Bakgrunn

Et hjerteinfarkt oppstår som regel når ustabile plakk sprekker og forårsaker en blodpropp i blodårene til hjertet, kransårene. Vi vet en god del om risikofaktorene for slik åreforkalkning og påfølgende hjerteinfarkt. Likevel har opptil én femtedel av de som får hjerteinfarkt, ingen av de klassiske risikofaktorene, som høyt blodsukker, høyt blodtrykk, fedme eller høye kolesterolnivåer i blodet. Vi trenger derfor bedre modeller for å fange opp flere av de som står i fare for å rammes.

De siste årene har avansert teknologi gjort det mulig å analysere stadig mindre bestanddeler av stoffene som sirkulerer i blodet vårt. Slike biomarkører kan fortelle oss en god del om tilstanden til blodårene og helserisikoen vår i framtida. Doktorgradsarbeidet til Julie Caroline Sæther ser spesifikt på to ulike typer biomarkører i blodet, henholdsvis mikro-RNA og subfraksjoner av lipoproteiner.

Det finnes utallige forskjellige mikro-RNA-molekyler i blodet, og disse bidrar til å regulere aktiviteten til genene våre. Vi har tidligere avdekket at flere ulike mikro-RNA-er knyttes til økt risiko for å få hjerteinfarkt senere i livet. Julie ønsker å finne ut om mikro-RNA-nivåene også kan fortelle oss noe om plakkmengden i kransårene til hjertepasienter – og hvor stabile disse plakkene er.

Lipoproteiner transporterer kolesterol rundt i blodet, og mange kjenner LDL-partiklene som "det dårlige kolesterolet" og HDL-partiklene som "det gode kolesterolet". Det er imidlertid ikke bare de totale nivåene eller fordelingen mellom ulike typer partikler som påvirker hjerte- og karrisikoen. Størrelsen og tettheten på de ulike typene lipoprotein-partiklene spiller også inn, og det er dette Julie ser nærmere på i forskningen sin. Også her ser hun på om nivåene av de ulike subfraksjonene av lipoproteiner henger sammen med graden av åreforkalkning og plakkstabilitet hos pasienter med etablert kransåresykdom.

I sin tredje artikkel undersøker Julie om disse biomarkørene også egner seg til å identifisere personer som får hjerteinfarkt selv om de har få av de klassiske risikofaktorene. Dersom det viser seg at biomarkørene gir ekstrainformasjon utover det man får med dagens modeller, kan det hende at blodprøver av mikro-RNA og lipoproteinsubfraksjoner vil inngå i framtidige modeller for å fange opp personer som trenger spesiell oppfølging for å unngå hjertesykdom i framtida.

Ved hjelp av avanserte analyser fant vi to typer fettstoffpartikler som potensielt kan fortelle oss noe om fettinnholdet i plakk hos pasienter med stabil kransåresykdom. Pasientene med økte nivåer av lipoprotein(a) i blodet hadde i snitt noe mer fettrike plakk i hjertets kransårer enn pasienter med normale lipoprotein(a)-nivåer. I tillegg var høyere nivåer av fritt kolesterol i de minste HDL-partiklene også til en viss grad forbundet med økt fettinnhold i plakk. De to fettstoffene gav oss likevel ikke ekstra informasjon om plakkinnholdet utover det vi fikk ved å måle tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Fettrike plakk er mer ustabile og i større grad opphav til hjerteinfarkt. Det er imidlertid krevende å måle plakkinnholdet i kransårene nøyaktig, og det vil derfor være svært nyttig å finne biomarkører i blodet som kan fortelle om forkalkningene inneholder mye eller lite fett.

I studien undersøkte vi nivåene av 114 ulike lipoproteingrupper hos 56 pasienter med stabil kransåresykdom. Analysene ser dermed ikke kun på nivåene av for eksempel LDL- og HDL-kolesterol i sin helhet, men også størrelse, tetthet og fettinnhold i de ulike lipoproteinpartiklene. Pasientene i studien hadde i tillegg gjennomgått en avansert, invasiv undersøkelse av hjertets kransårer, slik at vi kunne studere sammenhengen mellom de ulike fettstoffene  i blodet og innholdet i de mest fettrike plakkene i blodårene til hver pasient.

