Planprogram og fysisk plan - Campusutvikling
Planprogram og Prinsipplan
Gjennom et delprosjekt kalt "Fysisk plan" jobbet NTNU og Trondheim kommune frem et planprogram. Dette er et formelt dokument utarbeidet i tråd med Plan- og bygningsloven som er underlagt politisk behandling.
I planprogrammet utforskes mulige områder for bygging, mulige størrelser for nye bygg, og hvilke virkninger ulik plassering vil gi - både muligheter og konsekvenser.
25. april 2019 vedtok Bystyret i Trondheim planprogrammet:
Planprogram for universitets- og campusformål i Bycampus
Bystyret vedtok også Trondheim kommunes veiledende plan for offentlige rom (VPOR), som er tilgjengelig på kommunens nettsider bycampus.no.
Samtidig utarbeidet NTNU en prinsipplan. Prinsipplanen (januar 2019) er NTNU sitt veiledende dokument for å sikre en helhetlig utvikling av campus. Den viser overordnede fysiske plangrep som legger til rette for at campus i Trondheim utvikles i tråd med NTNUs kvalitetsprinsipper.
Overordnet prinsipplan
NTNUs samlede campus i Trondheim strekker seg fra Kalvskinnet til Valgrinda. På lang sikt er det også et vekstpotensial sørover mot Sluppen. Overordnet prinsipplan viser hvordan NTNUs campus i Trondheim skal henge sammen, både internt og med byen, på overordnet og langsiktig nivå.
Sluttbehandling av planprogram
25. januar 2019 sendte NTNU inn sitt planprogram for samlet campus til Trondheim kommune for politisk behandling.
Les mer: Innsendt planprogram fra NTNU, 25.01.19 (pdf)
På bakgrunn av det innsendte materialet har Trondheim kommune utarbeidet Planprogram for universitets- og campusformål i Bycampus Elgeseter, som er underlagt politisk behandling i Trondheim kommune.
25. april 2019 vedtok Bystyret i Trondheim Planprogram for universitets- og campusformål i Bycampus Elgeseter.
Les mer: Ett skritt videre for campus
Planprogram for Valgrinda og Lerkendal
Planprogram for hele området 5, Valgrinda, og deler av område 4, Lerkendal, ble fastsatt av Bygningsrådet 8. desember 2020.
Les dokumentet: Planprogram for deler av Lerkendal og hele Valgrinda (pdf)
Disse områdene ble utforsket i planprogrammet (bildekarusell):
-
Oversiktsbilde med de aktuelle tomtene uthevet.
Illustrasjon: Eggen Arkitekter. -
Hesthagen fra Nord.
Illustrasjon: Eggen Arkitekter. -
Hesthagen fra Lerkendal.
Illustrasjon: Eggen Arkitekter. -
Hesthagen fra sørvest.
Illustrasjon: Eggen Arkitekter. -
Ned mot Hesthagen.
Illustrasjon: Eggen Arkitekter. -
Gløshaugen.
Illustrasjon: Eggen Arkitekter. -
Fra Høgskolevegen ved Vollan gård mot Hovedbygget (1).
Illustrasjon: Eggen Arkitekter. -
Fra sør: Platået foran Realfagbygget trekkes inn og trappes ned slik at passasjen oppleves romsligere.
Illustrasjon: Eggen Arkitekter. -
Fra Christian Frederiks gt ved Idrettsbygget.
Illustrasjon: Eggen Arkitekter. -
Fra Høgskolevegen ved Vollan gård mot Hovedbygget (2).
-
Fra plassen nedenfor Realfagsbygget.
Illustrasjon: Eggen Arkitekter.
Begrepsliste
Planprogram er et formelt dokument etter plan- og bygningsloven. Planprogram fastsettes av bygningsråd eller bystyre. Beskriver hvilke utredninger som gjennomføres, eventuelt hvilke alternativer som skal utredes, hvilke premisser som skal gjelde, hvilke metoder som benyttes, tidsforløp og prosess for berørte parter. For campus: et beslutningsunderlag og en anbefaling av hvilke byggeområder som utredes videre, grunnlag for kommende oppstart av planarbeid og avklaring av overordna rammebetingelser.
