AAE is an interdisciplinary research group situated at IFR. We have a joint interest in understanding agency and identity, the role of action and interaction (both at the individual and collective level) as well as embodiment. The group seeks to enable and strengthen the dialogue between the humanities and sciences, bringing together researchers in philosophy, religious studies, interdisciplinary culture studies with psychology, neuroscience, and AI. The group´s main goal is to provide a new interdisciplinary platform at NTNU, enabling members to share, discuss and advance both theoretical and empirical research on these shared topics.

Les mer om AAE

The research group in practical philosophy does research in practical philosophy in a broad sense, but with special emphasis on ethics and political philosophy.
The members of the research group have comprehensive proficiency in philosophy and interdisciplinary research. The group’s research interests include value theory, normative ethics, political philosophy, and metaethics, and include topics such as: Animal ethics, bioethics, corporate social responsibility, environmental philosophy, ethics of technology, feminist philosophy, medical ethics, needs, philosophy of education, republicanism, responsible research and innovation, theory of democracy, and trust.
The research group meets regularly to discuss its members’ research. We also organize a yearly workshop with presentations and discussion.

Forskningsgruppens medlemmer.

Research areas/ research interests:

Artificial intelligence is increasingly affecting human and social lives, in diverse domains. As it does so, pressing ethical and political concerns about accountability, responsibility, and power arise. These concerns are connected with, and should be informed by, basic questions about what forms of understanding, intelligence, and communication that AI systems make possible or engender. NTNU’s research group on AI, ethics, and philosophy brings together philosophers, social scientist, and technologists exploring these foundational issues about AI.

From the point of view of ethics and social studies of technology, topics of concern include the liability to bias in AI systems; their role in facilitating surveillance; how they shift the power balance among private citizens, the state, and major corporations; how they enable large-scale, systematic manipulation and deception. Questions of interest here also include the hopes that have been voiced by some for morally salutary role of AI creating so-called moral machines or fostering moral enhancement.

From the point of view of theories of computation, cognition, and communication, in theoretical computer science, cognitive science, and philosophy, questions explored include what forms of meaning, understanding, or representation that can be attributed to AI systems. This bears on the issue of what sorts of explanation or intelligibility increasingly opaque AI systems may admit of. Notably, it bears upon the extent to which such systems properly can be explained in broadly common-sense or agent-like terms, an issue that must inform what notions of accountability that have application.

Ethics/ applied ethics: Bias in algorithms; Surveillance capitalism; AI/ moral enhancement; Moral machines; Research ethics

Theoretical-philosophical: Cognition/ philosophy of mind; neuroscience/consciousness; AI/ language; systems biology; machine learning; AWS

Empirical, social science: Computerdriven public management; context-dependendence of AI systems; power balance citizen/state

Les mer om AEP

CCR is a group of researchers at NTNU working in contemporary theoretical philosophy, mainly in the analytical tradition. We have overlapping areas of interest in philosophy of mind and consciousness, metaphysics and epistemology, philosophy of language, and philosophy of science. We also discuss meta-philosophical issues (e.g. metametaphysics, experimental philosophy etc.). Our name ‘Consciousness, Cognition and Reality’ reflects a shared conception that, amidst these diverse topics and issues, a central task for theoretical philosophy remains that of elucidating how mind, in the guise of consciousness, cognition, or otherwise, relates to reality, in various senses.  

The current core group consists of faculty at the Department of Philosophy and Religious Studies, NTNU. Masters students are also very welcome to attend. In addition to providing a forum for discussion of issues within theoretical philosophy, we arrange guest lectures, assist each other in our individual writing projects, and work on collaborative project proposals.

Les mer om CCR

The research group in aesthetics and phenomenology consists of researchers and graduate students in aesthetics, phenomenology, hermeneutics, and existentialism. The aim is to develop and improve the research within these research areas at NTNU, in collaboration with national and international research partners.

Relevant research areas include, but are not limited to:

• Phenomenology versus hermeneutics as methods
• Perception and vision
• Perception, language, and art
• Historicity and experience of time
• Phenomenology in science
• Intersubjectivity and ethics
• Body and self
• Aesthetics, aisthesis and the everyday
• Aesthetics of nature
• Psychoanalysis and Enactivism

Read more about Aesthetics and Phenomenology.

We welcome researchers interested in social and political philosophy with a focus on differences in society. These differences can address class, gender, racialization, disability, sexuality, justice and equality, and global imperialism and can be presented from philosophical perspectives such as phenomenology, political theory, critical theory, critical social theory, existentialism, history of philosophy, or other related schools of thought.
The group seeks to enable and strengthen dialogue within the department, across universities, and with other fields of study working on these questions. The group’s main goal is to provide an organized framework for researchers working on feminist philosophy in a broad sense, enabling members to share, discuss and advance both theoretical and empirical research on these shared topics.

The Research Group organizes workshops, paper presentations, reading sessions and seminars. The group consists mainly of faculty at the Department of Philosophy and Religious Studies, NTNU. Masters students are also very welcome to attend. In addition to providing a forum for discussion of issues within identities of difference and oppression, we arrange guest lectures, assist each other in our individual writing projects, and work on collaborative project proposals. We collaborate with Forum for Feminist Philosophy at the Department, and the interdisciplinary NTNU Gender Hub.

Read more about FDP

The Research Group for Experimental Philosophy of Language is carrying out experimental work to shed light on issues traditionally thought of as falling under philosophy of language. The group is focusing on the theory of reference, both in developing new experimental methods to study semantic reference, as well as carrying out such experimental studies, using a range of different methods.

Core members:
Jussi Haukioja (IFR)
Jeske Toorman (IFR)
Giosuè Baggio (ISL)

Collaborators:
Jussi Jylkkä (Psychology, Åbo Akademi University, Finland)
Daniel Cohnitz (Philosophy, Utrecht University, The Netherlands)

Contact person: Jussi Haukioja (IFR)

Read more about research Group for Experimental Philosophy of Language

CONNOR (Nordic Network of Conspiracy Theories Research)

CONNOR is a network for academic research on conspiracy theories. The group seeks to develop and strengthen the interdisciplinary study of conspiracy theories with a particular focus on the historical and contemporary Nordics (countries of the Nordic Council) within the global flow of conspiracy narratives. We are broadly interested in the expressions, antecedents and consequences of conspiracy theories, as well as re-search into possible remedial activities relating to beliefs. We welcome participants from all relevant academic fields. The network is open to researchers in the Nordics who study conspiracy theories in general, and to international researchers who study conspiracy theories in or about the Nordics.
 
Current research areas

• Mapping the prevalence and predictors of conspiracy beliefs in the Nordic countries.
• The weaponization of conspiracy beliefs in mis- and disinformation ac-tivities, with special focus on Covid-19 and on the Russian war against Ukraine
• Conspiracy theories and adolescence, relating especially to how to ad-dress conspiracy theories in educational settings.
• Media and conspiracy theories

KANDIDATER FOR ÅPEN UTLYSNING FORUTSETTER AT PROSJEKTET MAN FORANKRER I DENNE GRUPPEN HAR VEILEDER OG VERTSSKAP PÅ IFR

Kontaktperson: Asbjørn Dyrendal

Konspirasjonsteorier har vist seg å avle mistillit og hat, svekke kritisk tenkning og demokratisk engasjement. De er også knyttet til sosial tilbaketrekning og svekket psykisk helse. Forskningsgruppen tar for seg hvordan konspirasjonstenkning ser ut i norsk skole og blant norsk ungdom:

• Hva er tilstanden og utfordringene i norsk grunnskole og videregående skole?
• Hva erfarer norske lærere, hva mener de selv at er skolens og læreres behov - og hva kan vi mest effektivt gjøre?
• Hvordan tenker de unge selv?
• Hva er status i læreplaner og lærebøker?

