HUNT 4 PAI hovedbilde


HUNT4 PAI i HUNT4 Kondisprosjektet

HUNT4 PAI: Kan PAI gjøre oss mer fysisk aktive?

HUNT4 Kondisprosjektet har vi målt kondisjonen og hjertefunksjonen til flere tusen nordtrøndere. Fysisk inaktive, friske deltakere i HUNT4 Kondisprosjektet ble også invitert til HUNT4 PAI-studien. I denne studien ønsker vi å finne ut om folk blir mer fysisk aktive og får bedre kondisjon når de bruker et aktivitetsarmbånd som forteller akkurat hvor mye trening som må til for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom mest mulig. Deltakerne følges opp etter å ha brukt Mio Slice-aktivitetsarmbåndet i fire måneder, og deretter på nytt etter ett år. Vi måler også hjertefunksjonen og en rekke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og effekten sammenlignes med dagens anbefalinger om fysisk aktivitet.

Hvem deltar i HUNT4 PAI-studien?

Alle som deltar i HUNT4 PAI-studien har først deltatt i HUNT4 Kondisprosjektet. Dit inviterte vi alle som fikk målt kondisjonen sin da Kondisprosjektet ble gjennomført for første gang i HUNT3 og Ung-HUNT3 for ca. ti år siden. De som i tillegg rapporterte å være fysisk inaktiv både ved HUNT3 og HUNT4 ble invitert til å delta i HUNT4 PAI.

Bakgrunn for studien

Inaktivitet og dårlig kondis bidrar til en rekke livsstilssykdommer, blant annet hjerte- og karsykdom. Vi vet allerede at fysisk aktivitet er den helsefremmende enkeltfaktoren som gir størst gevinst for folkehelsa, men vi vet mindre om hva som må til for at flere skal endre aktivitetsvaner og bli fysisk aktive nok.

I CERG har vi utviklet Personlig Aktivitets-Intelligens (PAI). I flere studier basert på data fra HUNT har vi funnet ut at kvinner og menn som oppnår en PAI-score på 100 eller mer hver uke lever flere år lenger og har betydelig lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn de som er fysisk inaktive. PAI er blant annet integrert i en mobil-app og i aktivitetsarmbåndet Mio Slice, og ved hjelp av aktivitetsarmbåndet og appen kan hver enkelt bruker se hvor mye aktivitet som er nødvendig for å redusere sin egen risiko for å få hjerte- og karsykdom.

Når eldrebølgen kommer er det viktig å forebygge livsstilssykdommer i større grad enn det vi klarer i dag. Nesten ni av ti dødsfall i Europa skyldes ikke-smittsomme sykdommer, og hjerte- og karsykdom er den største bidragsyteren. Med HUNT4 PAI-studien ønsker vi å finne ut om PAI er mer effektivt for å øke det fysiske aktivitetsnivået og kondisjonen i befolkningen enn dagens generelle råd om fysisk aktivitet. Vi undersøker også effekten av PAI på livskvalitet, en rekke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og på hjertefunksjonen målt med avansert bildeteknologi.

CERG samarbeider med HUNT4 og Hjerteavdelingen ved Levanger sykehus om HUNT4 PAI-studien. Prosjektet kan gi nyttig informasjon om effektive tiltak for å øke aktivitetsnivået i befolkningen, og dermed bidra til et moderne og kostnadseffektivt helsevesen som forebygger mer og reparerer mindre.

Du kan også lese mer om PAI her


HUNT4 Kondisprosjektet

HUNT4 Kondisprosjektet

I Kondisprosjektet i Den fjerde helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4) har vi målt kondisjonen og undersøkt hjertene til flere tusen nordtrøndere.

Logo for HUNT4 Kondisprosjektet

Les mer om HUNT4 Kondisprosjektet

Ofte stilte spørsmål

Ofte stilte spørsmål

Ja, og i tillegg må du ha deltatt på Kondisprosjektet i HUNT4, som er et tilleggsprosjekt til selve helseundersøkelsen. HUNT4 PAI-studien er et underprosjekt av HUNT4 Kondisprosjektet. Du kan lese mer om hvem som blir invitert til HUNT4 Kondisprosjektet her.

