Bare 3 % av deltakerne i intervalltreningsgruppa i Generasjon 100 døde i løpet av den fem år lange treningsperioden. I gruppa som trente med moderat intensitet døde ca. 6 %, mens forventet dødelighet for nordmenn i samme aldersgruppe er 10 %. Resultatene tyder på at eldre lever lenger hvis de klarer å opprettholde et høyt aktivitetsnivå, og at trening med høy intensitet er ekstra effektivt. Intervalltreningen forbedret også kondisjonen og livskvaliteten i større grad enn den moderate treningen.

Høyintensitetstreningen i studien bestod av to ukentlige økter med 4x4-intervaller, og de nærmere 400 70–77-åringene i denne gruppa valgte selv om de ville trene med eller uten instruktør. De 400 som skulle trene moderat hadde også tilbud om to gruppeøkter med instruktør hver uke. Begge gruppene ble i tillegg rådet til å være fysisk aktive med moderat intensitet i 30 minutter de fleste andre dagene hver uke. Studien inkluderer også ei kontrollgruppe som fikk vanlige treningsråd og ble fulgt opp med regelmessige helse- og kondisjonstester. Denne gruppa rapporterte å trene mer med høy intensitet enn moderatgruppa – men mindre enn høyintensitetsgruppa. I denne gruppa omkom ca. 4,5 % av deltakerne i løpet av femårsperioden.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of exercise training for five years on all cause mortality in older adults—the Generation 100 study: randomised controlled trial

Tilbake til toppen

Fem år med organisert treningsoppfølging for eldre kvinner og menn i Generasjon 100-studien, gav ingen sikker effekt på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, sammenlignet med å trene på egen hånd. Etter tre år var imidlertid en score for samlet hjerte- og karrisiko signifikant lavere i gruppa som trente intervaller med høy intensitet, og vi så en tendens til det samme også etter fem år. Organisert intervalltrening i fem år gav dessuten bedre kondisjon, lavere hvilepuls og lavere BMI enn egentrening.

Hovedresultatene fra Generasjon 100 viste høyere overlevelse enn forventet blant de 70–77 år gamle kvinnene og mennene som deltok, og spesielt i gruppa som ble trukket ut til å trene intervaller. De 1567 deltakerne i studien var tilfeldig fordelt til tre grupper, som enten fikk tilbud om å møte opp til henholdsvis intervalltrening eller moderat trening to dager hver uke, eller generelle råd om moderat fysisk aktivitet. Den nye forskningsartikkelen undersøker om tradisjonelle risikofaktorer som midjemål, blodtrykk, kolesterolprofil og blodsukker endret seg ulikt i de tre gruppene, og intervalltrening tenderer altså til å være mest effektivt for å forbedre de samlede nivåene av disse risikofaktorene. De som ble tilbudt moderate treningsøkter, hadde ikke større effekt enn de som fikk råd om å trene på egen hånd. En god del deltakerne i alle gruppene trente annerledes enn de ble bedt om gjennom perioden, noe som gjør det utfordrende å tolke resultatene. Ved starten av Generasjon 100-studien var dessuten nivåene av risikofaktorer sunnere enn vi vanligvis ser hos eldre, noe som også kan være en forklaring på hvorfor vi ikke fant større endringer eller forskjeller mellom gruppene.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of 5 years of exercise training on the cardiovascular risk profile of older adults: the Generation 100 randomized trial

Tidsskrift: European Heart Journal
Publisert 8. november 2021

Tilbake til toppen

Mennene i Generasjon 100-studien som trente intervaller med høy intensitet to dager hver uke, økte nivåene av HDL-kolesterol i blodet med over 6 % de tre første årene av studien. To år senere hadde de fortsatt opprettholdt omtrent samme nivåer som da studien startet. Blant de som trente med moderat intensitet eller i tråd med de offisielle anbefalingene, sank derimot HDL-kolesterolet med 7–8 % i samme periode. HDL-partiklene transporterer kolesterol bort fra blodåreveggen, og høye nivåer bidrar til å senke risikoen for hjerte- og karsykdom. 

For kvinner var reduksjonen i HDL-kolesterol 2,6 % etter fem år med intervalltrening, sammenlignet med ca. 7 % i de to andre gruppene. Denne forskjellen var imidlertid ikke statistisk sikker. For både menn og kvinner så vi derimot at de som opprettholdt kondisjonen best gjennom femårsperioden, også hadde lavere reduksjon i HDL-kolesterolet. Analysene inkluderer blodprøver fra alle de eldre deltakerne i Generasjon 100 som faktisk gjennomførte treningen i tråd med protokollen for sin gruppe. Dette gjaldt ca. halvparten av de totalt 1567 deltakerne i prosjektet.