Gruppen arbeider blant annet med å utvikle og teste effekten konkrete didaktiske strategier for ungdoms- og videregående skole. Vi deltar i det europeiske nettverkssamarbeidet «Conspiracy theories and children».

Dette er en tverrfakultær gruppe med medlemmer både fra IFR/HF, ILU/SU med mer.

KANDIDATER FOR ÅPEN UTLYSNING FORUTSETTER AT PROSJEKTET MAN FORANKRER I DENNE GRUPPEN HAR VEILEDER OG VERTSSKAP PÅ IFR.

Kontaktperson: Asbjørn Dyrendal

Les mer om KONSPISK: Konspirasjonstenkning, skole og ungdom

Prosjektet ønsker å avdekke hva som kreves for at større tverrfaglige prosjekter som arbeider med utforskning av teknologi som læringsverktøy og instituttorienterte initiativ kan bli implementert i læringspraksiser på campus. Konkretisert vil prosjektet benytte bruk av lavkostnads VR som kasus, der de vil se på hvordan VR-teknologi som mangfoldiggjørende læringsform kan tas fra test til implementering. De vil undersøke hvordan man kan dra nytte av aktive samarbeid mellom teknologi, realfag og HumSam-miljøene når det kommer til teknologiskstøttet undervisning. Dette vil eksemplifiseres ved bruk av VR. Prosjektet vil analysere planverket og strategiske satsningsdokumenter ved tilhørende institutt og fakultet. Ved å sammenligne gjennomføring av prosjektene, implementering i undervisning, samt sammenligne barrierer og suksessfaktorer for gjennomføring av prosjekter, skal de avdekke hva fremtidens campus trenger for å få maksimalt utbytte av prosjekter og lokale initiativ. Resultatene fra prosjektet vil kunne gi et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til en innsikt i hvordan fremtidens campus kan organiseres (som for eksempel fellesarealer tilrettelagt for bruk av ulike digitale verktøy, prioritering av ressurser, opplæring av studentansatte eller lignende), for å oppnå tverrfaglig samarbeid og implementering. (https://www.ntnu.no/fremtidenscampus/prosjektene)

I dette arbeidet samarbeider vi tett med geografi, i tillegg til av vi samarbeider nært med geografi gjennom VR Learn-prosjektet som også arkeologi er partnere i (https://www.ntnu.no/geografi/vr-learn). Her er en publikasjon under utvikling – plan for ferdigstilling av antologi er januar 2024.

I forlengelsen av dette samarbeidet er vi også godt synlige i EMERGE, og bidrar aktivt i denne gruppen – her samskriver vi også rapport (som kommer straks) og en publikasjon er under arbeid: https://www.emergecentre.no/tjenester/

Kontaktpersoner for gruppen ved IHK: Heidrun Stebergløkken og Martin Callanan

Gruppen møtes ca. en gang i måneden

The Environmental Archaeology research group seeks to enhance the knowledge of human animal interactions throughout prehistory and early history, taking a point of departure in the unique collections housed at the NTNU University Museum and bringing together an interdisciplinary node of expertise. The group wishes to advance research on thematic areas, such as:

​​​•    climatic change and environmental variability in spatial and temporal contexts
•    cultural resilience, adaptations, and transformations in changing environments
•    environmental impacts on human societies and animals  
•    human and animal transformations to domesticated lifestyles   
•    resource management and the role of outfield resources in a long-time-perspective
•    foodway dichotomies of rural and urban medieval life   
•    climatic and environmental impact of cultural monuments and sites  

The group explores epistemological and ontological pathways to understand issues of core importance to studying ecological questions of the past such as deep time, adaptability, and resilience.  

Projects and research questions are approached by way of multidisciplinary and/or multiproxy studies, employing methods such as: 14C dating, stable isotope analysis, palaeo-genomics, RNA, proteomics (including ZooMS\peptide fingerprinting), osteology, trace analysis and distribution of raw materials, pXRF with different materials at hand: archaeological sites, features and artifacts, human and animal bones, macro- and microfossil and other sediment analyses.

Contacts at IHK: Martin Callanan; Marek E. Jasinski; Heidrun Stebergløkken; Ingrid Ystgaard.

IAK: James Barrett; Hein Bjartmann Bjerck; Heidi Mjelva Breivik; Axel Christophersen; Merete Moe Henriksen; Torkel Johansen; Birgitte Skar. NLD: Bente Philippsen; Martin Seiler; Helene Svarva. INH: Mike Martin; Sarah Martin  Postdocs: Danni Buss; Katrien Dierickx; Mohsen Falahati Anbaran ; Youri van den Hurk. PhD students: Eleni Diamanti; Monica Nordanger Enehaug; Skule Spjelkavik; Lisa Mariann Strand; Elisabeth Forrestad Swensen.

The group has monthly meetings.

Gruppen består av ansatte på IAK og IHK (kjerne-team): Birgitte Skar, Geir Grønnesby, Heidi M. Breivik, Heidrun Stebergløkken, Hein B. Bjerck, Jon Anders Risvaag, Merete M. Henriksen, Silje E. Fretheim, Skule O.S. Spjelkavik (Ph.D).
Vi ønsker å knytte til oss fagpersoner fra samling og ytre forvaltning, samt interesserte ressurspersoner fra fylkeskommunene (Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland). Det er også ønskelig å opprette samarbeid med forskningsmiljøer/grupper fra universiteter i de andre landsdelene.  

Fagområde/spørsmål som forskergruppen vil arbeide med:
Gruppen er nyoppstartet, og er bygget rundt de kronologiske periodene steinalder (9500-1700 f.Kr.) og bronsealder (1700-500 f.Kr.), og søker å belyse tematikk innenfor og på tvers av disse tidsblokkene. Perioden spenner over 9000 år, hvor det foregår store omveltninger av rituell, sosial, politisk og økonomisk karakter, og de landskapsmessige og klimatiske forutsetninger for bosetning og ressursutnyttelse endres. Kulturminner fra eldre steinalder i regionen omfatter først og fremst spor etter bosetning. Mot slutten av fasen kommer også bergkunst inn som en kategori. Gjennom forvaltnings- og forskningsprosjekter har vi mye kunnskap om sosiale strukturer, mobilitet og bosetning, samt landskaps- og ressursbruk i denne delen av steinalderen. For bronsealder består mye av kildegrunnlaget av gravminner, bergkunst og depotfunn, mens sporene etter bosetning er mer fragmenterte og spredte. Dette har ført til et forskningsfokus på rituell praksis, i tillegg til kontaktnett og politiske og sosiale strukturer. Det neolittiske materialet i Midt-Norge er i mindre grad forsket på. I de siste tiårene er det samlet inn, gravet fram og dokumentert mye arkeologisk materiale fra denne perioden, både boplasser, bergkunst, graver og fossile åkerlandskap. Neolitikum er også perioden der den mest omfattende samfunnsendringen vi kjenner til skjer: introduksjon av jordbruket. Endringen er åpenbart ikke kun av økonomisk art, men har hatt stor innvirkning på alle aspekter av samfunn og kultur. Samtidig ser vi fortsatt spor etter mer rendyrket fangstkultur i det samme tidsrommet. Økt regionalisering i yngre steinalder manifesterer seg i det arkeologiske materialet gjennom ulikheter i råstoffbruk, teknologiske og morfologiske uttrykk i redskaper, og bergkunst, hus og boplasstyper. I denne fasen blir Midt-Norge i økende grad møtested mellom ulike tradisjoner og kunnskapssystemer, og ser ut til å tre fram med et større regionalt særpreg enn tidligere, uten at dette ennå er systematisk kartlagt.  

