Aktuelle prosjekt og masteroppgaver 2018
Oppgave nr: PL01
Tittel: Evaluering av pilotprosjekt med Best Value Procurement
Bakgrunn for oppgaven:
Difi tok i 2016 initiativ til å introdusere Best Value Procurement (BVP) i Norge. Metoden for kontrahering i bygge- og anleggsprosjekt er utviklet i USA og benyttet der i en årrekke. Den snur opp-ned på en del av premissene for kontraheringen og representerer en moderne form som er ment å bedre mange av problemene som rapporteres i dagens kontraheringsmåter. Metoden er videreutviklet og tatt i bruk i Nederland, og det er disse erfaringene som nå importeres til Norge og implementeres her, Nye veier, Trondheim kommune, Stavanger kommune, Statsbygg, Sykehusbygg m.fl. starter sine pilotprosjekter nå og alle sammen ønsker at studenter slipper til og følger opp for å dokumentere lærdom fra dette arbeidet som har potensiale til å forandre bygg- og anleggsbransjen. Prosjekt- og masteroppgaven vil bli knyttet opp mot dette arbeidet. Både anlegg (veg) og byggeprosjekt er aktuelle å se på. Responsen på BVP har vist seg å være positiv så langt. Mange av pilotprosjektene er klar for oppstart i 2018 og Difi har nå en ny prototype for evalueringsmodellen klar. Dette er derfor et spennende tidspunkt å bli med på dette arbeidet.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Analysere og vurdere prestasjonene i prosjekter med BVP. Holde dette opp mot andre erfaringer (referansemateriale) for evaluering. Utprøving av ny spesialdesignet evalueringsmetode fra Bygg21.
Antall studenter på oppgavene: 2-3
Kontaktperson ved IBAT: Ole Jonny Klakegg, Ola Lædre.
Evt. samarbeidspartner: Difi, Eierne av pilotprosjekter, Entreprenører som deltar i BVP-konkurranser.
Oppgave nr: PL02
Tittel: Digital byggeprosess
Bakgrunn for oppgaven:
Teknologien utvikles nå i et rasende tempo og forutsetningene for å heldigitalisere byggeprosessen i form av åpne standarder, digitale plattformer og ikke minst bevissthet blant bransjeaktørene er nå på plass. I løpet av få år vil prosjekt bli gjennomført med nye verktøy for koordinering, kontroll og styring. Hva skjer da med rollene i byggeprosessen? Hvilke konsekvenser får dette for måten vi organiserer prosjektene på? Hvordan påvirker det kontrahering og kontrakter? Hvilke oppgaver forsvinner (blir automatisert) og hvilke nye oppgaver dukker opp – og hvilke nye kompetanser krever de? Hvilke konsekvenser får det for kostnader, fremdrift, kvalitet, sikkerhet og miljø? Institutt for bygg- og miljøteknikk etablerer en digital lab med infrastruktur for å kunne jobbe heldigitalt med bygg og anleggs prosjekter. Prosjekt- og masteroppgaven vil bli knyttet opp mot dette arbeidet. Hva kan denne laben bidra med i forhold til å besvare disse spørsmålene? Det digitale veikartet (BNL) har fått stor oppslutning i byggenæringen. Mange har forpliktet seg til å følgje opp ambisjonene som er uttrykt der. Våren 2018 tas det initiativ til neste fase i utviklingen. Dette temaet er kanskje næringens største løft i tiden som kommer, og kunnskapsbehovet er stort. Alle forstår endringer vil komme, men det er foreløpig mange ubesvarte spørsmål.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Denne oppgaven er meget åpen og kan fylles med mange ulike oppgaver og innhold som interesserer den enkelte kandidaten. Det er mulig å fokusere på de tekniske utfordringene (digitaliseringen), de individuelle utfordringene (enkeltmenneskets plass i prosessen) eller gruppeutfordringer (samhandling og verdiskaping i fellesskap). Det er nødvendig med spissing av problemstillingen i samarbeid med kandidaten og eventuell case-bedrift.
Antall studenter på oppgavene: 1-5
Kontaktperson ved IBAT: Frode Drevland, Ole Jonny Klakegg, Olav Torp.
Evt. samarbeidspartner: buildingSMART, DIBK, Prosjekteiere, entreprenører og rådgiverbedrifter.
