bidrar til å begrense det politiske handlingsrommet for både undersåtter og styrende, og at denne prosessen slik sett både bidrar til en økt reell innflytelse for allmuen, og en effektiviserings- og legitimeringseffekt for øvrigheten. En annen hypotese er at denne økte pragmatiske skriftligheten bidrar til både vertikal og horisontal kommunikasjon, altså at den også bidrar til å forme lokalsamfunn klarere som politiske aktører. Målet med prosjektet er å skrive en monografi med tanke på internasjonal utgivelse. I tillegg foreligger/er det under produksjon og planlegging flere artikler knyttet til prosjektet.
Prosjektet er en oversettelse av Hirdloven fra norrønt til fransk. Loven er fra 1274-77 og regulerte hirdmennenes forhold mellom seg og med kongen.
Prosjektet er ledet av førsteamanuensis David Bregaint og professor emeritus Jan Ragnar Hagland. I tillegg til lovteksten er det innledende essay skrevet av David Bregaint.
Erik Opsahl. Magnus Lagabøtes landslov 750 år i 2024.
Landsloven av 1274 var en av de første landslovene i Europa. Loven ble styrende i Norge i 400 år, og dannet et rettslig fellesgrunnlag for det norske samfunnet. Landsloven kom til å bli et samlende symbol for Norge gjennom skiftende politiske unioner. Forskningen rundt loven og dens betydning i vid forstand har pågått i flere år etter initiativ av Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo. I 2021/2022 har prosjektet fått plass ved CAS (Centre for Advanced Study) i Oslo der Jørn Øyrehagen Sunde og Erik Opsahl er prosjektledere og Magne Njåstad deltar.
Erik Opsahl. MEDHEAL600. Er et tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd som undersøker helsetilstand og levevilkår i Trondheim i perioden 1000-1600 der ikke minst spørsmålet om og eventuelt hvordan myndighetene utviklet over tid bevisst politikk for å bedre befolkningens leve- og helsevilkår. Prosjektet var planlagt sluttført i 2020, men fikk ett års forlengelse på grunn av koronapandemien.
Jon Olav Hove and Jon Kwadwo Osei-Tutu. NTNU has for decades had a strong research tradition related to African history, especially West Africa. Together with our MA students, we explore different time periods and regions. In recent years, one particular focus area has been the memory and history of the Danish-Norwegian slave trade in West Africa, more specifically in present-day Ghana. There are several buildings and ruins from Danish-Norwegian activities during this period, such as Christiansborg/Osu Castle in the capital Accra. We are keen to find out more about this past, but also to ask questions about how these activities are and can be remembered today, both in Norway and in Ghana. We have also cooperated with archaeologists from NTNU and the University of Ghana in the project OSUPRO, in which we participated in a geophysical exploration of the area surrounding Christiansborg.
Randi Bjørshol Wærdahl (coordinator).
Nexus Nidaros is a multidisciplinary research group originating in the local research community in Trondheim, involving scholars with a special interest in Nidaros archbishopric and church province.
The initiative is a long-term commitment designed to reach our chief objective: to acquire a better understanding of the transitions and traditions infusing the relationship between church and society from the Viking Age Christianization to the present day use of religious aspects from the Middle Ages.
We host conferences, seminars and workshops, edit books, initiate research projects and research groups, and provide a meeting place for local scholars.
Erik Opsahl. Et samarbeidsprosjekt mellom Henrik Ågren, Uppsala universitet, Lars Bisgaard, Syddansk Universitet, Magne Njåstad og Erik Opsahl der vi undersøker og sammenlikner hvordan historieskrivingen i de nordiske protestantiske statene etter reformasjonen behandlet de nasjonale helgenkongene inn i landenes historie.
Lise Rye. I denne boken undersøker jeg norsk europapolitikk over tid, fra krigstidas planer for nordisk union til dagens EØS-tilknytning. Hvordan endte nei-landet Norge opp som EUs mest integrerte ikke-medlem? Hvorfor gir ikke EØS-avtalen politisk medbestemmelse? Hva var det egentlig som skjedde i forholdet mellom Norge og EU mellom de to folkeavstemningene? Boken gir ny kunnskap om den aktive europapolitikken, opprettelsen av EØS, norsk europadebatt, EFTA, og om forholdet mellom økonomisk og politisk integrasjon.