Et forskningsfokus på neolitikum vil kunne utvide perspektivene våre på periodene både før og etter: kunnskapen om bosetning og ressursbruk/økonomi vil kunne følges oppover i tid fra eldre steinalder, og problemstillinger relatert til rituelle og sosiale praksiser kan trekkes bakover i tid. Slik kan to litt ulike forskningstradisjoner berike hverandre, samtidig som de virkelig lange linjene i forhistorien får tre fram i lyset. Forskningsgruppen har en nyoppstartet Ph.d.-kandidat som jobber med mobilitet og landskapsbruk med utgangspunkt i steinteknologi og råstoffbruk inn mot neolitikum. Det jobbes nå med å planlegge Steinalderkonferansen 2024, som skal arrangeres i Trondheim. Dette er et samarbeid mellom forskere fra IHK og IAK.

Gruppen møtes ca. en gang i måneden.

Kontaktperson ved IHK: Heidrun Stebergløkken

Forskningsgruppen forsker på politisk kultur og petisjonskultur i tidlig nytid og moderne tid. Gruppen samarbeider med andre universitet om både fremtidige forskningsprosjekt, undervisning og seminarrekker om petisjonskultur i tidlig nytid og moderne tid.

Medlemmer: Anne Engelst Nørgaard og Magne Njåstad.

Description and aims:
The Global Europe Research Group encompasses senior and junior academics researching and teaching on modern and contemporary Europe in a global context. The group aims to foster a regular and cross-disciplinary research environment for modernists and political scientists based at IHK but also for those academic outside IHK with strong teaching/research links with us here.

The Global Europe Research Group’s objectives are to:
-    Foster monthly research dialogue among its members,
-    Develop (internal and external) synergies for research/teaching funding applications/collaboration in the near future (e.g. DIKU, Jean Monnet Actions, Marie Sklodowska-Curie Actions),
-    Provide an intellectual home for PhD candidates to present their research and gain from constructive feedback,
-    Explore Europe (and its historical and contemporary relations with the wider world) through different disciplinary lenses from the 19th century through to the present day.

Initial group membership:
Jennifer Baumann, PhD researcher, IHK
Anna Brigevich, Associate Professor, IHK
Steffi de Jong, Associate Professor, IHK
Madalina Dobrescu, Research Fellow, IHK (REDEMOS)
Michael Geary, Professor, IHK (co-lead)
Carine Germond, Professor, IHK (co-lead)
Kristine Graneng, PhD researcher, IHK
Valentin Lutumbe, PhD Researcher, IHK (REDEMOS)
Monica Miscali, Associate Professor, IHK
Lise Rye, Professor, IHK
Tobias Schumacher, Professor, IHK
Zane Síme, (affiliated) PhD researcher, IHK
Elisabeth Stennes Skaar, PhD researcher, IHK
Synnøve Stølen, PhD researcher, IHK
Ragnar Wieland, Postdoctoral fellow, IHK (REDEMOS)

Jointly agreed collaboration with the ISL-based ‘Anglophone Political Cultures Research Group’, co-led by Gary Love, Professor, ISL and Astrid Rash, Associate Professor, ISL. The collaboration between the two groups will entail, for example, reciprocal invitation to the groups’ research seminar to discuss issues in modern history and politics, joint research activity. This will enable the two groups’ members to increase connections, grow our local networks, exploit new opportunities as they arise, and facilitate graduate and post-graduate students’ access to expertise in both groups,.

External members: Assem Dandashly, Maastricht University (co-supervisor S. Stølen); Christos Kourtelis, Loughborough University (from summer 2023 Athens University).

The group membership is open and may be expanded to new internal/external members beyond those listed above.

Tentative meeting schedule:
Kickstart meeting Monday 19 June 2023, 10:00 and monthly thereafter from August 2023.

Potential supervisors:

Michael Geary, Professor, IHK (co-lead)

Carine Germond, Professor, IHK (co-lead)

Anna Brigevich, Associate Professor, IHK

Steffi de Jong, Associate Professor, IHK

Madalina Dobrescu, Research Fellow, IHK (REDEMOS)

Monica Miscali, Associate Professor, IHK

Lise Rye, Professor, IHK

Tobias Schumacher, Professor, IHK

Description:
GCRG unites colleagues at the Department of Historical and Classical Studies who focus on local manifestations of the global process of coloniality and decoloniality. Our present focus is on the Transatlantic slave trade, colonial empire, and the colonisation of indigenous peoples. Specifically, our group aims to create new knowledge and understanding of the histories and materiality of Danish-Norwegian coloniality internally and globally. Our multidisciplinary group includes perspectives and methods from archaeology, heritage studies, and history. This disciplinary mix allows the group to empirically explore and analyse colonial relations from different spatial and temporal, as well as post- and decolonial perspectives, for example colonising relationships between Norse and Sami communities in Scandinavia during the Iron Age, Middle Ages, and the Early Modern Period; and between the many groups involved in the Transatlantic slave trade in the early modern to the modern period.

Objectives:
Our group aims to submit a NORPART application in September 2023. NORPART is a Norwegian Partnership Programme for Global Academic Cooperation. We have already had a NORPART project with Ghanaian HEIs and seek to continue this project in a new form. Although the objective of NORPART is to enhance the quality of higher education, it will also facilitate the research of GCRG. It will allow us to cooperate closely with Ghanaian colleagues in research connected with our shared past. It will provide an arena to discuss and develop larger research projects. Finally, it will allow us to integrate Norwegian and Ghanaian students into our research through MA theses.
In cooperation with colleagues at the University of Ghana, three research group members have already developed a Norwegian Research Council (NRC) application focusing on Danish-Norwegian activities on the Gold Coast during the Transatlantic Slave Trade. The group aims to develop further and resubmit this application.
The group aims to continue its focus on the external and internal colonisation processes of Denmark-Norway. This focus would suit a more extensive workshop and publication (anthology or special issue).

Alignment with the department’s strategy:
Research: GCRG plans to apply for external funding from HK-DIR and NFR. It will contribute to the department’s investigation into colonial and, particularly, indigenous history.  
Education: GCRG is internationally oriented, and our NORPART project will have intercultural competence as an essential component in its design. NORPART could also directly contribute to the internationalisation of our study programs. More research on indigenous history and materiality will be a valuable contribution to developing several study programs at the department.
The group also have an ambition to connect with NTNU’s new strategic research area “Fellesskap”. Through its focus on colonialism, it can address “skyggesider ved fellesskap, som nasjonalistisk sjåvinisme, manglende global solidaritet, polarisering, utenforskap og konflikt.”
 

Activities:
The members of GCRG (Callanan, Hove and Osei-Tutu) have a history of cooperation, which includes NORPART projects, several NRC applications and strategic funding from IHS (https://spormagasin.no/2020/08/arkeologisk-geofysikk-pa-vest-afrikas-kyst/). This group have met regularly (but not as a formal group) for several years. (Despite Osei-Tutu’s research leave in 2023/24, the group has stayed in contact, and Hove and Osei-Tutu have met twice in Ghana.) Including Østhus will bring valuable perspectives, insights, and networks to the group.
The group will formalise its activities through regular monthly meetings and more frequent meetings during application writing. These meetings will provide an arena where a potential PhD-candidate can participate. We will also welcome other HF members from IHK and other departments to our activities.
The first milestone for the group will be the NORPART application deadline on the 20th of September 2023.