Oppgave nr: PL03
Tittel: Effektiv planprosess
Bakgrunn for oppgaven:
Bygge- og infrastrukturprosjekt handler om å skape verdi for samfunnet, eierne og brukerne. Det gror fram en økende bevissthet om at rammene for dette i form av en effektiv plan og byggeprosess trengs. Dagens prosess er preget av at det tar altfor lang tid og unødvendige ressurser på grunn av mange omkamper, flere runder med omregulering og endringer etc. Prosessen har også fått et dårlig rykte på seg på grunn av uheldige medieoppslag om betalt påvirkning av politiske beslutninger (Trondheim), det er avslørt tilfeller av korrupsjon (Drammen). Plan- og byggesaksprosessen er helt avgjørende for bygg og anleggsnæringens arbeidsvilkår og utvikling. Derfor bør den også få mer oppmerksomhet, Digital plan- og byggesaksprosess er en annen av de sterke trendene som påvirker rammene for bygg og anleggsprosjekt. Hvilke konsekvenser får nye digitale planprosesser for samfunnsnytte av prosjektene, kostnader, fremdrift, kvalitet, sikkerhet og miljø i prosjektene? Institutt for bygg- og miljøteknikk etablerer en digital lab med infrastruktur for å kunne jobbe heldigitalt med bygg og anleggs prosjekter. Prosjekt- og masteroppgaven vil bli knyttet opp mot dette arbeidet. Hva kan denne laben bidra med i forhold til å besvare disse spørsmålene? Videre foregår et samarbeid om Plan- og byggesaksLAB med Kommunenes Sentralforbund (KS), Trondheim kommune, Campus-prosjektet etc. Oppgaven knyttes også til oppdrag for Bygg21 i utvikling av nytt rammeverk for planprosessen. Bygg21 har nettopp lagt frem sin anbefaling når det gjelder ny planprosess. Denne er godt mottatt i bransjen og vil danne grunnlag for videre utvikling, på myndighetssiden har KS (Kommunenes sentralforbund) og Trondheim kommune startet samarbeid som inkluderer en digital lab for utvikling. Det skjer veldig mye spennende i form av nye verktøyer i regi av Norconsult, Spacemaker og andre aktører. På dette området kommer det en revolusjon.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Oppgaven er åpen og kan fylles med mange ulike oppgaver og innhold som interesserer den enkelte kandidaten innenfor plan og byggesak. Konkretisering i samarbeid med de andre involverte partene.
Antall studenter på oppgavene: 1-2
Kontaktperson ved IBAT: Tore Hoven, Ole Jonny Klakegg.
Evt. samarbeidspartner: KS; Bygg21, buildingSMART, Trondheim kommune, Campus-prosjektet m.fl.
Oppgave nr: PL04
Tittel: Gjennomføringsmodeller for BAE-prosjekter
Bakgrunn for oppgaven:
Prosjekter er verdiskaping og gjennomføringsmodellen skal sikre at alle parter får sin rettmessige del av verdiskapingen. Alle prosjekter settes i utgangspunktet opp med en gjennomføringsmodell som prosjekteieren tror vil gi best mulig resultat og et vellykket prosjekt. Utviklingen i retning av mer teknisk komplekse bygg og anlegg, og fragmentering og spesialisering som gir økt organisatorisk kompleksitet utfordrer prosjektene. Prosjektene blir presset på kostnad og tid, kvaliteten svikter like ofte som før og med enda større konsekvenser. På den andre siden kommer det stadig nye digitale verktøy som skaper mulighet for helt nye måter å samhandle og samskape verdier på. Dette påvirker alle bedriftenes forretningsmodeller og måten de innretter sin virksomhet. Vi ser at stadig flere prosjekter får problemer i prosessen og havner i større eller mindre konflikt. En klar årsak er at de tradisjonelle gjennomføringsmodellene som fortsatt dominerer bransjen ikke lenger er godt tilpasset dagens prosjektvirkelighet. Likevel blir de benyttet av mange årsaker. Dette er ressursødende og konfliktskapende. Derfor trenger vi bedre forståelse av hva en gjennomføringsmodell er, og hvordan den må innrettes for å skape best mulig ramme for økt verdiskaping i prosjektet og balansert fordeling av nytten og pengene mellom partene. Enkeltindividenes posisjon er også et mulig tema – tross alt er det enkeltpersoner som driver prosjektene fremover, uansett hvilken modell som velges. Og de store spørsmålene: Finnes det en gjennomføringsmodell som er best for alle prosjekter? Finnes det en metode for å velge riktig gjennomføringsmodell? Finnes det kompetansekriterier eller andre måter å identifisere de rette individene til å jobbe i en gitt gjennomføringsmodell? Det er nødvendig med spissing av problemstillingen i samarbeid med kandidaten og eventuell case-bedrift.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Innhente erfaringer fra partene og analysere disse opp mot IPD slik den er beskrevet i litteraturen og erfaringer fra Amerika og andre land. Dokumentere lærdom som BAE-næringen bør trekke ut av de første erfaringene på norsk jord.
