• Bakgrunn for prosjektet

• Doktorgradsprosjekter i revealCVD

• Publiserte resultater fra revealCVD

Bakgrunn for prosjektet

Blodprøver hjelper oss allerede i dag med å finne ut om en person har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Men mange får slike sykdommer selv om de har normale nivåer av fettstoffer, blodsukker og andre av de tradisjonelle risikomarkørene. Sannsynligvis finnes det flere stoffer enn de vi kjenner til i dag, som kan si noe om risikoen for å rammes. revealCVD-prosjektet forsøker å finne nye biomarkører for hjerte- og karsykdom.

Nye analysemnetoder gjør det mulig å analysere stadig mindre bestanddeler av blodet vårt. Blant stoffene vi undersøker i revealCVD, er ulike typer proteiner, stoffskifteprodukter, mikro-RNA og subfraksjoner av fettstoffer. Ved å måle disse stoffene i store befolkningsgrupper, og sammenligne personer som blir syke med personer som holder seg friske, kan vi finne biomarkører med potensial til å varsle om framtidig sykdomsrisiko.

revealCVD ønsker også å finne ut hva som fører til økte eller reduserte nivåer av ulike biomarkører for hjerte- og karsykdom. Hvis vi klarer å avdekke mekanismene, får vi kunnskap som kan hjelpe oss med å forebygge åreforkalkning og hjerte- og karsykdom.

Vi fant økte nivåer av tre mikro-RNA-molekyler i blodet til personer som har dårlig kondisjon. Mikro-RNA er bittesmå partikler som regulerer aktiviteten til genene våre. Dårlig kondisjon er tett knyttet til økt risiko for å få hjerte- og karsykdom, uavhengig av andre risikofaktorer. Vi fant ingen sammenheng mellom de tre mikro-RNA-molekylene og risikofaktorer som blodtrykk, kolesterolprofil, røykevaner eller fedme. Dermed kan det tenkes at disse mikro-RNA-ene er uavhengige biomarkører for framtidig hjerte- og karrisiko.

Første del av studien baserer seg på blodprøver fra 24 deltakere i HUNT3 Kondisprosjektet. Alle var mellom 40 og 45 år gamle. Mens halvparten hadde god kondisjon, hadde de 12 siste dårlig kondis selv om både oppgav å være like fysisk aktive og hadde samme BMI, blodtrykk, blodsukker og kolesterolnivåer som de spreke deltakerne. Vi fant forskjellige nivåer av sju ulike mikro-RNA-molekyler i de to gruppene, enten for begge eller ett av kjønnene. Deretter undersøkte vi de samme mikro-RNA-ene i ei ny gruppe på 76 deltakere med enten høyt eller lavt maksimalt oksygenopptak. Disse undersøkelsene bekreftet at mikro-RNA210 og -222 var økt hos deltakere med dårlig kondis. I tillegg var mikro-RNA-21 forhøyet hos menn med dårlig kondis.

Les hele forskningsartikkelen:
Circulating MicroRNAs and Aerobic Fitness – The HUNT-Study

Tidsskrift: PloS one
Publisert 28. februar 2013

Tilbake til toppen

Nivåene av mikro-RNA-210 er økt ved moderat eller alvorlig aortastenose, og høye nivåer kan forutsi tidlig død blant pasientene. Aortastenose innebærer at hjerteklaffen som styrer blodstrømmen fra hjertet og ut i hovedpulsåren, blir forkalket og stiv, og at klaffen dermed ikke kan åpne seg som normalt. Vi har tidligere koblet det samme mikromolekylet til dårlig kondis.

Vi vet at dårlig kondis er en viktig risikofaktor for nye sykdomshendelser blant pasienter med aortastenose. I den nye studien målte vi, i samarbeid med forskere ved Akershus Universitetssykehus og Universitetet i Oslo, konsentrasjonen av mikro-RNA-210 hos 57 pasienter med moderat eller alvorlig aortastenose. Da vi sammenlignet med nivåene hos ti friske kontrollpersoner, fant vi ut at nivåene i gjennomsnitt var dobbelt så høye hos pasientene. Dermed tror vi mikro-RNA-210 kan fungere som en markør for å tidligere identifisere personer med høy risiko for aortastenose.