Members:

John Kwadwo Osei-Tutu

Martin Callanan

Hanne Østhus

Jon Olav Hove

Forskergruppen «Museologi og museumsforskning» baserer seg på grasrotforskning i humaniora (citizen humanities) og praksisforskning (practice research) i tett samarbeid med museer og andre kulturarvsinstitusjoner. Grasrotforskning i humaniora produserer kunnskap om fortid og nåtid med deltakelse av individer og grupper i samfunnet. Praksisforskning produserer kunnskap gjennom å forene håndens og tankens arbeid i praksisfelt som forskningsmetode. Forskergruppens fokus er grasrotforskning i humaniora og praksisforskning som finner sted i museumsarbeid, for eksempel håndverksarbeid, kuratorielt arbeid og formidlings- og forvaltningsarbeid.

Formålet til forskergruppen er å støtte og utvikle museologisk forskning og museumsforskning i form av 1) grasrotforskning i humaniora som skjer i grenselandet mellom museumssektoren og universitets- og høyskolesektoren; 2) praksisforskning som foregår i og gjennom ulike former for museumsarbeid; 3) historiske og teoretiske undersøkelser av ovennevnte forskningspraksiser.

For mer informasjon, se gruppens nettside: https://www.ntnu.no/ihk/museologi-og-museumsforskning

Kontaktpersoner:

Mattias Bäckström

Insa Müller

Gruppa har hovedfokus på temaer i skjæringspunktet mellom kunst og politikk i de to «klassiske» epokene antikken og 1700-tallet, og utvikler en felles forskningsmetode rundt det gruppa kaller rekreasjoner av ulike forskningsobjekt, først og fremst musikk gjennom framføringer og tekster gjennom gjendiktninger, gjerne utgitt i Kanon-serien, et samarbeid mellom NTNU og Gyldendal norsk forlag under Thorsens ledelse.

Kanon-serien

Søsterfestivalene S.P.O.R og Barokkfest fungerer som forskergruppas kombinerte laboratorium og formidlingsplattform. Gruppa omfatter en Marie Curie-fellow og flere stipendiater og forskere.

Ledere: Thea Selliaas Thorsen & Martin Wåhlberg.

Kontaktperson ved IHK: Thea Selliaas Thorsen

Description and aims:
The research group will focus on perceptions of European mobility and migration within the Scandinavian countries, from a historical and contemporary perspective. Migration is one of the central topics of modern societies and understanding it both from a historical and contemporary perspective is essential. Perceptions of who European migrants are and what European mobility and migration entail are central to how preferences on migration are formed and how policy on migration is developed. The project seeks to contribute to our understanding of these perceptions today, how they have developed over time and their political implications.

The Mimosa’s objectives are to:

• Study the impact of migration on the Nordic model,
• Study the impact the treatment of different migrant groups, for instance with regards to origins and gender,
• Broaden the network to include academics from other disciplines, such as linguistics, ethnology, economy and law,
• Build an international network of researchers,
• Establish new connections internationally,
• Provide an intellectual home for PhD candidates to present their research and gain from constructive feedback,
• Secure external funding both at national (NFR) and European level (Horizon Europe).

Potential supervisors:

Anna Brigevich, Associate Professor, IHK

Monica Miscali, Associate Professor, IHK

Lise Rye, Professor, IHK

Other members:

Anna Gora, Postdoc, IHK
Kristine Graneng, PhD researcher, IHK

Utgangspunktet for dannelsen av forskningsgruppen var et ønske om å forske på de politiske, økonomiske og sosiale konsekvensene som fulgte i kjølvannet av endrede økonomiske, demografiske og miljømessige forutsetninger i senmiddelalderen. Senmiddelalderen tradisjonelt har blitt framstilt som en krisetid der rikselitene i liten grad – og i motsetning til den øvrige befolkning – var i stand til å møte de utfordringene den demografiske nedgangen og de medfølgende endrede økonomiske grunnforholdene ga. Dette har så blitt koblet til politisk avmakt, gjerne samlet beskrevet som «Norges nedgang». Denne forståelsen av det norske samfunnet i senmiddelalderen har blitt konsistent formidlet gjennom oversiktsverker, skolebøker og populærhistorie i flere generasjoner. Nyere forskning har imidlertid nyansert dette bildet.

I tråd med en internasjonal utvikling der senmiddelalderen oppvurderes som en viktig og «normal» historisk periode, undersøker forskergruppa vekselspillet mellom den politiske sfære på den ene siden og økonomiske og sosiale på den andre. Forholdet mellom ressurser, teknologi og samfunn er også en del av den «nye» forskningen på senmiddelalderen. Formålet med forskergruppa er å arbeide fram prosjekter hvor vi undersøker den norske elitens omstillingsstrategier i møte med endrede økonomiske, demografiske og miljømessige forutsetninger i perioden ca. 1350-1650. Elitens forhold til den øvrige befolkningen vil stå i sentrum for forskningen. Ikke bare motsetninger, men vel så mye koblingen – eller samarbeidet – mellom representanter for ulike samfunnsgrupper både gjennom politisk-administrative så vel som mer personlige bånd, kvinner så vel som menn, og for den samiske befolkningen så vel som den norske.

Medlemmer NTNU, Inst. for historiske og klassiske studier
Randi B. Wærdahl, professor
Magne Njåstad, professor
Erik Opsahl, professor
Susann Anett Pedersen, post-doc.

Tilknyttede medlemmer eksternt
Dag Rettsö, Stockholms universitet
Olov Lund, Stockholms universitet
Árni Daníel Júlíusson, Reykjavik University
Sigrun Høgetveit Berg, Universitetet i Tromsø

Målsetning
Eksternfinansierte forskningsprosjekter, undervisningsopplegg, publikasjoner, og generelt arbeide for å fremme forskning på senmiddelalderen.

Kommende aktiviteter
To sesjoner IMC Leeds juli 2023, workshop Trondheim nov. 2023, antologi om eliter og nettverk i Norden planlagt 2024

For mer informasjon, ta kontakt med Randi B. Wærdahl, randi.werdahl@ntnu.no, tlf 73 59 64 37.

Forskningsgruppens aktiviteter er konsentrert om tre prosjekter:

1) Velferdsstatens tidlige fase. Ved å studere utvikling av tenking rundt menneskerettigheter, og framveksten av lokale nettverk av entreprenører og deres samspill med nasjonale myndigheter, i perioden 1830-1940, ønsker prosjektet å forklare hvordan velferdsstaten ble muliggjort som et moderne og samfunnsformende prosjekt.

2) Demografi. Prosjektet analyserer fruktbarhet, ekteskap, migrasjon og dødelighet studeres historisk demografi, i tilknytning til hverdagslivet til tidligere befolkninger, med en kvantitativ metodisk tilnærming. Ved å få fram forskjeller på tvers av regioner og sosioøkonomiske grupper, så vel som endringer over tid, bidrar historisk demografi til å forstå hvordan familier levde og «kvaliteten» på folks liv (for eksempel deres helse og utdanning).

3) Mental helse og kriminalitet. Prosjektet studerer sosiale, politiske, vitenskapelige m.m. sammenhenger mellom mental helse og kriminalitet fra 1840-tallet og fram til i dag. Prosjektet har til rådighet store mengder kildemateriale og litteratur som kan danne grunnlaget for, sammen med veileder, for utvikling av en prosjektide. Forskningsgruppen ønsker også velkommen PhD-prosjekter som ønsker å utforske mental helse og krig, og virkninger av krig.

