Toppbanner CERG

COPING

Kan gentester hjelpe oss med å forutsi hjerte- og karsykdom mer presist?

Hva sier genene våre om kondisjonen og hvilepulsen vår? Kan kondis- og hvilepulsgenene også fortelle oss hvem som har har høy risiko for livsstilssykdommer? Og er det faktisk slik at høy hvilepuls i seg selv kan forårsake hjerte- og karsykdom?


Doktorgradsprosjekt: Insight into the genetic basis of cardiorespiratory fitness and resting heart rate, and their relation to cardiovascular disease
Kandidat: Marie Klevjer
Disputas: 20. mars 2025


Bakgrunn

Lavt maksimalt oksygenopptak og høy hvilepuls er sterke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Flere studier har vist at genene våre har stor betydning for både oksygenopptaket og hvilepulsen vår. Vi vet også at mus som gjennom generasjoner har blitt avlet fram til å bli født med dårlige kondisgener, har svært forhøyet risiko for å få hjerte- og karsykdom. Likevel kan vi ikke være sikre på at det faktisk er dårlig kondis og høy hvilepuls i seg selv som forårsaker sykdommen.

Vi har, gjennom Kondisprosjektet i både HUNT3 og HUNT4, tilgang til genene til mange tusen personer som har testet sitt maksimale oksygenopptak på tredemølle, og til enda flere som har målt hvilepulsen sin. I sitt doktorgradsprosjekt avdekker Marie Klevjer tidligere ukjente kondis- og hvilepulsgener ved å analysere hele arvematerialet til disse deltakerne – noe som innebærer mange millioner ulike genvarianter.

I arbeidet sitt har Marie også undersøkt om høy hvilepuls faktisk kan forårsake hjerte- og karsykdom. For å finne ut det har hun benyttet en metode som heter mendelsk randomisering. Metoden tar utgangspunkt i at genvarianter nedarves tilfeldig i befolkningen, og at det dermed er tilfeldig hvem som har hvilke genvarianter. Når man har funnet en genvariant som påvirker en risikofaktor – i dette tilfellet hvilepuls – kan man undersøke hvor stor effekt denne risikofaktoren faktisk har på sykdommen – altså hjerte- og karsykdom.


Resultater (doktorgrads)prosjekt

Resultater fra prosjektet

Under oppsummerer vi resultatene fra forskningsprosjektet på en lett forståelig måte etter hvert som de blir publisert, og spesielt interesserte kan lese forskningsartiklene i de vitenskapelige tidsskriftene.


Rekordstor analyse avdekket nye kondisgener

Rekordstor analyse avdekket nye kondisgener

I en svært omfattende studie har vi avdekket to nye genvarianter som ser ut til å ha betydning for VO2 max-nivået til kvinner. Basert på våre egne kondisjonsmålinger av over 4500 nordtrøndere fant vi 38 genvarianter som var koblet til høyt eller lavt maksimalt oksygenopptak. Da vi så på samme genvariantene i blodprøver fra 60 000 briter som hadde testet kondisen sin, kunne vi bekrefte at to av dem var avgjørende for kondisjonen – i alle fall hos kvinner.

Analysen er en såkalt genomvid assosiasjonsstudie, hvor vi har undersøkt hele arvematerialet til deltakere i HUNT3 Kondisstudien. Dermed har vi kunnet analysere 14 millioner genvarianter hos disse deltakerne for å se om de er koblet til kondisjonsnivået deres. I befolkningen samlet sett var kun to av disse genvariantene signifikant knyttet til kondisjon. Da vi analyserte kvinner og menn hver for seg, fant vi imidlertid 35 potensielle kondisgener hos kvinner og to hos menn.

To av genvariantene som hadde betydning for VO2 max hos norske kvinner, hang også signifikant sammen med kondisjonen i det britiske datamaterialet. Den ene genvarianten ligger i et gen som har betydning for hjertefunksjon og utvikling av hjerte- og karsykdom. Dårlig kondisjon er tett koblet til økt risiko for livsstilssykdommer, og en del av forklaringen på denne sammenhengen ligger sannsynligvis i genene våre.

De fleste studier som har lett etter kondisjonsgener tidligere, har enten ikke målt kondisjon med en makstest på tredemølle med direkte O2-målinger, eller hatt nokså få deltakere. Dermed er dette den første store studien som kan benytte et tilstrekkelig strengt nivå av statistisk sikkerhet for å avdekke gener som med stor sannsynlighet er knyttet direkte til kondisjon. I tillegg har studien avdekket en rekke kandidatgener, som muligens kan ha betydning for kondisjonen, men som må undersøkes nærmere i andre studier.