Antall studenter på oppgavene: 1-5
Kontaktperson ved IBAT: Ole Jonny Klakegg, Ola Lædre, Olav Torp m.fl.
Evt. samarbeidspartner: Hele byggebransjen diskuterer disse spørsmålene akkurat nå. Alle prosjekteierne, rådgiverne, entreprenørene og deres bransjeorganisasjoner.
Oppgave nr: PL05
Tittel: Erfaringer fra Integrated Project Delivery prosjekt
Bakgrunn for oppgaven:
Sykehuset i Vestfold har som første i Norge tatt i bruk Integrated Project Delivery (IDP) i fullskala på Tønsbergprosjektet. IDP er en ny gjennomføringsmetode som kombinerer moderne digital arbeidsform som BIM, nye organiseringsformer og lean metodikk gjennom hele prosjektet og for alle aktører. IPD er utviklet i USA og representerer en ny måte å innrette beslutningstaking, planlegging, prosjektering og bygging – mange mener dette er arbeidsformen for fremtiden. Men hva sier de første erfaringene fra et norsk prosjekt? Prosjekt- og masteroppgaven vil bli knyttet opp mot dette arbeidet. Mange generelle studier er allerede gjennomført av Tønsbergprosjektet, så fremover blir det nødvendig å se på mer avgrensede problemstillinger der en går dypere enn tidligere studier. Det har også dukket opp andre initiativ med liknende ambisjoner på byggsiden som delvis benytter andre virkemidler. Her er det også mye å se på (F.eks. Statsbygg Digibygg). På infrastruktursiden han Nye Veier lignende ambisjoner og tar i bruk IDP i flere veiprosjekter.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Innhente erfaringer fra partene og analysere disse opp mot IPD slik den er beskrevet i litteraturen og erfaringer fra Amerika og andre land. Dokumentere lærdom som BAE-næringen bør trekke ut av de første erfaringene på norsk jord. Det er nødvendig med spissing av problemstillingen i samarbeid med kandidaten og eventuell case-bedrift.
Antall studenter på oppgavene: 1-2
Kontaktperson ved IBAT: Ole Jonny Klakegg, Ola Lædre.
Evt. samarbeidspartner: Sykehusbygg, Tønsbergprosjektet, Skanska m.fl.
Oppgave nr: PL06
Tittel: Produktivitetsmålinger i bygg- og anleggsbransjen
Bakgrunn for oppgaven:
Det hevdes til stadighet at byggebransjens produktivitet stadig synker/holder seg stabil. Statistisk sentralbyrå har fremstillinger som tyder på at det kan være noe i dette. Men hvor gode er disse statistikkene? BAT har en Ph.d.-kandidat som jobber med dette temaet. Prosjekt- og masteroppgaven vil bli knyttet opp mot dette arbeidet. Både anlegg (veg/jernbane) og byggeprosjekt er aktuelle å se på. Bygg21 har nettopp lagt frem sine anbefalinger til byggebransjen om målinger som grunnlag for forbedringsarbeid på bransjenivå basert på en rekke kilder og statistikker som allerede eksisterer. Samtidig er Nordic10-10 etablert som en sammenslutning for å fremme bruken av en målemetodikk utviklet i USA i Norden. Det er allerede 50 prosjekter i databasen og stadig flere kommer til. Dette blir viktige kunnskapskilder i tiden fremover. Foreløpig vet vi ikke hva vi kan få ut av disse kildene.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Analysere og vurdere ulike måter å måle produktivitet på, evaluere det som benyttes i praksis. Det må konkretiseres nærmere problemstillinger (på prosjektnivå, bedriftsnivå og/eller bransjenivå) i samarbeid med partene som inngår i studien.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBAT: Olav Torp, Amund Bruland, Saad Ahmed.