Aktuelle veiledere:

• Øyvind Thomassen
• Francisco Beltrán Tapia
• Karl Erik Haug
• Maria Fritsche

Samarbeidspartnere nasjonalt:

• Institutt for psykisk helse, NTNU
• Institutt for lærerutdanning, NTNU
• SIFER – nasjonalt kompetansenettverk for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri
• Center for Research on Pandemics and Society (OsloMet)
• The Norwegian Historical Data Centre (Univeristy of Tromsø)
• Norsk helsearkiv (Tynset)

Internasjonale nettverk:

• European Violence in Psychiatry Research Group (membership)
• Centre for Economic Policy Research, UK (affiliation)
• EU/COST - FOSTREN: Fostering and Strengthening Approaches to Reducing Coercion in European Mental Health Services (among activities: summer school for PhD students)
• London School of Economics (England)
• University of Zaragoza (Spain)
• University of Copenhagen (Denmark)
• University of Chester (England)
• The Cardinal Wyszynski University in Warsaw (Poland)
• University of Valencia (Spain)
• University of Strathclyde (Scotland)
• University of Oulu (Finland)

Forskningen inneholder flere satsninger og har flere pågående prosjekter:

1. Politisk økonomi/ressursøkonomi/Levestandard og utdanning/Fattigdom og ulikhet. Forskningsmiljøet arbeider med å forstå hvordan det moderne samfunnets bruk av ressurser endres over tid, i et samspill mellom politiske, teknologiske, økonomiske og sosiale fenomener. De studerer også hvordan levestandard og ulikhet, inkludert tilgang til utdanning og helse, var forskjellig på tvers av regioner og sosioøkonomiske grupper og utviklet seg over tid.
2. Ressurser og samfunnsutvikling i et globalt perspektiv
3. Nasjonal regulering
4. Europeisk integrasjon og internasjonale institusjoner
5. Norske multinasjonale selskaper
6. Raufoss. Instituttet jobber med å utvikle forskning og prosjekter med utgangspunkt i Raufoss ammunisjonsfabrikk (i dag NAMO). Arkivene er nå i ferd med å bli gjort tilgjengelige for forskning. Utgangspunktet kan være «totalhistorie» eller hvordan Raufoss-samfunnet ble utviklet i en slags symbiose med ammunisjonsfabrikken. Dette er et eksempel på et vellykket prosjekt som kan danne utgangspunkt for en rekke prosjekter innenfor økonomisk historie, men også innenfor sosialhistorie, arbeiderhistorie, osv.

Aktuelle veiledere

• Hans Otto Frøland
• Pål Thonstad Sandvik
• Jonas Scherner
• Espen Storli
• Francisco Beltrán Tapia
• Mats Ingulstad

For å kunne løse bærekraftutfordringene må vi både forstå hvordan de har oppstått, hvordan de har blitt forsøkt håndtert tidligere, og hvordan vår tids tenkemåter om bærekraft er blitt til historisk. Innen dette området forsker vi på samspillet mellom kultur, politikk, teknologi og næringsliv. Hvordan er bærekraft som tema og perspektiv blitt formet og preget gjennom kulturelle og politiske prosesser på flere plan? Hvilke nasjonale konsekvenser ser vi av miljøutfordringer? Hvordan har ulike stater håndtert miljøproblemer og i hvilken grad har man lykkes med, eller mislyktes med, å skape økonomisk og sosial bærekraft? Hvordan har man prøvd å løse globale utfordringer gjennom internasjonale løsninger?

1) Minner og myter om bærekraft

IMS er med på et prosjekt om bærekraft som tema i museumsformidling, i samarbeid med 14 forskere fra ulike universiteter og museer. Formålet er å undersøke hvordan bærekraft er blitt tolket og mytologisert i fortellinger om levd liv før og nå, formidlet i museer. I forlengingen av dette arbeides det i samme nettverk med å utvikle et nytt prosjekt om hvordan vår forståelse av bærekraft har tatt form gjennom minner og myter (tømmerfløting er et av flere temaer som er aktuelle).

2) Havet og dets ressurser

Prosjekter innenfor dette området undersøker hvordan forestillinger om havet og dets ressurser påvirker bruken av havet, og varierer mellom ulike samfunn og perioder. Det favner ulike land og perioder, fra havbunnsmineralene ble oppdaget i Stillehavet oppdagelse på 1800 tallet frem til den norske oljeindustriens gullalder

3) Mission Mjøsa

Prosjekt under utvikling knyttet til dumpingen av ammunisjon i Mjøsa hvor bl.a. Forsvaret er inne og finansierer kartlegging og undersøkelse mv., og hvor NTNU allerede er koblet på med flere miljøer. Her er det en åpning for en historisk kontekstualisering (jf. Raufoss under økonomisk historie) som ikke ligger inne i prosjektet per nå.

Aktuelle veiledere

• Ingar Kaldal
• Espen Storli
• Mats Ingulstad
• Hans Otto Frøland

Politisk historie handler om makt og maktutøvelse. Hva er grunnlaget for og konsekvensene av makt, hvem bestemmer og hvordan gjøres det? Dette er noe forskningen innen politisk historie forsøker å svare på.

Aktuelle veiledere

• Pål Thonstad Sandvik
• Espen Storli
• Karl Erik Haug
• Hans Otto Frøland
• Kristian Steinnes

Sørsamisk historie har vært omstridt – og lite utforsket. Vår ambisjon er å analysere utviklingen av det sørsamiske samfunnet og dets interaksjon og konflikter med det norske majoritetssamfunnet. Dette inkluderer politisk styring, forvaltning av naturressurser, rettshåndhevelse, religion, militære forhold samt utviklingen av en sørsamisk identitet.

Aktuelle veiledere

• Pål Thonstad Sandvik
• Espen Storli

Forskningsmiljøet arbeider med å forstå hvordan krig (og borgerkrig) har oppstått, konfliktenes karakter og konsekvensene av dem, i et samspill mellom politiske, teknologiske, økonomiske og sosiale fenomener. Mer enn krigens gang dreier det seg gjennomgående om å forstå krigens samfunnsmessige forutsetninger og samfunnsmessige virkninger på kort og lang sikt. Innenfor dette perspektivet befinner seg også minnestudier og studier av narrativenes funksjon. Forskningsaktiviteten er knyttet til flere pågående prosjekter og tematikker:

• 1. og 2. verdenskrig og deres virkninger
• Okkupasjonsstudier
• Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk
• Internasjonale organisasjoner
• Økonomisk krigføring: ressurser og krig
• Blokade som strategi og dens virkninger

Aktuelle veiledere

• Maria Fritsche
• Jonas Scherner
• Hans Otto Frøland
• Karl Erik Haug
• George Chabert

Prosjekter innen dette området studerer prosesser og fenomener i Europa etter 1945. Aktivitetene bidrar til å øke kunnskap og forståelse for trans- og internasjonale politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle prosesser i Europa og en stadig med sammenvevd verden. Aktiviteten dekker derfor og hvordan europeiske land og Europa samlet forholder seg til globaliseringsprosesser.

1) Transnasjonal aktivitet i EU- (og dens forløpere):

• Transnasjonale politisk samarbeid etter 1945. Forskningen er knyttet til prosjektet ‘Shaping Europe: (ShapEU) – Interdependence, integration and transnational political parties 1945–2020’. Fokus i denne forskningen er politiske internasjonaler (Liberal International, Christian democratic and conservative parties, socialist and social democratic parties and green parties) og deres rolle i den europeiske integrasjonsprosessen etter 1945.
• Transnasjonalt samarbeid om miljø- og naturvern etter 1945
• Storbritannia og den europeiske integrasjonsprosessen etter 1945

2) Andre tema innen norsk og europeisk samtidshistorie

Aktuelle veiledere

• Kristian Steinnes
• Hans Otto Frøland
• Mats Ingulstad

Human activity has significantly altered the geology of our planet. Climate change and human engagement with it will determine the future of life on Earth. The urgency of this predicament, although widely perceived and lamented, has yet to yield the kind of global consensus-based actions that existing science tells us will be necessary to reverse, slow, or even successfully adapt to the changes to our world already underway. The concept of the Anthropocene increasingly figures in humanities reaserch, as more scholars join this vast transdisciplinary project to give this topic its due.