Les hele forskningsartikkelen:
The Long-term Effect of Different Exercise Intensities on High-Density Lipoprotein Cholesterol in Older Men and Women Using the Per Protocol Approach: The Generation 100 Study

Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes
På trykk i oktober 2021 (publisert på nett 16. september 2021)

Tilbake til toppen

I den første testrunden av Generasjon 100-studien målte vi det maksimale oksygenopptaket til 1537 menn og kvinner fra Trondheim født mellom 1936 og 1942. Resultatene er det klart største datamaterialet i hele verden som kan si noe om forventet fysisk kapasitet blant eldre kvinner og menn.

Mennene oppnådde et gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak på 31,3 ml/kg/min, mens kvinnene hadde lavere verdier: 26,2 ml/kg/min. Kvinner og menn som hadde hjerte- og karsykdom hadde henholdsvis 14 % og 19 % lavere fysisk kapasitet enn de som var friske. Også evnen til å senke pulsen raskt etter maksimal anstrengelse var dårligere blant hjertepasientene.

Les hele forskningsartikkelen
Cardiorespiratory Reference Data in Older Adults: The Generation 100 Study

Det er Dorthe Stensvold som er førsteforfatter for denne studien, som også er en del av doktorgradsarbeidet til Silvana Bucher Sandbakk.

Tilbake til toppen

God kondisjon henger både sammen med høyt blodvolum, høy hemoglobinmasse og et høyt volum røde blodceller hos eldre. Sammenhengen mellom blodvolum og kondis kan delvis forklares av at eldre med god kondis er mer fysisk aktive enn mindre spreke eldre. Aktivitetsmengden påvirket derimot ikke sammenhengen mellom kondisjon, røde blodceller og hemoglobinmasse. Dette stemmer godt med det vi fra før vet om at fysisk aktivitet kan gi økt blodvolum, mens det trolig er genene som har størst betydning for hemoglobinmasse og blodcellevolum.

Det er velkjent at høyt blodvolum er avgjørende for høyt maksimalt oksygenopptak og god utholdenhetsprestasjon blant idrettsutøvere, men denne studien er blant de første som viser at denne sammenhengen også gjelder friske eldre. 50 deltakere fra Generasjon 100-prosjektet deltok, hvorav halvparten hadde god kondis for alderen, mens resten hadde et lavt maksimalt oksygenopptak. Vi målte blodvolumet deres ved hjelp av såkalt CO-gjenpusting, hvor man puster inn en viss mengde karbonmonoksid utblandet i rent oksygen i to minutter. Vi tok også blodprøver av deltakerne og utstyrte dem med en aktivitetsmåler i sju dager for å finne ut hvor fysisk aktive de var.

Les hele forskningsartikkelen:
Blood Volume, Hemoglobin Mass, and Peak Oxygen Uptake in Older Adults: The Generation 100 Study

Tidsskrift: Frontiers in Sports and Active Living
Publisert 1. april 2021

Tilbake til toppen

Gangtrening utgjorde over halvparten av aktiviteten til Generasjon 100-deltakere som fulgte et treningsprogram med moderat intensitet. Også blant de som skulle trene med høy intensitet var det å gå den mest populære aktivitetsformen, men denne gruppa gjennomførte mer trening i form av sykling og jogging enn de som trente moderat. Et flertall av treningsøktene i høyintensitetsgruppa ble gjennomført med høy intensitet, noe som tyder på at eldre fint klarer å trene intensiv intervalltrening på egen hånd over en lengre tidsperiode.

Begge gruppene trente helst utendørs, og utførte totalt nesten to tredjedeler av treningsøktene ute. Vi fant også ut at kvinner i større grad enn menn trente sammen med andre. Informasjonen har vi fått fra treningsdagbøkene til 618 deltakere i de to treningsgruppene fra det første året av Generasjon 100-studien. Resultatene fra studien er nyttige for alle som skal lage treningsprogrammer eldre kan følge over tid.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise patterns in older adults instructed to follow moderate- og high-intensity protocol – the Generation 100 study

Studien er en del av doktorgraden til Line Skarsem Reitlo.

Tilbake til toppen

Tre år inn i Generasjon 100 var fortsatt 85 % av de drøyt 1500 deltakerne med i studien. Det som kjennetegnet de som hadde droppet ut var at de gjerne hadde lav gripestyrke, dårlig kondisjon, lavt fysisk aktivitetsnivå og ingen høyere utdanning. I tillegg hadde de oftere redusert hukommelse sammenlignet med deltakerne som fortsatt var med i studien. 