Evt. samarbeidspartner:Entreprenører, Direktoratet for byggkvalitet, SINTEF..
Oppgave nr: PL07
Tittel: Raskere gjennomføring av byggeprosjekt.
Bakgrunn for oppgaven:
«Næringen er samstemt i at det finnes et stort potensiale i å gjennomføre byggeprosessen på en annen måte enn hva tradisjonen tilsier. Vi må lære oss å planlegge bedre og prosjektere ferdig det som skal bygges før oppstart. Dette er nødvendig for å skape en industri." (Petter Eiken, styreleder i Bygg 21)
Aktører i byggenæringen er med i et forskningsprosjekt om raskere gjennomføring av bygg- og anleggsprosjekt. Prosjekt- og masteroppgavestudenter vil bli knyttet opp mot problemstillinger som er aktuelle for dette prosjektet. Eksempel på problemstillinger er:
- Kartlegge faktisk gjennomføringstid i bygge- og anleggsprosjekter.
- Hvilken effekt har samarbeidsformer på gjennomføringstid?
- Utvikle et godt tidsanalyseverktøy for byggeprosess for plan og gjennomføringsfasen.
En hovedbegrunnelse for raskere gjennomføring er at det får nytten til å utløses tidligere, noe som øker verdien av prosjektet. I tillegg betyr rask gjennomføring at det er mindre sjanse for at forholdene endrer seg undervegs. Det finnes altså mange gode grunner til å ønske rask gjennomføring. Men det finnes også motargumenter i form av at det må settes av nok tid til planlegging, modning, prosjektering for å få de beste løsningene og sikker gjennomføring etc. Dette reiser spørsmål om hvilke effekter som opptrer, hvordan de skal avbalanseres mot hverandre og hvordan prosjekter bør organiseres for å gi best mulig resultat.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Studentoppgaver vil knyttes opp mot problemstillingene som er aktuelle i forskningsprosjektet. Interesserte studenter vil ha påvirkning på utforming av egen oppgave.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBAT: Olav Torp.
Evt. samarbeidspartner: Statsbygg, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Rambøll, E39-prosjektet, Entreprenørene.
Oppgave nr: PL08
Tittel: Kostnadsestimering og kostnadsutvikling i prosjekter.
Bakgrunn for oppgaven:
Fra studier av offentlige bygg og infrastrukturprosjekter ser vi at det er vanskelig å estimere kostnader for prosjekter i tidlig fase. Vi har mye data om kostnadsutvikling fra vegprosjekter. Vi ønsker også å samle data fra andre typer prosjekter for å kunne se om trendene er de samme der. Hvilke konsekvenser har de observasjoner vi har for kostnadene for store infrastrukturprosjekt som blant annet E39?
Kort beskrivelse av oppgaven:
Studentoppgaver vil knyttes opp mot eksisterende arbeid som er gjort for Statens Vegvesen. Det er aktuelt å jobbe frem samme materiale for jernbane og byggeprosjekt, samt å sammenligne grunnlaget og måten kostnader estimeres på i de ulike etatene. Interesserte studenter vil ha påvirkning på utforming av egen oppgave.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBAT: Olav Torp.
Evt. samarbeidspartner: Statsbygg, Statens Vegvesen, Jernbaneverket.
Oppgave nr: PL09
Tittel: HMS i bygg- og anleggsprosjekt.
Bakgrunn for oppgaven:
Hvert år blir et antall arbeidere drept på bygg- og anleggsplasser. Derfor har et antall organisasjoner i byggeindustrien diskutert en større satsing på HMS som omfatter en nullvisjon for ulykker og skader i industrien.
For å forbedre HMS-arbeidet en bør fokusere på systemer, kompetanse og holdninger I alle deler av byggebransjen. Studentoppgaver er aktuelle innenfor en satsing som nå gjøres i byggebransjen.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Studentoppgaver kan knyttes opp mot prosjekter som foregår, initiativ som gjøres av ulike aktører (entreprenører, byggherrer), hvordan godt HMS-arbeid måles, studie av hvor gode enkeltprosjekter, bedrifter er og hva som skal til for å bli bedre. Akkurat nå har vi et prosjekt gående for å identifisere gode sikkerhetsindikatorer. Prosjekt og masteroppgaver kan knyttes opp mot dette arbeidet. Interesserte studenter vil ha påvirkning på utforming av egen oppgave.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBAT: Olav Torp.