Pieter De Vilde, Lise Rye, Anna Gora og Kristine Graneng. RECONNECT er et Horisont 2020-finansiert prosjekt som søker å bygge bro over avstanden mellom unionen og dens innbyggere. Prosjektet undersøker mer konkret oppfatninger av demokrati og rettsstat slik de kommer til uttrykk i Europa i dag. Hvordan kan vi forstå og forklare innbyggernes forståelser av disse prinsippene, og i hvilken grad samsvarer de med EU-systemets egen tolkning og praktisering? På grunnlag av denne kunnskapen er målet å skrive et nytt narrativ for Europa, som reduserer avstanden mellom innbyggernes forventninger og bekymringer på den ene siden, og EUs virkemåter og politikk på den andre.
RECONNECT ledes fra KU Leuven og bringer sammen forskere fra 18 institusjoner i 14 land.
Roman Hankeln forbereder i samarbeid med Dr. Silvan Freddi (Zentralarchiv Solothurn, Sveits) en utgave av sangene som ble framført i løpet av tidebønnene til ære av hl. Urs og Victor, skytshelgene av Solothurn i Sveits. Utgaven inneholder en innføring i den historiske konteksten til kulten av hellig Urs og Victor og alle sangene innrettet slik at de kan framføres på nytt. Utgaven kommer ut i serien HISTORIAE som publiseres i oppdrag av forskningsgruppen Cantus Planus under aegis av International Musicological Society.
György Péteri. In the frameworks of this project, Péteri discusses issues pertinent to the history of everyday and private life under Communism – the particular forms and ways in which post-1945 modernity reached the shores of Soviet Bloc societies. The empirical work (from a broad selection of Hungarian archives and contemporary publications) covers areas like consumption, mobility (the advent of private mass automobilism) and leisure (hunting and vacationing).
One of the central problems addressed is to what extent we may consider state socialism a success with regard to its ambitious attempt to offer to human kind a modern civilization, alternative to that of capitalism. In trying to answer this question, a great deal of attention is devoted to the social history of the party-state’s apparatus class (the class of salaried functionaries of the party and the state) and to the role of this class in bringing Western values and patterns of everyday into the cultures of Eastern Europe.
3ROceans (2016-2021)
The oceans are ecologically in peril and a regulatory disaster. While the problems are widely acknowledged, the governance of the sea remains inadequate to address these global and multifarious challenges. The problems are particularly acute for the area that lies beyond national borders and jurisdiction, what is typically termed the high seas and the deep ocean. The challenges related to the use and regulation of this area are fundamentally shaped and influenced by cultural conditions and perceptions.
This project seeks to chart and analyze how cultural conditions underpin the use of the oceans and to investigate the relationships between the representations, resources and regulations of the high seas and the deep oceans. We approach this through an interdisciplinary effort that links the studies of aesthetical formations with their concomitant implications for legal and regulatory development across historical time and space.
Jon Olav Hove. IHK har et tett samarbeid med historikere i Ghana, og siden 2007 har instituttet gitt ut tidsskriftet Transactions of the Historical Society of Ghana (THSG), redigert av Professor Emeritus Per Hernæs. THSG er et av de eldste historietidsskriftene i Afrika med røtter til 1950-tallet og tiden før avkoloniseringen. Det er i dag en publiseringsarena for nye og etablerte historikere fra hele verden. Tidsskriftet er sentralt for ghanesisk historie, men inneholder også artikler som fokuserer på andre deler av Vest-Afrika. For mer informasjon, se www.ghanahist.com.
Viktoriya Fedorchak. This was 2-year work on the textbook ‘Understanding Contemporary Air Power’ for teaching air power to both civilian and military audiences, culminating in the publication by Routledge, on April 22, 2020. This work is aimed to explain air power systematically, addressing its diverse roles in various types of operations: conventional (inter-state) wars, peace-support operations, and counterinsurgencies. The textbook also addresses the key factors that make successful air power: people, technologies and political will. Other topics covered in the book are the complexity of media coverage of air warfare, changing public perceptions of air power, structuring national air forces and the future of air power. One of the enduring themes discussed in the book is inter-service and cross-domain integration, emphasizing the increasingly important role of cyber and space domains in the future of network-centric warfare.
A series of follow-up presentations and lectures linked to the textbook will take place in 2021.
Forskningskoordinator
Forskningsdokumentasjon
- Publikasjoner ved institutt for historiske og klassiske studier
- Doktorgradsutdanning
- Masteroppgaver NTNU Open