Om lag en fjerdedel av pasientene døde i løpet av en oppfølgingsperiode på drøyt tre år. Det var en klar sammenheng mellom høye nivåer av mikro-RNA-210 og dødsrisikoen, selv etter at analysene ble justert for andre risikofaktorer. Mikro-RNA-210 gir oss med andre ord tilleggsinformasjon til andre etablerte risikofaktorer i denne pasientgruppa.

Les hele forskningsartikkelen:
Prognostic value of circulating microRNA-210 levels in patients with moderate to severe aortic stenosis

Tidsskrift: PloS one
Publisert 13. september 2014

Tilbake til toppen

En del av de som rammes av hjerteinfarkt, har ingen av de tradisjonelle risikofaktorene. En enkel blodprøve som måler nivåene av fem forskjellige mikro-RNA, kan gjøre det lettere å identifisere friske som har økt risiko for å dø av hjerteinfarkt de neste ti årene. Mikro-RNA er små RNA-molekyler som bidrar til å regulere aktiviteten til gener inne i cellene våre.

Vi analyserte blodprøver som hadde blitt tatt av 112 friske personer da de deltok i den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) mellom 1994 og 1996. Halvparten av dem døde som følge av hjerteinfarkt i løpet av de neste ti årene. Nivåene av 10 av de 179 mikro-RNA-molekylene vi analyserte, var forskjellige i denne gruppa, sammenlignet med hos ellers like personer som ikke fikk hjerteinfarkt. Deretter fant vi fram til den kombinasjonen av fem ulike mikro-RNA-molekyler som i størst grad kunne bidra til å identifisere risikopasienter.

Les hele forskningsartikkelen:
Circulating microRNAs predict future fatal myocardial infarction in healthy individuals – The HUNT study

Tidsskrift: Journal of Molecular and Cellular Cardiolopgy
På trykk i august 2016 (publisert på nett 15. mai 2016)

Tilbake til toppen

I en omfattende oppsummeringsartikkel gir vi en oversikt over hvordan trening kan endre nivåene av mikro-RNA i blodet og genuttrykket for disse mikromolekylene i hjertet og skjelettmuskulaturen. Mikro-RNA er små RNA-molekyler som bidrar til å regulere aktiviteten til gener inne i cellene. Det finnes trolig mer enn 1000 ulike typer mikro-RNA-molekyler, og det er ikke usannsynlig at de aller fleste genene våre styres av disse mikromolekylene.

Litteraturen som er publisert til nå tyder på at trening kan føre med seg akutte og kroniske endringer i produksjonen av mikro-RNA i hjertet og sirkulerende nivåer i blodet. Endringene ser imidlertid ut til å være avhengig av hvilken treningsform som benyttes, og svømming, løping og styrketrening har vist seg å ha effekt på ulike mikro-RNA. Dette er noe det må forskes mer på, og i framtida kan bedre forståelse av rollen ulike mikro-RNA har for gunstige treningstilpasninger, være til hjelp både for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdom.

Les hele forskningsartikkelen:
MicroRNAs as Important Regulators of Exercise Adaptation

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
På trykk i juli 2017 (publisert på nett 28. juni 2017)

Tilbake til toppen

Fettstoffprofilen i blodet til friske personer med dårlig kondisjon, ligner på fettstoffprofilen til personer med insulinresistens. Vi vet at personer med lavt maksimalt oksygenopptak har økt risiko for hjerte- og karsykdom, og ugunstig fettstoffprofil framstår som en sannsynlig del av forklaringen. 

Resultatene baserer seg på data fra kondisjonstestingen av 211 friske, middelaldrende nordtrøndere som deltok i HUNT3 Kondisprosjektet. Halvparten hadde høyt maksimalt oksygenopptak, mens den andre halvparten hadde dårlig kondisjon, til tross for at begge gruppene var like gamle og oppgav samme nivå av fysisk aktivitet.