Evt. Samarbeidspartner: Entreprenørene, Statsbygg, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Konsulenter, E39-prosjektet.
Oppgave nr: PL10
Tittel: Usikkerhetsstyring i en Lean byggeprosess.
Bakgrunn for oppgaven:
Lean Construction er implementert i deler av norsk byggebransje. Innen tradisjonell prosjektledelse har det i det siste vært jobbet mye med implementering av gode prinsipper for usikkerhetsstyring.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Oppgaven kan kobles opp mot sammenhengen mellom Lean Construction og usikkerhetsstyring. I hvilken grad er Lean Construction praktisk usikkerhetststyring, og har man noe å hente på å implementere prinsipper for usikkerhetsstyring i Lean Construction?
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBAT: Olav Torp.
Evt. Samarbeidspartner: Entreprenørene, Statsbygg, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Konsulenter, E39-prosjektet.
Oppgave nr: PL11
Tittel: Gjennomføringsstrategi og kontraktsform – Fergefri E39
Bakgrunn for oppgaven:
Gjennomføringsstrategi og kontraktsform for prosjekt har virkemidler som er med på å bestemme utvelgelse av leverandører, fordeling av ansvar for usikkerhet, styringsmuligheter og hvordan samarbeidet skal foregå underveis. Noen av virkemidlene åpner for mer innovasjon fra leverandøren enn andre. Samspill og tidlig involvering av entreprenør er interessante virkemidler når prosjektene går mot å bli mer komplekse og ha mer usikkerhet enn tidligere.
Kort beskrivelse av oppgaven: Kartlegge erfaringer med gjennomføringsstrategier og kontraktsformer fra vegprosjekter, fra andre infrastrukturprosjekter, fra byggeprosjekter og fra relevante olje- & gassprosjekt.
Antall studenter på oppgaven: 6
Kontaktperson ved BAT: Ola Lædre, ola.laedre@ntnu.no, Paulos Wondimu, paulos.wondimu@ntnu.no og Ali Hosseini, ali.hosseini@ntnu.no
Eksterne samarbeidspartnere: Statens vegvesen, Nye Veier AS, Statsbygg, Fosenbrua AS, entreprenører, byggelederfirma etc.
Oppgave nr: PL12
Tittel: Styring av prosjekter med BIM
Bakgrunn: Innføringen av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) påvirker gjennomføringen av prosjekter. Arbeidsoppgaver endrer rekkefølge, aktørene kan kommunisere på nye måter og beslutningsprosessene kan endre seg. BIM gir nye muligheter for prosjektgjennomføring, men det følger med fallgruber.
Kort beskrivelse av oppgaven: Hvordan bør kommunikasjonsprosessen og beslutningsprosessen være i prosjekter med BIM.
Antall studenter på oppgaven: 2
Kontaktperson ved BAT: Ola Lædre, ola.laedre@ntnu.no og Fredrik Svalestuen, fredrik.svalestuen@veidekke.no
Eksterne samarbeidspartnere: Veidekke Entreprenør AS, Cowi AS med flere.
Oppgave nr: PL13
Tittel: Forebygging av kriminalitet i byggebransjen
Bakgrunn:,
Både byggherrer, entreprenører og rådgivere bør forebygge og avdekke kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen for å unngå negative konsekvenser. Kriminaliteten kan for eksempel komme ved arbeidslivskriminalitet eller bruk av falske materialer. Konsekvensene kan være negative for både gjennomføringen av prosjekter og kvaliteten på de ferdige byggene.
Kort beskrivelse av oppgaven: Se på hvordan aktørene – inkludert underentreprenører – kan forebygge og avdekke kriminalitet i bygg- og anleggsprosjekter.
Antall studenter på oppgaven: 2
Kontaktperson ved BAT: Ola Lædre, ola.laedre@ntnu.no og Jardar Lohne, jardar.lohne@ntnu.no
Eksterne samarbeidspartnere: Politihøgskolen, entreprenører, byggherrer og rådgivere.