We in the humanities know that narratives are not merely instruments of direct, objective communication. We are proficient in the language of stories: we bring our knowledge of aesthetics, representation, and emotional engagement to this endeavor. The stories we tell about our world are important and deserve all the tools at our disposal as we work to shape a sustainable future. Environmental Humanities at NTNU seeks to establish a network for environmental humanities scholars across the disciplines and departments of our institution, and to enable and support the developement of research beyond NTNU.

Nettside for Environmental humanities.

The interdisciplinary research group focuses on visual art, primarily Art History, Film Studies and film and art production. We hold that art, the work as well as processes of production and reception, creates, negotiates, and recreates culture. With a focus on gender and diversity, we investigate the complex interactions between the artist, the work of art, and art’s aesthetic and societal impact. Our projects cover:

1.    Artists. Under this headline, we discuss what happens to the production of meaning and identity when the authoritative and masculine position of the artist is challenged.
2.    Representations. Under this rubric, we ask ourselves how different kinds of art works, through formal qualities, themes, and production contexts, are shaped by and challenge dominant discourses of identity
3.    Institutions. This refers to studies of how art works by women are valued in critical discourse and represented in public space and cultural narratives.

I den kunstbaserte forskergruppen undersøkes kunnskapsdanning gjennom scenisk handling, teaterforestillingsprosesser og estetiske erfaringer. Kunstneriske fagdiskusjoner tas opp, for eksempel om det dokumentariske i kunstproduksjon, om relasjon mellom kunstnerisk virksomhet og levd erfaring. Forestillinger så vel som verkstedspraksis kan være grunnlag for forskningen og for formidling av funn.

Søknader til åpen utlysning 2023 må kunne knyttes til et av de fire vitenskapelige ph.d.-programmene i henholdsvis estetiske fag, historie og kulturfag, språkvitenskap og tverrfaglige kulturstudier. Avhandlingen kan i så fall enten skrives i form av en monografi eller som flere mindre arbeider som sammen utgjør en helhet (en såkalt artikkelsamling) eller bestå av en skriftlig komponent i kombinasjon med et varig dokumentert produkt eller en produksjon som samlet tilfredsstiller kravene til et selvstendig, vitenskapelig forskningsarbeid.

Nettside for kunstbasert forskning

The Media, Data, Museums research group is based in the Department of Art and Media Studies, NTNU. Group members pursue collaborative as well as individual research projects that explore the nexus of media, data, and museums from historical as well as contemporary perspectives.

Media, Data, Museums supports research that engages with historical media, cultural data, and/or museum collections and practices. The group offers a capacious and inclusive umbrella for a wide range of research topics and approaches, and a supportive arena in which to practise research in its many stages, with a particular emphasis on enculturing PhD students.

Mer informasjon og kontaktdetaljer på gruppens hjemmeside.

This group’s mission is to bridge documentary theory and practice through experimentation. We experiment with theoretical concepts and models to generate new insight into the workings of documentary media in contemporary culture. We engage with creative documentary practices to communicate novel perspectives about the world we live in. At the core of the work conducted at CreaDoc is the idea that creative documentary forms do not only show and tell what has been or what is; they actively shape the limits of the real and push reality to actualise in new ways.

CreaDoc supports the research and creative productions of its members across all documentary media. It hosts symposia, screenings and workshops, and provides an institutional platform for the development of scholarly and artistic projects.

Kontaktperson: Ilona Hongisto

Forskningsgruppen for norsk film og fjernsyn er knyttet til faggruppen for filmvitenskap ved Institutt for kunst og medievitenskap, som over lang tid har hatt et nasjonalt ansvar for å utvikle og utbre kunnskap om norsk films og norsk fjernsyns rolle historisk og i samtidskulturen. Gruppens medlemmer har lang erfaring med så vel individuelle som kollektive prosjekter knyttet til filmhistoriske, estetiske og teoretiske studier av det norske film og fjernsynsfeltet.

Forskningsfeltet vårt spenner fra studier av bestemte historiske epoker, institusjonsstudier, og studier av spesifikke genre i film og fjernsyn til individuelle regissørstudier. Vi ønsker velkommen prosjekter av tematisk, historisk eller estetisk art knyttet til disse og andre relevante felt innenfor eldre eller nyere norsk film og fjernsyn.

Aktuelle veiledere tilknyttet forskningsgruppen er

• Anne Gjelsvik
• Anne Marit Myrstad
• Christer Bakke Andresen
• Eva Bakøy

Les mer on Norsk film og fjernsyn

The deep sea is one of the last largely unknown areas on the Earth. However, due to recent advances in marine technologies, this situation is about to change. The Deep Sea project investigates how innovations in underwater sensors and robots open a new frontier for human exploration, expansion, and exploitation. 
 
The development of underwater sensors and robots is not neutral in its consequences but significantly affects how humans relate to the ocean. These technologies allow exploration of the deep sea for various types of purposes, ranging from underwater cultural heritage, via new sources of food, energy, and minerals, to environmental concerns relating to ocean heating and the imminent loss of marine biodiversity. The Deep Sea project focuses on how underwater sensors and robots make previously unknown territories accessible to human intervention. It combines theoretical and ethnographic investigations of marine technologies in practical use with historical contextualization of the socio-economic imperatives of deep-sea exploration. In addition, it offers a series of creative and artistic interventions that promote ocean literacy. 
 

Les mer om Deep Sea - Visualizing the Deep Sea in the Age of Climate Change

At NTNU the Research Group for Socially Engaged Art (SEAR) aims to harness the transformative power of art, art-based methods and its inherent values to address pressing issues within our society. Committed to interdisciplinary collaboration, we bring together academics from different departments and faculties that are interested in connecting with practitioners and experts from various fields, offering a supportive community and a forum for exchange and development. We aim to provide opportunities for professional growth, networking, and peer-to-peer mentorship, fostering a research environment where individuals can thrive, collaborate, and make a lasting impact.

SEAR serves as a hub where individuals from different backgrounds converge to explore innovative approaches to societal challenges of our time. Art can, according to Nicolas Bourriaud (2002), function as a social interstice, a place for challenging existing prececonceptions on and around society, identity and politics, through embodied engagement. Likewise, art is a site for potential agonistic pluralism where, according to Chantal Mouffe (2013), the inevitable clash of different political interests can be made visible. By centering on socially engaged art, we strive to create interventions that foster dialogue and critical reflection, inspire empathy, and provoke positive change. Together, we envision a world where art serves as a catalyst for social progress and creativity becomes a tool for empowerment, leading to tangible solutions for the challenges facing contemporary society, among them disintegrating social bonds and communities. The researchers in the group work along different intersections of art – and, bio-diversity, applied ethics, sustainability, technology, pedagogy, psychology, community-building, cultural policy, neuro-science and applied theatre.

Through our projects, initiatives, and partnerships, we aim to cultivate a more inclusive, equitable, and sustainable future.
 