Resultatene kan være viktige med tanke på å vite hvilke eldre som kan trenge litt ekstra oppfølging for å opprettholde trening. Deltakerne i Generasjon 100 er tilfeldig fordelt til tre grupper, og to av gruppene følger ulike treningsopplegg hvor de blant annet må møte opp til organisert trening med jevne mellomrom. Ikke overraskende hadde også disse to gruppene omtrent dobbelt så høy drop-out kontrollgruppa.

Les hele forskningsartikkelen:
Predictors of Dropout in Exercise Trials in Older Adults

Hallgeir Viken er førsteforfatter for denne studien, som også er en del av doktorgradsarbeidet til Line Skarsem Reitlo.

Tilbake til toppen

Jo bedre kondisjon, jo høyere er det fysiske aktivitetsnivået til eldre. Eldre kvinner har også et høyere aktivitetsnivå målt med aktivitetsmålere enn menn. I tillegg viste aktivitetsnivået for begge kjønn seg å være høyere i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret.

Studien baserer seg på ei ukes data fra aktivitetsmålerne fra 850 av deltakerne i Generasjon 100-studien brukte helt i starten av prosjektet. Maksimalt oksygenopptak, kjønn og årstid var de tre viktigste faktorene som kunne fortelle oss noe om hvor fysisk aktive deltakerne var.

Les hele forskningsartikkelen:
Correlates of Objectively Measured Physical Activity Among Norwegian Older Adults: The Generation 100 Study

Tidsskrift: Human Kinetics Journal
På trykk i juli 2016 (publisert på nett 4. november 2015)

Tilbake til toppen

Utrente eldre er mindre fysisk aktive når det regner eller snør, mens de sprekeste ikke ser ut til å la nedbørsmengde påvirke aktivitetsnivået i samme grad. Både de med dårligst og best kondis er mer fysisk aktive jo varmere været er. Studien tyder på at spreke eldre i større grad er villige til å være fysisk aktive selv om været er dårlig.

Vi har kommet fram til disse resultatene ved å hente ut aktivitetsdata fra 1219 Generasjon 100-deltakere som brukte aktivitetsmåler i ei uke helt i starten av studien. Fra Meteorologisk institutt fikk vi info om temperatur og nedbør hver time, og på den måten kunne vi finne ut hvilken betydning været hadde for aktivitetsnivået.

Les hele forskningsartikkelen
Do Weather Changes Influence Physical Activity Level Among Older Adults? – The Generation 100 Study

Studien er en del av doktorgradsarbeidet til førsteforfatter Nils Petter Aspvik.

Tilbake til toppen

Treningoppfølgingen i Generasjon 100-studien kan ha gitt eldre menn, men ikke eldre kvinner, bedre kognitiv funksjon og lavere sannsynlighet for milde kognitive svekkelser. Både menn og kvinner som hadde beholdt eller økt kondisjonen i løpet av studien, hadde bedre hjernehelse enn de som fikk dårligere kondis, uansett om de tilhørte gruppene som hadde fått organisert treningsoppfølging eller ikke. Jo større økning i kondisjon, jo lavere var sannsynligheten for å ha mild kognitiv svikt.

Studien inkluderer 945 av de 70–77 år gamle kvinnene og mennene som deltok i Generasjon 100-studien. De hadde blitt tilfeldig fordelt til fem års treningsoppfølging med henholdsvis intensiv eller moderat intensitet, eller til egentrening. Etter treningsperioden gjennomførte de MoCA-testen, som blant annet tester korttidsminne, gjennomføringsevne og evne til å orientere seg i tid og rom. Mennene som hadde vært en del av treningsgruppene, scoret høyere på testen enn mennene i kontrollgruppa, og det var også 32 % lavere sannsynlighet for at de hadde mild kognitiv svikt. Deltakere som fikk dårligere kondis i løpet av studien, hadde 35 % høyere sannsynlighet for mild kognitiv svikt enn de som beholdt minst like god kondisjon gjennom de fem årene.

Les hele forskningsartikkelen:
Effects of 5 Years Aerobic Exercise on Cognition in Older Adults: The Generation 100 Study: A Randomized Controlled Trial

Tidsskrift: Sports Medicine
Publisert 8. desember 2021

Tilbake til toppen

Organisert treningsoppfølging var ikke bedre enn egentrening med tanke på å hindre tap av hjerneceller hos deltakere i Generasjon 100-studien. De som hadde god kondisjon da studien startet, hadde imidlertid tykkere hjernebark gjennom hele femårsperioden enn de som var mindre spreke.

