Treningsvaner hos eldre – CERG
Hva må til for at eldre skal være fysisk aktive?
Hvilke aktiviteter foretrekker eldre som trener? Har intensiteten på aktiviteten betydning for valget? Og hvilke eldre har størst fare for å hoppe av et treningsprogram?
Doktorgradsprosjekt: Treningsmønstre hos eldre kvinner og menn
Kandidat: Line Skarsem Reitlo
Disputas: 5. november 2019
Bakgrunn
Det blir flere og flere eldre i verden. Fysisk aktivitet kan potensielt holde eldre friske lenger, men det kan være utfordrende å få eldre til å være aktive nok. Hvis vi vet hva slags aktiviteter eldre foretrekker – og samtidig har kunnskap om hvilke eldre som er mest utsatt for å slutte med trening – kan vi lage treningsprogrammer som sørger for at aktivitetsnivået øker og opprettholdes over tid. Nettopp det er noe av det Line Skarsem Reitlo så på i sitt doktorgradsprosjekt for CERG.
Aktivitetsmålinger, kliniske målinger og data fra spørreskjema og treningsdagbøker i Generasjon 100-studien danner grunnlaget for doktorgradsarbeidet. Over 1500 70–77 år gamle kvinner og menn fra Trondheim ble med i Generasjon 100 i 2012 og 2013. Deltakerne ble fordelt til tre grupper, og to av dem har fått veiledet trening med henholdsvis høy intensitet og moderat intensitet i fem år. I den første artikkelen ser vi på faktorer som er avgjørende for hvilke deltakere som dropper ut av et treningsprogram. Den andre beskriver de vanligste aktivitetsformene til deltakerne i de to treningsgruppene, og om intensiteten på treningen har betydning for hvilken aktivitet de velger.
Informasjonen fra de to første artiklene kan være nyttig for å lage nye strategier som kan øke aktivitetsnivået til eldre. For å undersøke om slike strategier har effekt på aktivitetsnivået, trenger vi imidlertid gode måter å måle aktivitetsnivået på. Vi har tidligere funnet nye terskelnivåer for å beskrive moderat eller intensiv fysisk aktivitet med aktivitetsmålere hos eldre kvinner og menn. Den tredje artikkelen i doktorgraden har sett på hvor godt de objektive målene fra aktivitetsmålerne stemmer overens med aktiviteten deltakerne selv rapporterer at de gjennomfører.
Hør Line Skarsem Reitlo fortelle mer utfyllende om doktorgraden sin i CERG-podkasten:
Tre år inn i Generasjon 100-studien vår var fortsatt 85 % av de drøyt 1500 deltakerne med i studien. Det som kjennetegnet de som hadde droppet ut var at de gjerne hadde lav gripestyrke, dårlig kondisjon, lavt fysisk aktivitetsnivå og ingen høyere utdanning. I tillegg hadde de oftere redusert hukommelse sammenlignet med deltakerne som fortsatt var med i studien. Resultatene kan være viktige med tanke på å vite hvilke eldre som kan trenge litt ekstra oppfølging for å opprettholde trening.
I Generasjon 100 ønsker vi å finne ut om trening kan gi eldre et lengre og friskere liv. Deltakerne er tilfeldig fordelt til tre grupper, og to av gruppene følger ulike treningsopplegg. Disse deltakerne må møte opp til organisert trening med jevne mellomrom, og derfor er det ikke så overraskende at de også hadde omtrent dobbelt så høy drop-out som deltakere i kontrollgruppa.
Les hele forskningsartikkelen:
Predictors of Dropout in Exercise Trials in Older Adults
Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert på nett 15. august 2018
Gangtrening utgjorde over halvparten av aktiviteten til Generasjon 100-deltakere som fulgte et treningsprogram med moderat intensitet. Også blant de som skulle trene med høy intensitet var det å gå den mest populære aktivitetsformen, men denne gruppa gjennomførte mer trening i form av sykling og jogging enn de som trente moderat. Et flertall av treningsøktene i høyintensitetsgruppa ble gjennomført med høy intensitet, noe som tyder på at eldre fint klarer å trene intensiv intervalltrening på egen hånd over en lengre tidsperiode.
Begge gruppene trente helst utendørs, og utførte totalt nesten to tredjedeler av treningsøktene ute. Vi fant også ut at kvinner i større grad enn menn trente sammen med andre. Informasjonen har vi fått fra treningsdagbøkene til 618 deltakere i de to treningsgruppene fra det første året av Generasjon 100-studien. Resultatene fra studien er nyttige for alle som skal lage treningsprogrammer eldre kan følge over tid.
Tidsskrift: BMC Geriatrics
Publisert 10. september 2018
Følg oss i sosiale medier:
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
NTNU-forskere som har bidratt i artikler fra doktorgradsprosjektet
-
Nils Petter Aspvik Førsteamanuensis, Idrettsvitenskap.
73591757 +4792648033 nils.petter.aspvik@ntnu.no Institutt for sosiologi og statsvitenskap -
Jan Erik Ingebrigtsen Amanuensis
73591767 jan.ingebrigtsen@ntnu.no Institutt for sosiologi og statsvitenskap -
Javaid Nauman
javaid.nauman@ntnu.no -
Line Skarsem Reitlo Postdoktor INB, Kommunikasjonsrådgiver ISB
line.reitlo@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Silvana Bucher Sandbakk Førsteamanuensis i kroppsøving og idrett
+4741462452 silvana.bucher@ntnu.no -
Dorthe Stensvold Professor
+4792092856 dorthe.stensvold@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Xiangchun Tan Senioringeniør
73412675 xiangchun.tan@ntnu.no Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
+4772828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