I studien har vi brukt avansert kjerne-MR-teknologi til å studere nivåene av fettstoffer i 99 undergrupper av lipoproteinene HDL, LDL, VLDL og IDL. Særlig i de største av VLDL-partiklene fant vi økte nivåer av mange fettstoffer hos personer med dårlig kondisjon. Denne gruppa hadde dessuten 15 % høyere VLDL-nivåer totalt sett. I tillegg hadde de høyere fettinnhold i små LDL- og HDL-partikler. HDL-partiklene omtales ofte som «det gode kolesterolet» fordi det kan beskytte mot åreforkalkning, men dette gjelder trolig bare for store og middels store HDL-partikler. Også små LDL-partikler kan spille en viktig rolle for dannelsen av skadelige plakk i blodårer.

Les hele forskningsartikkelen:
Atherogenic lipidomics profile in healthy individuals with low cardiorespiratory fitness: The HUNT3 fitness study

Tidsskrift: Atherosclerosis
Publisert 20. januar 2022

Tilbake til toppen

Vi har funnet fire mikro-RNA-molekyler som endrer nivåer etter en periode med trening, og som også forbindes med redusert plakkmengde i kransårene til hjertepasienter. Resultatene stammer fra en studie hvor 31 pasienter enten trente intensive intervaller eller med moderat intensitet tre dager i uka etter at de hadde fått åpnet trange blodårer i hjertet. Vi undersøkte årene deres med intravaskulær ultralyd både før og etter treningsperioden.

Mikro-RNA er bittesmå partikler som regulerer aktiviteten til genene våre. Mange mikro-RNA-molekyler er involvert i ulike steg av åreforkalkningsprosessen som gjør blodårer tette og fører til hjerte- og karsykdom. I denne studien definerte vi på forhånd 13 mikro-RNA-molekyler som vi undersøkte nærmere, basert på resultater fra tidligere studier.

Etter tre måneder med trening hadde nivåene av mikro-RNA-146a-5p økt, mens nivåene av mikro-RNA-15a-5p, 93-5p og 451a hadde sunket. Alle disse endringene var også koblet til en reduksjon i den totale mengden plakk i blodårene til pasientene. Studien kan ikke si noe om årsakssammenhenger, men vi kan spekulere i at trening fører til endringer i mikro-RNA som er gunstig for å redusere plakk i hjertets blodårer hos pasienter med trange blodårer i hjertet.

I tillegg fant vi ut at nivåene av seks mikro-RNA-molekyler var koblet til større nekrotisk plakkjerne. Denne plakkjernen består av betennelsesceller og mye fett, og plakk med mye fett er mer sårbare for å sprekke og gi opphav til hjerteinfarkt. Endringer i denne nekrotiske plakkjernen etter en treningsperiode hang derimot ikke sammen hvordan mikro-RNA-nivåene endret seg i samme periode.

Les hele forskningsartikkelen:
Associations between circulating microRNAs and coronary plaque characteristics: potential impact from physical exercise

Tidsskrift: Physiological Genomics
Publisert 28. februar 2022

Tilbake til toppen

Ved hjelp av avanserte analyser fant vi to typer fettstoffpartikler som potensielt kan fortelle oss noe om fettinnholdet i plakk hos pasienter med stabil kransåresykdom. Pasientene med økte nivåer av lipoprotein(a) i blodet hadde i snitt noe mer fettrike plakk i hjertets kransårer enn pasienter med normale lipoprotein(a)-nivåer. I tillegg var høyere nivåer av fritt kolesterol i de minste HDL-partiklene også til en viss grad forbundet med økt fettinnhold i plakk. De to fettstoffene gav oss likevel ikke ekstra informasjon om plakkinnholdet utover det vi fikk ved å måle tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Fettrike plakk er mer ustabile og i større grad opphav til hjerteinfarkt. Det er imidlertid krevende å måle plakkinnholdet i kransårene nøyaktig, og det vil derfor være svært nyttig å finne biomarkører i blodet som kan fortelle om forkalkningene inneholder mye eller lite fett.