For å sjekke endringer i hjernevolum og tykkelsen på hjernebarken gjennomførte vi MR-undersøkelser av hjernen til 105 av de 70–77 år gamle deltakerne i Generasjon 100-studien både før, underveis og etter den fem år lange treningsperioden. Gruppa som trente på egen hånd uten organisert oppfølging, hadde mindre svinn i hippocampus og den fremste delen av hjernestammen enn det som er forventet for alderen. I gruppene som fikk oppfølging med henholdsvis høyintensitetstrening og trening med moderat intensitet, var hjernesvinnet noe større enn blant de som trente selv, men likevel ikke større enn det som er forventet for personer i 70-årene.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of 5 Years of Exercise Intervention at Different Intensities on Brain Structure in Older Adults from the General Population: A Generation 100 Substudy

Tidsskrift: Clinical Interventions in Aging
Publisert 12. august 2021

Tilbake til toppen

Den organiserte treningsoppfølgingen i Generasjon 100-studien gjorde ikke deltakerne bedre til å løse kognitive oppgaver. Verken gruppa som kunne møte til moderat trening eller intensiv intervalltrening i fem år, presterte bedre enn kontrollgruppa som trente på egen hånd – verken når det gjaldt å huske hvor et objekt befinner seg eller å memorere ord. Treningsoppfølgingen hadde heller ingen effekt på evnen til å skille like minner fra hverandre, bearbeide informasjon raskt eller planlegge. Det er verdt å merke seg at de 70–77 år gamle deltakerne i gjennomsnitt hadde de samme kognitive evnene etter fem år som ved oppstart, og at de i løpet av studieperioden til og med forbedret seg på noen av testene..

I tillegg så vi at deltakerne med god kondisjon da studien startet, hadde bedre kognitive evner gjennom hele perioden enn de med dårligere kondis. Vi så også en forbedring i det såkalte arbeidsminnet, som handler om å huske og bearbeide informasjon mens man utfører kognitive oppgaver, blant deltakerne som fikk bedre kondisjon i løpet av studieperioden. Studien inkluderer 106 av deltakerne i Generasjon 100, og de gjennomførte kognitive tester på den NTNU-utviklede Memoro-plattformen både ved oppstart og etter ett, tre og fem år.

Les hele forskningsartikkelen:
5 Years of Exercise Intervention Did Not Benefit Cognition Compared to the Physical Activity Guidelines in Older Adults, but Higher Cardiorespiratory Fitness Did. A Generation 100 Substudy

Tidsskrift: Frontiers in Aging Neuroscience
Publisert 16. november 2021

Tilbake til toppen

Generasjon 100-studien viste ingen effekt av organisert treningsoppfølging med tanke på å unngå aldersrelaterte endringer i strukturen til ulike deler av hjernen. Derimot hadde deltakerne som startet studien med god kondisjon, bedre bevart strukturell kompleksitet av grå substans i storhjernen – og spesifikt i tinninglappen – sammenlignet med de som var mindre spreke da studien startet.

Å opprettholde god kondisjon gjennom de fem årene studien varte, hang også sammen med bedre bevart struktur i tinninglappen. Dette området av storhjernen er følsomt for fysiologisk aldring og utvikling Alzheimers sykdom.

I Generasjon 100 trente tre grupper eldre kvinner og menn på tre forskjellige måter, hvor to av gruppene hadde tilbud om organisert trening to dager hver uke. Denne understudien inkluderer de 105 Generasjon 100-deltakerne som gjennomgikk MR-scanning av hjernen før og underveis i studien. En ny metode ble tatt i bruk for å vurdere strukturell kompleksitet mer nøyaktig i ulike deler av hjernen.

Etter fem år viste målingene av strukturell kompleksitet like store svekkelser i alle de tre treningsgruppene. Men god kondisjon var altså knyttet til bedre bevart kompleksitet i deler storhjernen. Kondisjonsnivået hadde derimot ikke betydning for tykkelsen på hjernebarken.

Resultatene minner i stor grad om andre funn som nylig er publisert om trening og hjernehelse med basis i Generasjon 100-studien. Den gjennomgående konklusjonen ser ut til å være at god kondisjon kan være en nøkkel til å beholde viktige hjernefunksjoner og unngå svinn av hjernevev for eldre.

Les hele forskningsartikkelen:
Longitudinal study of the effect of a 5-year exercise intervention on structural brain complexity in older adults. A Generation 100 substudy

Tidsskrift: NeuroImage
På trykk 1. august 2022 (publisert på nett 27. april 2022

Tilbake til toppen

Vi fant ingen gunstig effekt av god kondisjon eller langvarig organisert trening på utvikling av hvite flekker i hjernen til eldre. Disse flekkene kan sees på MR, og er vanlig etter at man har fylt 50. Flekkene er arr i ledningsnettet i hjernen, og forbundet med både svekket gangfunksjon, kognitive svekkelser, depresjon og hjerneslag. Verken hos deltakerne som hadde tilbud om organisert intervalltrening med høy intensitet, eller hos de som kunne møte til moderate treningsøkter, utviklet veksten av disse arrene seg annerledes enn hos de som trente på egen hånd.