Les hele forskningsartikkelen:
Genome-wide Association Study Identifies New Genetic Determinants of Cardiorespiratory Fitness: The HUNT Study

Tidsskrift: Medicine and Science in Sports and Exercise
Publisert: 25. april 2022

Tilbake til toppen


Lav hvilepuls øker risikoen for hjerteflimmer

Lav hvilepuls øker risikoen for hjerteflimmer

Jo lavere hvilepuls man er genetisk disponert for å ha, jo høyere er risikoen for å få atrieflimmer. Genetisk lav hvilepuls er nedarvet tilfeldig og dermed ikke påvirket av livsstils- og miljøfaktorer som kan endre hvilepulsen. Dermed kan vi med nokså stor sikkerhet si at det er lav hvilepuls i seg selv som øker risikoen for framtidig hjerteflimmer.

Tidligere studier har bekreftet 46 genvarianter som kobles til lav hvilepuls, og disse var utgangspunkt for analysene våre. I studien har vi undersøkt gener og annen helsedata for nesten 70 000 kvinner og menn som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 1995 og 2008. Vi har også gjort de samme undersøkelsene med data fra UK Biobank, hvor over 430 000 briter bidro mellom 2006 og 2010.

Innen 2016 hadde rundt 7000 trøndere fått bekreftet atrieflimmer, mens mer enn 20 000 briter fikk flimmer innen 2021. De som var genetisk disponert for lavest hvilepuls, hadde høyest risiko. For hvert pulsslag høyere hvilepuls sank risikoen med 4–5 %. Svært få personer var genetisk disponert for høyere hvilepuls enn 90, så vi kan ikke si om risikoen for hjerteflimmer fortsetter å synke også ved hvilepulsverdier over 90.

Selv om høy hvilepuls i seg selv ser ut til å beskytte mot hjerteflimmer, er det ikke slik at de som har høyest hvilepuls i befolkningen, også er de som har lavest risiko for å få hjerteflimmer. Både hvilepuls og risiko for hjerteflimmer påvirkes nemlig også av hvordan vi lever, for eksempel via blodtrykk, BMI, røykevaner og fysisk aktivitetsnivå. Hvis man studerer sammenhengen mellom hvilepuls og hjerteflimmer helt uten å ta høyde for disse faktorene, er det de som har hvilepuls mellom 60 og 80 – målt sittende på dagtid – som har lavest sannsynlighet for å få hjerteflimmer.

Les hele forskningsartikkelen:
Insight into the relationship between resting heart rate and atrial fibrillation: A Mendelian Randomization study

Tidsskrift: Europace
Publisert 5. oktober 2023

Tilbake til toppen


Hvilepulsgener kobles til hjerte- og karrisiko

Hvilepulsgener kobles til hjerte- og karrisiko

En genkombinasjon som gir høy hvilepuls, kan knyttes til risikoen for høyt blodtrykk, hjerteflimmer og hjertemuskelsykdommen dilatert kardiomyopati. Studien viser at jo høyere genetisk hvilepuls man har, jo høyere er risikoen for høyt blodtrykk, spesielt fra ung alder av. Risikoen for atrieflimmer ser derimot ut til å være lavere hvis man har høy hvilepuls fra naturens side.

Ved å undersøke genene til nesten en halv million briter og 69 000 nordmenn bekreftet vi funn fra tidligere studier om hvor i DNA-et vårt vi finner de viktigste områdene for hvilepulsgener. Vi identifiserte også ett nytt slikt område og fant flere forskjeller mellom kvinner og menn. Blant annet ser det ut som om genene har størst betydning for hvilepulsen til kvinner.

Vi kombinerte deretter genene inn i modell som gir en poengsum ut fra hvor mange og hvor kraftige genvarianter en person har av typen som øker hvilepulsen. Denne poengsummen brukte vi til å studere sammenhengen mellom genetisk høy hvilepuls og 13 ulike sykdomsutfall hos 87 000 deltakere fra alle de fire utgavene av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Studien ingen sammenheng mellom genetisk høy hvilepuls og økt risiko for hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag eller tidlig død, men koblet altså høy hvilepuls til høyt blodtrykk og redusert risiko for atrieflimmer.

Les hele forskningartikkelen:
Sex-specific and polygenic effects underlying resting heart rate and associated risk of cardiovascular disease

Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
Publisert 4. mars 2024

Tilbake til toppen

person-portlet

Doktorgradsstipendiat

Marie Klevjer
Stipendiat
marie.klevjer@ntnu.no

Sosiale medier og kontakt

Følg oss i sosiale medier:
  Facebook-logo Instagram-logo

Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no

Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim

CERG logo