I studien undersøkte vi nivåene av 114 ulike lipoproteingrupper hos 56 pasienter med stabil kransåresykdom. Analysene ser dermed ikke kun på nivåene av for eksempel LDL- og HDL-kolesterol i sin helhet, men også størrelse, tetthet og fettinnhold i de ulike lipoproteinpartiklene. Pasientene i studien hadde i tillegg gjennomgått en avansert, invasiv undersøkelse av hjertets kransårer, slik at vi kunne studere sammenhengen mellom de ulike fettstoffene  i blodet og innholdet i de mest fettrike plakkene i blodårene til hver pasient.

Les hele forskningsartikkelen:
The association between circulating lipoprotein subfractions and lipid content in coronary atheromatous plaques assessed by near-infrared spectroscopy

Tidsskrift: IJC Heart & Vasculature
På trykk i juni 2023 (publisert på nett 4. mai 2023) 

Tilbake til toppen

Blant middelaldrende og eldre med lav risiko for hjerteinfarkt fant vi ingen sikker sammenheng mellom nivåene av 112 ulike fettstoffer og framtidig hjerteinfarkt. I tillegg til å se på de totale nivåene av for eksempel LDL- og HDL-kolesterol i blodet, delte vi disse klassiske lipoproteinene i grupper basert på størrelse, tetthet og konsentrasjon av fettstoffer i lipoproteinpartiklene. Ved hjelp av avanserte analysemetoder hadde vi dermed mulighet til å se på om for eksempel små og tette HDL- og LDL-partikler med høy konsentrasjon av kolesterol og andre fettstoffer var annerledes forbundet med infarktrisiko enn større og mindre tette partikler med lavt fettinnhold.

Studien inkluderer 50 personer som fikk hjerteinfarkt innen fem år til tross for at de var friske og hadde få eller ingen av de klassiske risikofaktorene da de deltok i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Vi sammenlignet dem med 100 deltakere som ikke fikk hjerteinfarkt innen ti år, men som på andre områder var like deltakerne som fikk infarkt.

Hovedanalysene viste ingen klar sammenheng mellom noen av de 112 subfraksjonene av lipoproteiner og faren for å få hjerteinfarkt. I mindre rigide analyser fant vi likevel en sammenheng mellom høy konsentrasjon av apolipoprotein A1 i de minste HDL-partiklene og økt risiko for framtidig hjerteinfarkt. For menn var dessuten lav konsentrasjon av flere fettstoffer i store HDL-partikler koblet til økt infarktrisiko. Så selv om vi ikke gjorde noen sikre funn, gir resultatene grunnlag for å se nærmere på om subfraksjoner av HDL-partikler kan gi oss nyttig informasjon om hvem som har økt risiko for å rammes av hjerteinfarkt.

Les hele forskningsartikkelen:
Lipoprotein subfraction profiling in the search of new risk markers for myocardial infarction: The HUNT study

Tidsskrift: Plos one
Publisert 5. mai 2023

Tilbake til toppen

Jo mer fettrike plakk hjertepasientene hadde i kransårene, jo høyere var nivåene av mikro-RNA 133b i blodet. Dermed kan en blodprøve som analyserer dette mikromolekylet, muligens hjelpe oss med å avdekke hvilke pasienter som har høy risiko for at plakkene skal sprekke og føre til hjerteinfarkt.

Mikro-RNA er bittesmå molekyler som regulerer aktiviteten til genene våre. Det finnes flere tusen slike mikromolekyler, og i vår studie målte vi nivåene av 160 ulike mikro-RNA hos 47 pasienter med stabil kransåresykdom. Vi tok også ultralydbilder av innsiden av kransårene til pasientene, og med metoden nær-infrarød spektroskopi fant vi fram til de mest fettrike plakkene.

Av alle mikro-RNA-ene vi undersøkte, var det mikro-RNA 133b som var tettest koblet til fettinnhold i plakk. Sammenhengen ble ikke svekket da vi justerte for tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det tyder på at mikro-RNA 133b i seg selv kan avsløre fettrike plakk, men styrken på sammenhengen var moderat, og det trengs større studier for å gi sikre konklusjoner.

Les hele forskningsartikkelen:
Associations between circulating microRNAs and lipid-rich coronary plaques measured with near-infrared spectroscopy

Tidsskrift: Scientific Reports
Publisert 10. mai 2023

Tilbake til toppen