Studien inkluderer 105 av deltakerne i Generasjon 100-studien. Hjernene deres ble sjekket med MR både før, underveis og etter den fem år lange treningsperioden. Omfanget av hvite flekker økte i alle de tre gruppene, spesielt de siste par årene av 5-årsperioden. De tre andre studiene vi har publisert om hjernehelse i Generasjon 100-studien, viser at god kondisjon beskytter mot kognitive svekkelser. Derimot fant vi ingen sammenheng mellom kondisjon og utvikling av hvite flekker. Heller ikke de som forbedret kondisjonen sin, hadde langsommere utvikling av hvite flekker på hjernen enn resten av deltakerne.

Les hele forskningsartikkelen:
Five years of exercise intervention at different intensities and development of white matter hyperintensities in community dwelling older adults, a Generation 100 sub-study

Tidsskrift: Aging
Publisert 18. januar 2022

Tilbake til toppen

Ledningsnettet i hjernen ble ikke bedre bevart i Generasjon 100-gruppene som hadde tilbud om organisert trening, sammenlignet med de deltakerne som ble rådet til å trene på egen hånd. Likevel tyder resultatene på at god kondisjon og trening med høy intensitet er gunstig for å opprettholde bedre struktur i dette ledningsnettet.

God signaltransport i hjernen er avhengig av intakte nervefibre og et tykt lag av myelin som isolerer disse fibrene. Sammen utgjør nervefibre og myelin hjernens hvite substans. I denne studien benyttet vi MR til å undersøke organiseringen av hvit hjernesubstans hos 105 av de 70–77 år gamle deltakerne i Generasjon 100-prosjektet. Målingene ble gjort ved oppstart og etter henholdsvis ett, tre og fem år med treningsoppfølging.

Myelin sørger for at molekyler beveger seg langsmed nervefibrene istedenfor å diffundere bort fra fibrene. Høy grad av myelinisering tyder derfor på god ledningskapasitet av nervesignaler i hjernen. Resultatene våre viser at eldre med god kondisjon – i alle de tre gruppene – både hadde større grad av myeliniserte nervefibre og av molekyler som beveget seg langsmed nervefibrene. Imidlertid var denne sammenhengen sterkest ved oppstart og etter ett år, og avtok etter det.

Studien viser også at høyere treningsintensitet kan være gunstig for å bevare god struktur i den hvite hjernesubstansen. Også her var sammenhengen kun til stede i starten av studieperioden. I disse analysene tok vi utgangspunkt i hvilken intensitet deltakerne selv rapporterte å trene med – og dermed ikke hvilken av de tre gruppene de var en del av.

Resultatene kan være en indikasjon på at høyintensitetstrening og god kondisjon beskytter mot skader på ledningsnettet i hjernen hos eldre. Samtidig kan det virke som om denne effekten avtar etter hvert som man nærmer seg 80 år. Generelt sett stemmer funnene godt med øvrige resultater om trening og hjernehelse fra Generasjon 100-prosjektet (les her, her, her, her og her)

Les hele forskningsartikkelen:
Effects of a 5-Year Exercise Intervention on White Matter Microstructural Organization in Older Adults. A Generation 100 Substudy

Tidsskrift: Frontiers in Aging Neuroscience
Publisert 29. juni 2022

Tilbake til toppen

Å unngå trening med svært høy intensitet og følge helsemyndighetenes aktivitetsanbefalinger ser ut til å være det mest gunstige for eldre med tanke på å beholde sunne hjerneceller i hippocampus. Etter tre år med trening var det nemlig kontrollgruppa i Generasjon 100-studien som hadde høyest N-acetylaspartat:kreatin-ratio i midtre del av hippocampus, mens kolin:kreatin-ratioen var lavere jo høyere intensitet deltakerne oppga å trene med.

Nevrokjemikaliet N-acetylaspartat signaliserer friske nerveceller, mens kolin er viktig for cellemembranene inni og rundt nervecellene. Hippocampus er en del av hjernen som blant annet er viktig for hukommelsen vår. Det er likevel lite som tyder på at forskjellene vi fant mellom treningsgruppene, påvirket den kognitive funksjonen til deltakerne. Dette stemmer også med to tidligere artikler fra Generasjon 100, hvor vi heller ikke fant noen forskjell i kognitive evner over tid mellom treningsgruppene.

I fremre del av hippocampus fant vi ingen forskjell i nivåene av nevrokjemikalier, verken mellom gruppene eller ut fra hvor intensivt deltakerne oppgav å trene. Vi undersøkte også om maksimalt oksygenopptak hadde betydning for nivåene, men verken kondisjonsnivå på samme tidspunkt eller endring i kondisjon over tid spilte noen rolle.