Etter oppmøte i HUNT4 Kondisprosjektet vil en del av deltakerne inviteres til HUNT4 PAI-studien. Dette gjelder deltakere uten atrieflimmer som har rapportert at de er mindre fysisk aktive enn det helsemyndighetene anbefaler både ved HUNT3 og HUNT4.

HUNT4 PAI er en randomisert, kontrollert studie. Det betyr at halvparten av deltakerne trekkes tilfeldig til å bruke aktivitetsarmbånd, mens den andre halvparten blir anbefalt å følge dagens råd om fysisk aktivitet. Bare slik kan vi sammenligne effekten av de to metodene for å øke aktivitetsnivået i befolkningen.

Kondisjon (maksimalt oksygenopptak) testes på tredemølle og pustemaske. Hjertefunksjonen måles med hjerteultralyd, og deltakere over 40 år kan i tillegg få undersøkt blodårene i hjertet ved hjelp av en CT-undersøkelse. Aktivitetsnivået registreres ved å bruke aktivitetsmålere i ei uke. Vi måler også blant annet blodtrykk og midjemål, i tillegg til å ta blodprøver.

Maksimalt oksygenopptak (forkortet VO2max) er kroppens maksimale evne til å ta opp og nyttiggjøre seg oksygen under aktivitet. Oksygenopptaket er bestemt av hvor effektivt hjertet klarer å pumpe ut blod til musklene og hvor mye av oksygenet i blodet musklene klarer å ta opp. Jo høyere oksygenopptak, jo større arbeid klarer man å gjennomføre.

Testen foregår ved at man går eller løper på tredemølle med gradvis økende belastning. Belastningen økes ved at man enten øker farten eller stigningen på tredemølla. Selve testen tar 8–12 minutter, og det er bare de siste 2–3 minuttene som er veldig anstrengende. Under testen har man på seg en maske tilkoblet et apparat som måler innholdet av oksygen i lufta man puster ut. Testen brukes på alt fra toppidrettsutøvere til hjertepasienter på rehabilitering.

Hjertet blir undersøkt med ultralyd, også kalt ekkokardiografi. Undersøkelsen gir informasjon om hvordan hjertet ser ut og fungerer. Dette foregår ved at man ligger på en benk og får ført en lydprobe over brystet som gir levende bilder av hjertet på en dataskjerm. Undersøkelsen er helt smertefri. Hjerteultralyd kan si noe om hjertets posisjon, størrelse, bevelighet av klaffer og hvor raskt blodet strømmer gjennom ulike deler av hjertet.

I tillegg tilbys deltakere over 40 år uten kjent hjertesykdom å få undersøkt blodårene i hjertet nærmere ved hjelp av CT-koronarangiografi. Denne undersøkelsen er valgfri.

Testene gjennomføres første ved basisundersøkelsen av HUNT4, og alle deltakere testes på nytt etter 16 uker og etter ett år.

Data fra Mio Slice-aktivitetsarmbånet og Mio PAI-appen lastes automatisk opp til en server hver gang armbåndet synkroniseres med appen. Alle deltakerne er registrert med prosjektnummer og passord, og opplasting av aktivitetsdata skjer dermed helt anonymt.

Du finner alt du trenger for å bruke Mio Slice og PAI i brukerveiledningen som kan lastes ned her. Deltakerne som får utdelt Mio Slice-aktivitetsarmbåndet får med den samme brukerveiledningen hjem. Du kan lese mer om PAI-konseptet her.

Kontaktinfo, Kondisprosjektet

Kontaktinfo, Kondisprosjektet

E-post-logo kondis@hunt.ntnu.no

Postadresse:

NTNU,
Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

person-portlet

Prosjektansvarlig, atrieflimmer