Researchers:

Ine Therese Berg, Associate professor Drama and theatre (IKM), (research group leader)

Heli Aaltonen, Associate professor Drama and theatre (IKM)

Anna Ulrikke Andersen, Associate professor Art history (IKM)

Sophia Efstathiou, Researcher, Department of Philosophy and Religious studies (IFR)

Roxanna Morote, Associate professor Community Psychology (IPS)

Ida Nilstad Pettersen, Professor, Department of Design (ID)

Elena Perez, Associate professor Drama and Theatre (IKM)

Lene Helland Rønningen, Associate professor Drama and Theatre (IKM)

Nora Sørensen Vaage, Associate Professor Media Studies (IKM)

Ruth Woods, Research Scientist, Interdisciplinary Cultural Studies (KULT)

Les mer om SEAR

Recent developments in machine learning and artificial intelligence are rapidly transforming contemporary media cultures. Text-to-image models and related generative AI tools (text-to-video, text-to-music, text-to-code) are currently changing the ways people around the globe communicate and create media content. Large language models are similarly shifting the ways people learn and gain knowledge. The AI Media research group investigates the transformative effects of machine learning and generative AI on media and society.

AI-powered media applications are complex socio-technical configurations that challenge the existing explanatory frameworks of media theory. Understanding the technological workings and societal impacts of these applications calls for transdisciplinary frameworks and new critical vocabularies. This includes developing knowledges about practices and conventions that transform technologies into media forms. The overall research goal of the AI Media research group is to develop such much-needed frameworks, vocabularies, and knowledges.

Les mer om AI Media

The interdisciplinary project ‘Women, Opera and the Public Stage in Eighteenth-Century Venice’ (WoVen) brings together a research team dedicated to reimagining the links between women and European operatic culture in the eighteenth century.

WoVen explores the role of operatic women in the construction, representation, and reception of models for women in the eighteenth century. The project contextualizes the activities of female performers, composers, authors, theatre managers, patrons, and audience members within wider contemporary critical discourses about women’s education and place in society.

Project leader Melania Bucciarelli.

The Research Group in Musicology/Ethnomusicology

The group’s research spans topics from the Middle Ages to the twenty-first century with specializations in:
•    Music, culture, identity: feminist, queer, postcolonial perspectives
•    Ecomusicology and music in the environmental humanities
•    Popular music, jazz studies, and music in media
•    Music, health, and well-being
•    Community music
•    Dance, music, and health
•    Western cultivated/concert music: Italian opera and musical theatre; medieval liturgical vocal music; and German Lieder.

Contact: Thomas Hilder

Gruppen har fokus på det kunstneriske potensiale i:

• Genreoverskridende musikkuttrykk, lydkunst, nye musikkinstrumenter og annen fremføringsteknologi
• Nye interaksjons og samhandlingsformer for musikk og kunst utøvelse

Søknader til åpen utlysning 2022 må kunne knyttes til et av de fire vitenskapelige ph.d.-programmene i henholdsvis estetiske fag, historie og kulturfag, språkvitenskap og tverrfaglige kulturstudier. Avhandlingen kan i så fall enten skrives i form av en monografi eller som flere mindre arbeider som sammen utgjør en helhet (en såkalt artikkelsamling) eller bestå av en skriftlig komponent i kombinasjon med et varig dokumentert produkt eller en produksjon som samlet tilfredsstiller kravene til et selvstendig, vitenskapelig forskningsarbeid.

Kontaktperson:

Andreas Bergsland

Forskningsgruppen HEI setter søkelys på instrumentalopplæring fra begynneropplæring i kulturskolen og til høyere utdanning. Dette søkelyset handler om individuelle og kollektive prosesser, og om ulike institusjoners og fags betydning i utvikling av sterke instrumentalutøvere.

Søknader til åpen utlysning 2022 må kunne knyttes til et av de fire vitenskapelige ph.d.-programmene i henholdsvis estetiske fag, historie og kulturfag, språkvitenskap og tverrfaglige kulturstudier. Avhandlingen kan i så fall enten skrives i form av en monografi eller som flere mindre arbeider som sammen utgjør en helhet (en såkalt artikkelsamling) eller bestå av en skriftlig komponent i kombinasjon med et varig dokumentert produkt eller en produksjon som samlet tilfredsstiller kravene til et selvstendig, vitenskapelig forskningsarbeid.

For mer informasjon, se gruppens nettsider.

«Hemmeligheten» bak Jazzlinjas suksess har i alle år vært auditiv og musikalsk imitasjonsmetodikk, eller det jazzmusikere kaller planking. Planking er å lære seg musikalske språk på øret, uten bruk av noter, kun gjennom å imitere og kroppsliggjøre klingende musikk.

Vi forsker på og ønsker prosjektsøknader på følgende områder:
1) praktisk-pedagogiske perspektiver på planking og hvordan den musikalske språklæringen videreutvikles i ensemblespill.
2) forholdet mellom planking og kunstnerisk utviklingsarbeid.
3) planking og auditiv ensemblelæring som universitetspedagogiske praksiser.
4) epistemologiske aspekter ved planking og auditiv ensemblelæring, og den kunnskapsformen disse representerer i forhold til andre kunnskapsformer.

Søknader til åpen utlysning 2023 må kunne knyttes til et av de fire vitenskapelige ph.d.-programmene i henholdsvis estetiske fag, historie og kulturfag, språkvitenskap og tverrfaglige kulturstudier. Avhandlingen kan i så fall enten skrives i form av en monografi eller som flere mindre arbeider som sammen utgjør en helhet (en såkalt artikkelsamling) eller bestå av en skriftlig komponent i kombinasjon med et varig dokumentert produkt eller en produksjon som samlet tilfredsstiller kravene til et selvstendig, vitenskapelig forskningsarbeid.

Kontaktpersoner:

• Michael Francis Duch
• Erling Aksdal

Prosjekter innen den økokritiske musikkvitenskapen (ecomusicology) tar for seg musikkens rolle og posisjon i det gjensidige forholdet mellom samfunn, natur, og kultur. Et utgangspunkt for dette feltet er at musikk og lydbasert kunst kan påvirke våre holdninger og vårt forhold til den naturlige verden. Økokritisk musikkforskning ønsker å fremheve musikalsk praksis som en ressurs for å lære oss å tenke, leve og ikke minst handle annerledes for å redde planeten, bl.a. ved å være medskapere av nye og mer fremstidsrettede verdigrunnlag.

Kontaktperson: Tore Størvold

In the Language Acquisition and Language Processing Lab we investigate the cognitive and neural bases of human language competence and use, with a focus on syntax, semantics and pragmatics from words to discourse.

The research falls into two broad intersecting areas:

Language acquisition — studying how language and literacy skills change during cognitive development and throughout the lifespan, and how they are modulated or compromised by developmental deficits.

Language processing — studying how spoken and written language comprehension unfold in real time, how they are realised in multiple brain systems, and how they are affected by neurological conditions.

About the Language Acquisition and Language Processing Lab.

Forskergruppen for språk og kommunikasjon i organisasjoner og profesjoner (SKOP) samarbeider med aktører både innenfor og utenfor universitetssektoren, i både privat og offentlig sektor, og har ofte et aktivt samarbeid med profesjonsutøvere i ulike yrker. Med utgangspunkt i et sosiokulturelt perspektiv på språk og kommunikasjon er gruppen opptatt av å forstå kommunikative praksiser i lys av de sammenhengene de inngår i. Forskningen søker å bygge bro mellom kommunikative praksiser og de samfunnsmessige diskursene som omkranser dem og som de inngår i. Gruppen har jobbet mye med helse- og velferdssektoren, men har også hatt prosjekter i industri, politi, høyere utdanning, oversettelse og tolkemediert praksis, m.m.

Forskningsgruppe SKOP.

Anglophone Political Cultures is an interdisciplinary research group that combines elements of disciplines like Cultural Studies, History, and Politics to explore national, transnational, and comparative approaches to the history and political cultures of the English-speaking world. The group consists of scholars based in the English section at the Department of Language and Literature and a network of scholars from other universities in Norway, Denmark, and the United Kingdom who work on Anglophone political cultures in some shape or form.