I Generasjon 100-studien ble menn og kvinner fra 70 til 77 år fordelt tilfeldig til organisert treningsoppfølging i fem år, eller til å delta i kontrollgruppa som skulle følge myndighetenes aktivitetsanbefalinger. Denne delstudien inkluderer analyser fra 63 av deltakerne, og vi målte nivåene av N-acetylaspartat og kolin med MR-spektroskopi etter tre år. De fleste deltakerne trente godt gjennom perioden, og deltakerne i kontrollgruppa fulgte myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet – 30 minutter med moderat intensitet minst fem dager i uka – svært nøye.

Les hele forskningsartikkelen:
Hippocampal neurochemicals are associated with exercise group and intensity, psychological health, and general cognition in older adults

Tidsskrift: Subcellular Biochemistry
Publisert 10. januar 2023

Tilbake til toppen

Eldre som har dårlig kondisjon i utgangspunktet, ser ut til å kunne redusere bruken av medisiner mot angst, depresjon og søvnproblemer ved å forbedre kondisen. For de som har et høyt maksimalt oksygenopptak fra før av, virker det derimot mindre hensiktsmessig å øke kondisen ytterligere.

Resultatene baserer seg på data om medikamentbruk og kondisjon hos over 1500 deltakere i Generasjon 100-studien. Vi målte kondisjonen til de 70–77 år gamle deltakerne fire ganger i løpet av fem år, og hentet informasjon om bruk av legemidler fra Reseptregisteret gjennom hele perioden.

Vi fant den høyeste bruken av medikamenter mot psykiske plager blant deltakerne med aller dårligst kondisjon. Deretter ble bruken av slike legemidler redusert gradvis jo bedre kondisjon man hadde, helt opp til et kondisjonstall på 40 ml/kg/min. For det fåtallet av deltakerne som hadde enda bedre kondisjon enn dette, økte medikamentbruken noe igjen.

Vi fikk samme resultat da vi analyserte bruk av antidepressiva spesifikt, mens vi ikke fant noen sikker sammenheng mellom kondisjon og bruk av henholdsvis sovemedisiner eller medisiner mot angst.

Les hele forskningsartikkelen:
The association of change in peak oxygen uptake with use of psychotropics in community-dwelling older adults - The Generation 100 study

Tidsskrift: BMC Geriatrics
Publisert 13. juli 2022

Tilbake til toppen

Eldre som føler seg mye trøtt eller utmattet går i snitt mer enn 1000 færre skritt om dagen enn andre eldre. De trener også mindre på moderat eller høyere intensitet, og bruker mindre energi i løpet av dagen. Resultatene kan tyde på at utmattelse hindrer eldre fra å være fysisk aktive, men det kan også tenkes at det er fysisk inaktivitet som fører til mer utmattelse.

Eldre som går fort tar også flere skritt i løpet av en dag enn eldre som går sakte. Dessuten var det å gå sakte den eneste faktoren ved gangmønsteret som kunne forutsi hvilke av deltakerne i Generasjon 100 som reduserte aktivitetsnivået sitt i løpet av det første året av studien. Også stegfrekvens og steglengde hadde betydning for aktivitetsnivået: jo kortere lengde og høyere frekvens, jo mindre fysisk aktivitet.

Les hele forskningsartikkelen:
The Association Between Gait Characteristics and Ambulatory Physical Activity in Older People: A Cross-Sectional and Longitudinal Observational Study Using Generation 100 Data

Det er forskere fra GeMS som har gjennomført ganganalysene fra Generasjon 100. I en annen artikkel har de også brukt data om gangmønsteret til 86 friske deltakere til å sammenligne to dataprogrammer som analyserer gange.

Les hele forskningsartikkelen:
Comparison of programs for determining temporal-spatial gait variables from instrumented walkway data: PKmas versus GAITRite

Tilbake til toppen

Det kan være nyttig å inkludere både fysisk form og kroppssammensetning når man skal vurdere risikoen for hjerte- og karsykdom hos eldre og motivere til en helsefremmende livsstil. Generasjon 100-studien viser nemlig at deltakere som både har lavt oksygenopptak og ugunstig kroppssammensetning trolig har ekstra høy risiko for hjerte- og karsykdom.

Sannsynligheten for å ha opphopning av flere risikofaktorer var seks ganger så høy blant de som hadde dårlig kondisjon og en kroppsmasseindeks (BMI) tilsvarende overvekt eller fedme, sammenlignet med hos slankere eldre med bedre kondis. Også menn og kvinner med dårlig fysisk form og høy fettprosent eller høyt midjemål hadde femdoblet sannsynlighet for å ha høy hjerte- og karrisiko.

