Bakgrunn

Lavt maksimalt oksygenopptak og høy hvilepuls er sterke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Flere studier har vist at genene våre har stor betydning for både oksygenopptaket og hvilepulsen vår. Vi vet også at mus som gjennom generasjoner har blitt avlet fram til å bli født med dårlige kondisgener, har svært forhøyet risiko for å få hjerte- og karsykdom. Likevel kan vi ikke være sikre på at det faktisk er dårlig kondis og høy hvilepuls i seg selv som forårsaker sykdommen.

Vi har, gjennom Kondisprosjektet i både HUNT3 og HUNT4, tilgang til genene til mange tusen personer som har testet sitt maksimale oksygenopptak på tredemølle, og til enda flere som har målt hvilepulsen sin. I sitt doktorgradsprosjekt avdekker Marie Klevjer tidligere ukjente kondis- og hvilepulsgener ved å analysere hele arvematerialet til disse deltakerne – noe som innebærer mange millioner ulike genvarianter.

I sin andre artikkel leter Marie etter gener som knyttes til hvilepuls, og undersøker deretter om høy hvilepuls faktisk kan forårsake hjerte- og karsykdom. For å finne ut det benytter hun en metode som heter mendelsk randomisering, som tar utgangspunkt i at genvarianter nedarves tilfeldig i befolkningen, og at det dermed er tilfeldig hvem som har hvilke genvarianter. Når man har funnet en genvariant som påvirker en risikofaktor – i dette tilfellet hvilepuls – kan man undersøke hvor stor effekt denne risikofaktoren faktisk har på sykdommen – altså hjerte- og karsykdom.

I dag inkluderes kun tradisjonelle risikofaktorer som blodtrykk, kolesterol, blodsukker og BMI i modellene som skal finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging for å unngå hjerte- og karsykdom i framtida. I siste artikkel i prosjektet ser Marie på om disse modellene kan bli mer presise hvis man også inkluderer kondisgener, hvilepulsgener og genvarianter som tidligere har vist seg å være direkte knyttet til hjerte- og karsykdom.

I en svært omfattende studie har vi avdekket to nye genvarianter som ser ut til å ha betydning for VO₂ max-nivået til kvinner. Basert på våre egne kondisjonsmålinger av over 4500 nordtrøndere fant vi 38 genvarianter som var koblet til høyt eller lavt maksimalt oksygenopptak. Da vi så på samme genvariantene i blodprøver fra 60 000 briter som hadde testet kondisen sin, kunne vi bekrefte at to av dem var avgjørende for kondisjonen – i alle fall hos kvinner.

Analysen er en såkalt genomvid assosiasjonsstudie, hvor vi har undersøkt hele arvematerialet til deltakere i HUNT3 Kondisstudien. Dermed har vi kunnet analysere 14 millioner genvarianter hos disse deltakerne for å se om de er koblet til kondisjonsnivået deres. I befolkningen samlet sett var kun to av disse genvariantene signifikant knyttet til kondisjon. Da vi analyserte kvinner og menn hver for seg, fant vi imidlertid 35 potensielle kondisgener hos kvinner og to hos menn.

To av genvariantene som hadde betydning for VO₂ max hos norske kvinner, hang også signifikant sammen med kondisjonen i det britiske datamaterialet. Den ene genvarianten ligger i et gen som har betydning for hjertefunksjon og utvikling av hjerte- og karsykdom. Dårlig kondisjon er tett koblet til økt risiko for livsstilssykdommer, og en del av forklaringen på denne sammenhengen ligger sannsynligvis i genene våre.

De fleste studier som har lett etter kondisjonsgener tidligere, har enten ikke målt kondisjon med en makstest på tredemølle med direkte O₂-målinger, eller hatt nokså få deltakere. Dermed er dette den første store studien som kan benytte et tilstrekkelig strengt nivå av statistisk sikkerhet for å avdekke gener som med stor sannsynlighet er knyttet direkte til kondisjon. I tillegg har studien avdekket en rekke kandidatgener, som muligens kan ha betydning for kondisjonen, men som må undersøkes nærmere i andre studier.

Les hele forskningsartikkelen:
Genome-wide Association Study Identifies New Genetic Determinants of Cardiorespiratory Fitness: The HUNT Study

Tidsskrift: Medicine and Science in Sports and Exercise
Publisert: 25. april 2022

Tilbake til toppen

Jo lavere hvilepuls man er genetisk disponert for å ha, jo høyere er risikoen for å få atrieflimmer. Genetisk lav hvilepuls er nedarvet tilfeldig og dermed ikke påvirket av livsstils- og miljøfaktorer som kan endre hvilepulsen. Dermed kan vi med nokså stor sikkerhet si at det er lav hvilepuls i seg selv som øker risikoen for framtidig hjerteflimmer.

Tidligere studier har bekreftet 46 genvarianter som kobles til lav hvilepuls, og disse var utgangspunkt for analysene våre. I studien har vi undersøkt gener og annen helsedata for nesten 70 000 kvinner og menn som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 1995 og 2008. Vi har også gjort de samme undersøkelsene med data fra UK Biobank, hvor over 430 000 briter bidro mellom 2006 og 2010.

Innen 2016 hadde rundt 7000 trøndere fått bekreftet atrieflimmer, mens mer enn 20 000 briter fikk flimmer innen 2021. De som var genetisk disponert for lavest hvilepuls, hadde høyest risiko. For hvert pulsslag høyere hvilepuls sank risikoen med 4–5 %. Svært få personer var genetisk disponert for høyere hvilepuls enn 90, så vi kan ikke si om risikoen for hjerteflimmer fortsetter å synke også ved hvilepulsverdier over 90.

Selv om høy hvilepuls i seg selv ser ut til å beskytte mot hjerteflimmer, er det ikke slik at de som har høyest hvilepuls i befolkningen, også er de som har lavest risiko for å få hjerteflimmer. Både hvilepuls og risiko for hjerteflimmer påvirkes nemlig også av hvordan vi lever, for eksempel via blodtrykk, BMI, røykevaner og fysisk aktivitetsnivå. Hvis man studerer sammenhengen mellom hvilepuls og hjerteflimmer helt uten å ta høyde for disse faktorene, er det de som har hvilepuls mellom 60 og 80 – målt sittende på dagtid – som har lavest sannsynlighet for å få hjerteflimmer.

Les hele forskningsartikkelen:
Insight into the relationship between resting heart rate and atrial fibrillation: A Mendelian Randomization study

Tidsskrift: Europace
Publisert 5. oktober 2023

Tilbake til toppen