About Anglophone Political Cultures Research Group.

The research group consists of scholars of literature and culture from ISL, UiO and Centre Georg Simmel, EHESS, Paris. The group investigates the social construction of roles and norms in the judicial field, in memory politics and in literature. The group has an interdisciplinary profile and explores decision-making processes related to situations of conflict and politically motivated violence. The starting point of ‘Buildung’ in the Age of Algorithms is to investigate how collective institutions (law, politics, memorials and museums) deal with such conflicts. Through the analysis of such institutional processes the members of the group seek to understand the dynamics of decision making and to reflect on the way ‘Bildung’ can be conceived of in our time.

Forskergruppen ‘Bildung’ in the Age of Algorithms.

Litteratur, teknologi og medier er en forskergruppe med en felles interesse for hvordan litteratur utveksler med sine mediale og teknologiske omgivelser. Forholdet mellom litteratur, teknologi og medier er omfattende og berører en rekke forskjellige studieområder: Materielt og historisk er gruppen opptatt av hvordan litteratur har fulgt skrift- og trykketeknologienes utvikling. Uttrykksmessig undersøker den blandingsformer der tekst, lyd og bilde kombineres. Tematisk fokuserer den på hvordan litterære tekster fremstiller forholdet mellom mennesket og dets medier/teknologier

Forskergruppen Litteratur, teknologi og medier.

Literary and Cultural Eighteenth-Century Studies» (LACES) is an interdisciplinary research group with interests in the connections between literature and cultural history in Europe (with an emphasis on Britain, France, Italy, and Scandinavia) in the long eighteenth century. Scholars in the group are involved in individual and collaborative projects on, for example:

•    Literary and cultural representations of European lotteries
•    Theatre history
•    Transnational histories of the novel (translation, appropriation, adaptation)
•    Periodical studies
•    Book history and print culture
•    Digital archives

About LACES

Forskergruppen utforsker fremstillinger av pårørende i ulike medier, med vekt på litteratur og kunst, og gruppens medlemmer er interessert i å undersøke hvilke innsikter litteratur og kunst kan gi oss i problemstillinger forbundet med helse, omsorg og felleskap, og i hva et pårørendeperspektiv på litteratur og kunst kan synliggjøre om disse temaene. Pårørenderollen og litteratur som remedium arbeider særlig med litterære tekster (inkludert sakprosa, barne- og ungdomslitteratur og tegneserier), men er også interessert i film, bildekunst og andre medier og kunstformer. Forskergruppen tar utgangspunkt i litteraturvitenskap, men arbeider tverrfaglig og går i dialog med forskningsfelt som kulturstudier, omsorgsetikk, narrativ medisin, grafisk medisin, humanistisk helseforskning (Health/Medical Humanitites) og utdanningsforskning. 

Forskergruppen Pårørende i litteratur og kunst

The SOCIAL Research group investigates various linguistic and semiotic phenomena, while considering the inherent multimodal, multilingual, semiotic diversity that characterizes systematic as well as emergent practices across various interactional environments. Attitudes towards and ideologies underlying these practices are equally at the heart of what the group discusses. SOCIAL studies these issues using different methods, including but not limited to corpus-based studies, surveys, ethnographic methods like interviews and participant observation, conversation analysis, and discourse analysis.The main aim is to provide a detailed picture of the languaging practices found within and across different interactional settings, while respecting diverse ways of being.

The SOCIAL Research group

Forskargruppa SPRØK granskar norske språkforhold frå ulike tidsepokar, frå ulike stader og basert på ulike modalitetar, men utan å avgrense tilnærmingane til norsk språk. Vi set oss føre å femne også om andre språk som gjennom tidene har vore ein del av det norske samfunnet. Tilnærmingane våre er særleg henta frå språkhistorieforsking, sosiolingvistikk, historisk sosiolingvistikk og sosiokulturell lingvistikk.

Forskingsverksemda har som overordna perspektiv Einar Haugens omgrep «språkleg økologi», som han definerte som «the study of interactions between any given language and its environment» (Haugen 1972, 325). Ein nærskyldt tankegang finn ein i Michael Silversteins konsept «The total linguistic fact» (t.d. Silverstein 1985) som har som kjerne at lingvistisk form (struktur), språkleg samhandling (praksis) og ideologi heng saman, og at samspelet mellom desse tre aspekta må stå i sentrum når ein vil forstå eit språkleg fenomen. I tråd med dette legg forskargruppa vekt på korleis språkleg struktur inngår i sosiale samanhengar og samhandlingar, og korleis ideologiske og politiske forhold kan verke inn på språkbruken, både umedvite og gjennom bevisst språkpolitikk.

Både menneska og språka kan lokaliserast historisk, geografisk og sosialt, og i tilnærminga til språklege forhold må ein derfor ta i bruk mange av dei same teoretiske reiskapane som blir nytta for å forstå menneskeleg hopehav elles. Forskargruppa vil derfor utforske korleis tilnærmingsmåtar frå fagfelt som humangeografi, antropologi, sosiologi, historie og filologi kan brukast i studiar av språkforhold i det norske samfunnet. I eit slikt heilskapleg språkøkologisk perspektiv ligg det ei interesse for å studere korleis språklege forhold har forma – og held fram med å forme – tilværet for ulike individ og grupper i Noreg.
 
Forskergruppa SPRØK - norsk(e) språk i tid og rom

The focus of ForMAAL is on knowledge of language(s) in the individual, the acquisition of such language(s) in children and in adults, and the nature and form of mental representations of language, grammar and lexicon. Our research into language and linguistics is in large part inspired by the generativist tradition, focusing on the nature of language as a cognitive system internal to the individual which may be, at least in part, governed by innate, biologically-specified and linguistically-specific principles, and which can be modelled in terms of explicit, formally-specified systems.

The ForMAAL Reseach group

Senter for kjønnsforskning driver tverrfaglig og samfunnsaktuell forskning, undervisning og formidling om kjønn, likestilling og mangfold. De ansatte har bakgrunn fra forskjellige samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag.

Senter for kjønnsforskning har stor forskningsaktivitet og inngår i nasjonale og internasjonale forsknings- og nettverkssamarbeid.

Les mer om senter for kjønnsforskning (SKF).

Senter for teknologi og samfunn driver grunnlags­orientert forskning, undervisning og formidling innenfor det internasjonale og tverrfaglige feltet vitenskaps- og teknologistudier.

Gruppens ansatte har bred faglig bakgrunn, med sosiologi, statsvitenskap og historie som de viktigste pilarene. Forskerne samarbeider med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og institusjoner og er knyttet til ulike internasjonale forskningsprosjekter og -program.

Vår forskning undersøker blant annet samspillet mellom samfunnsendring og teknologisk utvikling, kulturell endring og vitenskapelige nyvinninger, politiske utfordringer og ekspertkunnskap, og institusjonsbygging og -endring.

Sentrale forskningsområder ved senteret er:

Les mer om Senter for teknologi og samfunn (STS)

Middelaldersentret er Det humanistiske fakultets forsterkete satsing på middelalderforskning fram mot nasjonaljubileet i 2030. Sentret ledes av professor i middelalderhistorie Erik Opsahl, og koordinerer forskning, undervisning og formidling av middelalderen i hele sin bredde. Sentret har en tverrfaglig tilnærming til middelalderen, og forskere fra en rekke fagfelt er tilknyttet sentret. Disse fagfeltene inkluderer historie, arkeologi, kunsthistorie, språk, litteratur, musikkvitenskap, filosofi og klassiske fag. Søknader innenfor alle disse feltene ønskes velkommen.

Kontaktperson: Erik Opsahl