Den økte opphopningen av risikofaktorer gjaldt også for deltakere som hadde dårlig fysisk form og fedme til tross for at de rapporterte å trene i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Derfor tyder resultatene på at eldre bør fokusere på treningsformer som faktisk øker oksygenopptaket og kan være gunstige med tanke på vektnedgang.

Les hele forskningsartikkelen:
Combined Association of Cardiorespiratory Fitness and Body Fatness With Cardiometabolic Risk Factors in Older Norwegian Adults: The Generation 100 Study

Studien inkluderer men enn 900 menn og kvinner uten hjerte- og karsykdom, og resultatene baserer seg på første testrunde av Generasjon 100. Den er en del av doktorgradsarbeidet til førsteforfatter Silvana Bucher Sandbakk.

Tilbake til toppen

70–77-åringer som har god kondis selv om de sitter mye stille i løpet av en dag, har ikke høyere risiko for hjerte- og karsykdom enn de som har god kondis og sitter lite stille. Resultatene tyder altså på at det å ha et høyt oksygenopptak i forhold til andre eldre kan veie opp for de negative konsekvensene stillesitting har for hjerte- og karhelsa. Studien viser også at dårlig kondisjon henger tett sammen med økt opphopning av risikofaktorer uansett hvor lite eller mye en eldre person sitter stille i løpet av dagen.

Data fra aktivitetsmålerne viste at Generasjon 100-deltakerne i gjennomsnitt var i ro 75 % av tida de var våkne. Bare en drøy tredjedel av kvinnene og mennene tilfredsstilte helsemyndighetenes minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet. Men også blant de som ikke oppfyller disse anbefalingene ser god kondisjon ut til å beskytte mot opphopning av risikofaktorer. De som har dårlig kondis er heller ikke beskyttet selv om de oppfyller anbefalingene. Dermed tyder resultatene på at det å ha god kondisjon til og med har større betydning for helsa til eldre enn å være så fysisk aktiv som myndighetene anbefaler.

Les hele forskningsartikkelen
Sedentary Time, Cardiorespiratory Fitness, and Cardiovascular Risk Factor Clustering in Older Adults--the Generation 100 Study

Også denne studien er inkludert i doktorgraden til Silvana Bucher Sandbakk.

Tilbake til toppen

Kondiskalkulatoren vår blir enda mer presis for eldre hvis man legger til målinger av lungefunksjonen. I Generasjon 100 testet vi blant annet hvor mye luft deltakerne klarte å puste ut i løpet av det første sekundet etter å ha fylt lungene maksimalt (FEV-1). Vi målte også kapasiteten for å få oksygen over fra lungeblærene til blodet, i tillegg til nivåene av hemoglobin, som transporterer oksygen med blodet. Da vi inkluderte disse tre verdiene i Kondiskalkulatoren, kunne vi beregne den faktiske kondisjonen til deltakerne enda mer nøyaktig, særlig for menn. Det tyder på at lungene kan være en begrensende faktor for fysisk kapasitet hos eldre menn spesielt.

Både FEV-1 og hemoglobin kan måles enkelt hos fastlegen. Den nye modellen kan derfor for eksempel være nyttig for at legene skal oppdage eldre som har dårlig kondis og høy risiko for livsstilssykdommer, og slik kunne starte forebyggende behandling og motivere til livsstilsendringer.

Les hele forskningsartikkelen:
Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 study

Denne studien er også en del av doktorgraden til Erlend Hassel.

Tilbake til toppen

Når man bruker aktivitetsmålere, må man opp på et visst intensitetsnivå for at det skal regnes som moderat eller intensiv fysisk aktivitet. Vanligvis brukes det samme absolutte intensitetsnivået for kvinner og menn i alle aldre til å gjøre objektive målinger av fysisk aktivitetsnivå. Men mange eldre har for lav fysisk kapasitet til å oppnå disse absolutte intensitetsnivåene, og vil derfor kunne havne i kategorien fysisk inaktive selv om de trener regelmessig på en intensitet som er tilstrekkelig høy utfra deres eget kondisjonsnivå.

Derfor har vi funnet nye terskelnivåer for å beskrive moderat eller intensiv fysisk aktivitet med aktivitetsmålere hos eldre kvinner og menn. Våre terskelverdier er basert på relativ intensitet, og tar både hensyn til at gjennomsnittskondisen til eldre er dårligere enn hos yngre og at eldre kvinner har lavere oksygenopptak enn eldre menn. For å utvikle den nye metoden brukte vi data fra 111 Generasjon 100-deltakere som brukte aktivitetsmålere da de testet det maksimale oksygenopptaket sitt.