Følgende tema utredes på et overordnet nivå i planprogrammet:
- Landskap, grønnstruktur, naturmangfold, idrett, friluftsliv, friområder, folkehelse, grunnforhold, luftkvalitet, støy, klimaregnskap, klimatilpasning
- Bebyggelsesstruktur, høyder, typologi, uterom, siktlinjer, tilgjengelighet, universell utforming, kulturminner, kulturmiljø, barn og unges oppvekstvilkår
- Transportsystem, kjøreveger, kollektivtransport, gang- og sykkel, varelevering, parkering, trafikksikkerhet, annen teknisk infrastruktur
Les mer: Planprogram for universitets- og campusformål i Bycampus
En intern kontrollaktivitet i statens prosjektmodell for store statlige byggeprosjekter. OFP-rapporten legges til grunn for regjeringens beslutning om oppstart av forprosjekt. OFP-rapporten gir grunnlag for videre beslutning, og skal gi regjeringen et bedre bilde av hva de besluttet ved konseptvalget og avklare prosjektets rammer og føringer.
NTNUs primærvirksomhet (utdanning og læringsmiljø, forskning, kunst, innovasjon og nyskaping, formidling).
Formål i tilknytning til NTNUs primærvirksomhet, tilgrensende funksjoner (studentvelferd, studentboliger) og nære samarbeidspartnere.
Arbeids- og næringsliv som ønsker nærhet til NTNUs primærvirksomhet.
Plan som viser overordnet konsept for utbyggingen av en samlet campus. Grunnlag for kommende detaljplaner. Prinsipplanen er et vedlegg til planprogrammet, og kunnskapsgrunnlag for planprogrammet.
En reguleringsplan fastlegger hvordan et område skal anvendes og bebygges. Enten en overordnet områdeplan eller en detaljplan. I denne sammenhengen det samme som detaljplan. Reguleringsplaner er hjemlet i plan- og bygningsloven og har rettslig virkning.
Detaljert reguleringsplan etter plan- og bygningsloven som angir hvordan et begrenset område skal utvikles.
Den fysiske planen er NTNUs disposisjonsplan som til slutt skal vise hvor det skal bygges ut, hvor det skal bygges om, og hva slags innhold og tiltak de ulike byrommene og grøntområdene skal ha. Den fysiske planen er en av flere delutredninger i campusutviklingen. Fysisk plan er også navnet på NTNUs delprosjekt som har ansvar for utarbeidelse av fysisk plan, utarbeide planprogram, med mer.
En utredning for å få fram nye ideer og belyse potensialet for en eller flere eiendommer. Mulighetsstudier kan også omtales som konseptvalgutredning, utviklingsvurdering og alternativsvurdering.
Plan for å sikre helhetlige løsninger for byrom, gateløp, gang- og sykkelforbindelser, grøntarealer og generelle kvaliteter i et område. VPOR er ikke hjemlet i plan og bygningsloven og har dermed ikke rettslig virkning, og slike planer heter derfor «Veiledende planer». VPOR gir derimot kunnskapsgrunnlag for utbyggingsavtaler mellom kommune og grunneiere.
Når loven her bestemmer at et forslag skal legges ut til offentlig ettersyn, skal minst ett eksemplar av forslaget være lett tilgjengelig for alle, slik at enhver kan sette seg inn i det.
Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist.
Tilbakemelding i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid. Oppstart av arbeid med planprogram ble varslet 30. juni 2017
Tilbakemelding i forbindelse med høring og offentlig ettersyn av planprogram og/eller reguleringsplan.
Tilbakemelding etter at det er fattet et formelt enkeltvedtak. Et enkeltvedtak er for eksempel en godkjenning av en reguleringsplan, men ikke fastsetting av planprogram, da det er et prosessvedtak.
Offentlige myndigheter kan fremme innsigelse under bestemte forutsetninger, jf. plan- og bygningsloven § 5-4.