Impresisjon er et utrykk for spredning av analyseresultat ved gjentatt analysering av samme prøve. 

Impresisjonen er et mål på tilfeldige feil i analysen, og uttrykker størrelsen på variasjonene. Impresisjon brukes derfor ofte istedenfor presisjon.

Impresisjon kan bestemmes som:

• Repeterbarhet (innen- serie impresisjon)
  • Samsvar mellom resultatene av gjentatte målinger av samme prøve utført under samme målebetingelser og målestørrelse.
  • For eksempel at samme person har utført analysene med samme utstyr, og samme teknikk over en kort tidsperiode.

• Reproduserbarhet (dag til dag impresisjon)
  • Samsvar mellom resultatene ved gjentatte målinger av samme målestørrelse utført under endrede/varierte målebetingelser.
  • For eksempel dersom flere personer har gjennomført samme analyse, men det er benyttet forskjellige pipetter og det har gått lang tid mellom analysene, osv.

Dersom en skal finne ut hvor mye som utgjøres av innen serie, og dag til dag variasjon, må en gjøre variansanalyse (ANOVA). 

En presisjonsstudie bør baseres på minimun 20 gjentatte analyser og på flere forskjellige nivåer i måleområdet. Det beregnes da gjennomsnittligverdi, standardavvik og CV. Den oppnådde presisjonen vurderes i forhold til ulike kriterier for godkjenning, for eksempel biologisk variasjon. F-test kan brukes for å sammenligne oppnådd presisjon mot en annen. 

En metodes reproduserbarhet( dag til dag impresisjon) kan følges opp og kontrolleres over tid ved hjelp av et kontrollkort som vist i figur 1.

 

_{Figur 1: Illustrasjon av kontrollkort.}

På kontrollkortet føres analyseresultater fortløpende, og en kan utifra disse resultatene beregne middelverdi, standardavvik og CV.
Resultatet av CV utfra verdier oppnådd på kontrollen kan dermed sammenlignes med det som er opprinnelig godkjent for metoden. 

I tillegg til nevnte beregninger kan kontrollen følges opp med Westgards kontrollkortregler. Disse kan være innlagt i analyseinstrumentet, og skal være et hjelpemiddel slik at "falske alarmer" unngås, men samtidig at "ekte alarmer" oppdages.

Eksempel på alarmer vha. Westgards kontrollkortregler 

Alarm R4SD.

Dette betyr at en kontroll er utenfor +2SD og neste er utenfor -2SD.
Dette er et mål på tilfeldige feil, og måleinstrumentet vil foreslå en forkastelse av resultatene.

Referanser

1. Labhefte L3 ved Medisinsk laboratorieteknologi 2 - Kvantitative teknikker, ved Bioingeniørutdannelsen ved NTNU
2. Burtis, Ashwood: Tietz "Fundamentals of Clinical Chemistry", femte utgave, Kapittel 13 s. 235, 241, 246