NTNU Campusutvikling (Nå; Enhet for campussamling) sitt hovedoppdrag handler om å sørge for at campus blir et strategisk verktøy for å realisere NTNUs faglige ambisjoner. De fysiske rammene i campus skal gi bedre vilkår for internasjonalt fremragende undervisning, forskning, kunst, innovasjon og formidling. Dette ved å skape gode møteplasser, fremtidsrettede rom for arbeid og læring og ved å realisere NTNUs campus som en utviklingsarena og et levende laboratorium.

De største utviklingsprosjektene knyttet til NTNUs campussamling er Helgasetr, Senter for psykisk helse, Norsk havteknologisenter, Vitenskapsmuseet og Campussamling. 

Prosjektet NTNU Campussamling er det drivende prosjektet i denne utviklingen, hvor staten skal finansiere inntil 91 000 m2 nybygg og ombygg i området for å muliggjøre samlingen. 

• Musikk, kunst- og medievitenskap skal samles i et nytt bygg som skal bygges ved Studentersamfundet.
• Humaniora og samfunnsvitenskap er planlagt i et nytt bygg sørøst på Gløshaugenplatået.
• Økonomi, innovasjon og studentinnovasjon er planlagt i et nytt bygg i Hesthagen (ved Adolf Øien-bygget).
• Hovedbygningen skal oppgraderes med arealer (tilbygg og ombygg av eksisterende).
• Institutt for materialteknologi ligger i dag i sørøstre del av Gløshaugen, hvor Humaniora og samfunnsvitenskap skal inn. Når Institutt for materialteknologi skal flytte, planlegges det med at instituttet samles med øvrig klynge for Naturvitenskap i nytt bygg ved Realfagsbygget.
• Grafisk senter og logistikkfunksjoner samles i nytt bygg.
• Det skal også gjennomføres en samlet entreprise for infrastruktur og landskapsarbeider i området.   

NTNU har, uavhengig av prosjektet, et stort behov for oppgradering og renovering av arealer. Hvis det ikke blir gitt midler til campussamlingsprosjektet, vil oppgradering av NTNUs arealer måtte gjøres med midler over NTNUs ordinære driftsbudsjett. 

Det vil med andre ord si at det vil ta vesentlig lengre tid å få oppgraderte arealer og bygningsmasse, og det vil måtte gjennomføres stykkevis og delt. Det er per i dag en lang liste over arealer som både er udaterte og miljøineffektive, og NTNU vil måtte gjøre en prioritering av sine midler for hva som skal brukes til vedlikehold av bygningsmasse og hva som skal brukes på faglig virksomhet. 

Derimot vil gjennomføring av campussamling, innebære at NTNU får ett stort og samlet løft for infrastruktur og til arealer som tilpasses dagens undervisning, læring og behov. Prosjektets rammer vil ikke løse alle (alles) NTNUs behov, men det er et viktig skritt for NTNUs fremtid og målsetning om et universitet som er vesentlig bedre rustet til å kunne utføre kjerneoppgaver og møte virksomhetsambisjonene. 

Investeringsmidlene på 5,7 milliarder vil være øremerket campussamling, og kan ikke benyttes til andre prosjekter eller brukes til oppgradering av andre arealer, som f.eks renovering av Dragvoll.

For studentene vil det bli etablert nye læringsstrøk både på Gløshaugen og på Kalvskinnet, som skal erstatte studentarbeidsplassene på Dragvoll. Læringsstrøkene skal være felles for alle studentene, uavhengig av fag. Studentene får samme antall kvadratmeter som før. 

Slik det er planlagt nå får NTNU totalt sett mer undervisningsareal og flere studentarbeidsplasser i NTNU campussamling enn det som fraflyttes på Dragvoll og Gløshaugen. 1-3 års studenter vil i hovedsak ha undervisning og tilgang på undervisningsarealer i felles læringsstrøk. 4-6 års studenter vil i større grad ha arbeidsplasser i nærheten av fagmiljøet de tilhører. 

Ingen fagmiljøer skal ha «egne» undervisningsarealer, som kun kan benyttes av spesifikke institutter eller fagmiljøer. Dette henger sammen med den overordnede utviklingsambisjonen for hele universitet, med økt samhandling, mer tverrfaglig samarbeid og flere møteplasser på tvers – og arealer tilpasset undervisning og læringsformer. 

Les mer om kartleggingen av læringsareal: Det blir nok læringsareal i Campussamling

Statens retningslinjer og arealnorm er gitt i Rundskriv om normer for energi- og arealbruk for statlige bygg (III): Her er arealrammen for kontordelen i bygg til virksomheter med arealkrevende formål fastsatt til på 23 kvm BTA per ansatt.

Arealnormen på 23 kvm per ansatt ligger også fast i rammen for campussamlingsprosjektet. Prinsipper for utvikling av arbeidsplasser ved NTNU er beskrevet i et rektovedtak fra 14. februar 2022. Her presiseres det blant annet at faste plasser er hovedregel, og at det skal tilrettelegges for størst mulig andel enekontor. Dette for å gi størst mulig frihet i konkretisering av utforming. 

Knutepunkt
Knutepunkt og fellesfunksjoner er i NTNU Campussamling brukt som betegnelse på offentlige eller halvoffentlige steder der studenter, ansatte og andre brukere av campus kan samles og samhandle, på aktive og passive måter. På campus skal det være ett sentralt hovedknutepunkt og flere lokale delknutepunkt som er koblet sammen i en helhet. Hovedknutepunktet skal videreutvikles i Hovedbygningen med både tilbygg og ombygging, og skal være NTNUs ansikt utad og samlende hjerte innad.

Felles læringsstrøk
Felles læringsstrøk skal bidra til økt tverrfaglig samarbeid og sosial merverdi. Felles læringsstrøk er et konsentrert område med både formelle og uformelle læringsarealer og knutepunktfunksjoner, og er sted særlig innrettet mot aktive lærings- og undervisningsformer, både alene og sammen med andre. Det skal være tilgjengelig for alle studenter på campus, men spesielt tilrettelagt for alle lavere grads studenter, uavhengig av fagområde.

Læringsareal
I NTNU Campussamling er læringsareal et samlebegrep på arealer som skal gi rom for læring gjennom ledet eller selvstendig læring, refleksjon, produksjon, vurdering og faglig samarbeid. Formelle læringsarealer er samlebetegnelse for læringsrom hvor faglærer leder undervisningen, mens uformelle læringsarealer er samlebetegnelse på alle typer studentarbeidsplasser, som konsentrasjonsplasser, grupperom og arbeidsplasser i åpent miljø. Læringsarealene skal legge til rette for utforsking av nye undervisningsformer.

Spesialareal
Spesialarealer er arealer som er bygget for eller spesielt tilpasset den faglige virksomheten. Spesialarealer understøtter faglig virksomhet som stiller spesielle krav til utforming og utstyr enten det gjelder utdanning, forskning og innovasjon, eller kunst og formidling.