Les hele forskningsartikkelen:
New relative intensity ambulatory accelerometer thresholds for elderly men and women: the Generation 100 study

Tidsskrift: BMC Geriatrics
Publisert 4. august 2015

Tilbake til toppen

Svaret på det spørsmålet kommer an på om man bruker vår nye metode for å måle aktivitetsnivået, eller om man bruker standardmetoden med absolutte intensitetsnivåer. Dersom man ser på absolutt intensitet var bare 29 % av deltakerne i Generasjon 100 tilstrekkelig aktive til å oppfylle anbefalingene fra helsemyndighetene. Hvis man derimot benyttet terskelnivåene for fysisk aktivitet ut fra relativ intensitet, var hele 71 % fysisk aktive nok.

Studien viser også at det var flere kvinner enn menn som nådde anbefalingene basert på relativ intensitet. Den vanligste aktiviteten for både kvinner og menn var å gå tur.

Les hele forskningsartikkelen:
Are Older Adults Physically Active Enough – A Matter of Assessment Method? The Generation 100 Study

Studien er inkludert i doktorgradsarbeidene til Nils Petter Aspvik og Hallgeir Viken, som begge er førsteforfattere av artikkelen.

Tilbake til toppen

I en annen studie har vi bekreftet at vår nye metode for aktivitetsmåling er nyttig for å si noe om helsa til eldre. Data fra aktivitetsmålingene av mer enn 1000 Generasjon 100-deltakere viste høyere forekomst av metabolsk syndrom blant de som ikke tilfredsstilte minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet basert på relativ intensitet. Metabolsk syndrom betyr at man har minst tre av de vanlige risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Modellen med absolutt intensitet hang derimot ikke sammen med metabolsk syndrom. Resultatene kan derfor tyde på at våre nye terskelverdier for moderat og intensiv fysisk aktivitet målt med aktivitetsmåler gir et riktigere bilde på hvor mye aktivitet som er tilstrekkelig for å gi god helse hos eldre.

Les hele forskningsartikkelen:
Absolute and relative accelerometer thresholds for determining the association between physical activity and metabolic syndrome in the older adults: The Generation-100 study

Også denne studien er en del av doktorgradsarbeidet til Nina Zisko.

Tilbake til toppen

Eldre i Norge er slankere enn eldre i Brasil, og dessuten sterkere i klypa og har lavere nivåer av fett i blodet. De fleste eldre i begge landene oppgir å være fysisk aktive minst to dager hver uke. Nordmenn har generelt sett både høyere kolesterolnivåer og blodtrykk enn brasilianere, men andelen som bruker blodtrykksmedisin er mer enn dobbelt så høy blant Brasils eldre. Ifølge studien har en like høy andel i begge landene metabolsk syndrom, altså en opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Forskjellen i BMI og midjemål ser ut til å kunne forklares av at eldre i Norge har høyere utdanningsnivå enn eldre i Brasil. Det var nemlig ingen forskjell da vi gjentok analysene uten å ta med de brasilianerne som ikke hadde fullført grunnskolen. 310 deltakere fra Generasjon 100-studien vår og 255 eldre fra Ribeirao Preto i Brasil er inkludert i studien. Åtte av ti er kvinner.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiometabolic risk factors associated with educational level in older people: comparison between Norway and Brazil

Tidsskrift: Journal of Public Health
Publisert 6. september 2020

Tilbake til toppen

Vi har funnet seks nye genvarianter som er tett forbundet med god eller dårlig kondisjon. Resultatene viser også at jo flere du har av de gode og jo færre av de dårlige genvariantene, jo lavere midjemål, fettprosent, BMI og kolesterolnivåer i blodet kan du forvente å ha. Gode kondisgener kobles dessuten til lavere sannsynlighet for å bruke blodtrykksmedisiner. Vi vet at gener har nokså stor betydning for det maksimale oksygenopptaket, og dette er den første store studien som har lett etter genvarianter som er forbundet med direkte målt kondisjon.

I studien har vi analysert mer enn 120 000 unike genvarianter til 3470 friske kvinner og menn som fikk målt det maksimale oksygenopptaket sitt under HUNT3 Fitness-studien. Vi fant ut at 41 av genvariantene var svært tett knyttet til kondisen til disse deltakerne, selv etter justering for kjønn, alder og selvrapportert aktivitetsnivå. Seks av de samme genvariantene var også signifikant forbundet med god kondisjon hos 718 eldre som deltok i Generasjon 100-studien. Vi gjennomførte også dataanalyser som tyder på at de aktuelle genvariantene påvirker genuttrykk i fettvev, skjelettmuskulatur og hjerte.

Les hele forskningsartikkelen:
Identification of novel genetic variants associated with cardiorespiratory fitness

Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert på nett 6. februar 2020

Tilbake til toppen