Les hele forskningsartikkelen:
The association between circulating lipoprotein subfractions and lipid content in coronary atheromatous plaques assessed by near-infrared spectroscopy

Tidsskrift: IJC Heart & Vasculature
På trykk i juni 2023 (publisert på nett 4. mai 2023) 

Tilbake til toppen

Blant middelaldrende og eldre med lav risiko for hjerteinfarkt fant vi ingen sikker sammenheng mellom nivåene av 112 ulike fettstoffer og framtidig hjerteinfarkt. I tillegg til å se på de totale nivåene av for eksempel LDL- og HDL-kolesterol i blodet, delte vi disse klassiske lipoproteinene i grupper basert på størrelse, tetthet og konsentrasjon av fettstoffer i lipoproteinpartiklene. Ved hjelp av avanserte analysemetoder hadde vi dermed mulighet til å se på om for eksempel små og tette HDL- og LDL-partikler med høy konsentrasjon av kolesterol og andre fettstoffer var annerledes forbundet med infarktrisiko enn større og mindre tette partikler med lavt fettinnhold.

Studien inkluderer 50 personer som fikk hjerteinfarkt innen fem år til tross for at de var friske og hadde få eller ingen av de klassiske risikofaktorene da de deltok i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Vi sammenlignet dem med 100 deltakere som ikke fikk hjerteinfarkt innen ti år, men som på andre områder var like deltakerne som fikk infarkt.

Hovedanalysene viste ingen klar sammenheng mellom noen av de 112 subfraksjonene av lipoproteiner og faren for å få hjerteinfarkt. I mindre rigide analyser fant vi likevel en sammenheng mellom høy konsentrasjon av apolipoprotein A1 i de minste HDL-partiklene og økt risiko for framtidig hjerteinfarkt. For menn var dessuten lav konsentrasjon av flere fettstoffer i store HDL-partikler koblet til økt infarktrisiko. Så selv om vi ikke gjorde noen sikre funn, gir resultatene grunnlag for å se nærmere på om subfraksjoner av HDL-partikler kan gi oss nyttig informasjon om hvem som har økt risiko for å rammes av hjerteinfarkt.

Les hele forskningsartikkelen:
Lipoprotein subfraction profiling in the search of new risk markers for myocardial infarction: The HUNT study

Tidsskrift: Plos one
Publisert 5. mai 2023

Tilbake til toppen

Jo mer fettrike plakk hjertepasientene hadde i kransårene, jo høyere var nivåene av mikro-RNA 133b i blodet. Dermed kan en blodprøve som analyserer dette mikromolekylet, muligens hjelpe oss med å avdekke hvilke pasienter som har høy risiko for at plakkene skal sprekke og føre til hjerteinfarkt.

Mikro-RNA er bittesmå molekyler som regulerer aktiviteten til genene våre. Det finnes flere tusen slike mikromolekyler, og i vår studie målte vi nivåene av 160 ulike mikro-RNA hos 47 pasienter med stabil kransåresykdom. Vi tok også ultralydbilder av innsiden av kransårene til pasientene, og med metoden nær-infrarød spektroskopi fant vi fram til de mest fettrike plakkene.

Av alle mikro-RNA-ene vi undersøkte, var det mikro-RNA 133b som var tettest koblet til fettinnhold i plakk. Sammenhengen ble ikke svekket da vi justerte for tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det tyder på at mikro-RNA 133b i seg selv kan avsløre fettrike plakk, men styrken på sammenhengen var moderat, og det trengs større studier for å gi sikre konklusjoner.

Les hele forskningsartikkelen:
Associations between circulating microRNAs and lipid-rich coronary plaques measured with near-infrared spectroscopy

Tidsskrift: Scientific Reports
Publisert 10. mai 2023

Tilbake til toppen