Oppgave nr: PL14
Tittel: Regionale verneombud og HMS-kompetansen blant bygg- og anleggsingeniører
Bakgrunn for oppgaven:
Bygge- og anleggsbransjen er utsatt for alvorlige ulykker, og trenger derfor å forbedre sitt arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Nyutdannede ingeniører kommer raskt inn i stillinger med ansvar for HMS. De regionale verneombudene innenfor bygg og anlegg er sentrale HMS-aktører i bransjen; de finnes over hele landet og besøker arbeidsplassene i bransjen for å bidra til bedre sikkerhet og arbeidsmiljø. Ordningen er et trepartssamarbeid mellom Arbeidstilsynet, arbeidsgiverorganisasjonene Byggenæringenes Landsforening og Maskinentreprenørenes Forbund, og arbeidstakerorganisasjonene Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund. De regionale verneombudene har viktig innsikt i de viktigste HMS-utfordringene i bransjen, og hvor det finners mangler i HMS-kompetansen.
Fondet for regionale verneombud har tildelt prosjektmidler for å få undersøkt de regionale verneombudenes syn på hvilken HMS-kompetanse bygg- og anleggsingeniører trenger for å bli gode yrkesutøvere i samspill med de andre aktørene i bransjen. Masteroppgaver vil bli knyttet opp mot dette prosjektet.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Samle og analysere data fra regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen for å kartlegge deres syn på 1) samhandlingen mellom de regionale verneombudene og ingeniører med HMS-ansvar i bransjen, og 2) hvilken HMS-kompetanse ingeniører trenger for å kunne bidra til en tryggere bransje. Utgifter i forbindelse med datainnsamling vil bli dekket. Det er ønskelig med to studentoppgaver i prosjektet, hvor den ene rettes mot byggebransjen mens den andre rettes mot anleggsbransjen.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBAT: Olav Torp?, Tore Hoven? Tina Åsgård, HVL?
Evt. samarbeidspartner: Fondet for regionale verneombud
Oppgave nr: PL15
Tittel: Incitamenter og hindringer for en innovativ byggenæring – nye forretningsmodeller og leverandørutvikling
Bakgrunn for oppgaven:
Det er flere teorier som peker på at en kan forvente endringer i markeder og rammebetingelser for forretningsdrift i retning av at nettverk er en god basis for fremtidens byggenæring. Unoma er et nyutviklet konsept som skal tilby verdiskapende stordriftsfordeler i et landsdekkende nettverk av selvstendige entreprenører. Konseptet baserer seg på franchiseprinsippet og tilbyr administrative tjenester til små- og mellomstore bedrifter. Unoma baserer seg på å bygge allianser mellom flere fag og bedriftspartnere. Det er utviklet egne, nye digitale løsninger for å underbygge konseptet. Det meste er fortsatt i støpeskjeen og det er ønskelig å se på erfaringer med dette og lignende modeller i byggenæringen. Samtidig er det et erkjent behov for leverandørutvikling for å hindre at de mindre leverandørene som gjerne opptrer som underentreprenører til de store ikke sakker akterut og dermed ikke er i stand til å levere på det høye prestasjonsnivået som de store uttrykker for fremtiden. Derfor må tiltak gjøres for å sikre at hensiktsmessige forretningsmodeller og samarbeidsformer utvikles.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Generelle oppgaver: Kartlegge byggenæringens potensiale for effektivisering og produktifisering gjennom andre arbeidsformer og gjennomføringsmodeller enn tradisjonelle arbeidsformer. Hva finnes av initiativer og incitamenter som bidrar til innovasjon? Hvilke tiltak må til for å sikre at små underleverandører kan bidra til å leve opp til de store aktørenes ambisjonsnivå? Hvordan kan forholdet mellom de store totalentreprenørene og de små UE-ene videreutvikles?
Spesifikt i forold til Unoma: Hva er potensialet for Unomas modell? Diskutere de ulike egenskapene, fordeler og ulemper franchaisemodellen har i byggenæringen. Hvordan må den digitale plattformen utnyttes for å lykkes? Hvilke fellesskapsfunksjoner er nødvendig og hensiktsmessig i et slikt nettverk?.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBAT: Marit Støre-Valen, Ole Jonny Klakegg
Evt. samarbeidspartner: AF-Gruppen m.fl., Unoma as v/Ketil Hveding
Oppgave nr: PL16
Tittel: Forsikring og sikkerhetsstilling i byggeprosjekter
Bakgrunn: Forsikring er eit viktig tiltak for å sikre økonomiske interesser i eit byggeprosjekt. Ein aktør som tek på seg ei stor kontrakt tek også på seg stort ansvar. Nokre gonger stort nok til å rive bedrifta over ende om det skulle gå galt. Også for prosjekteieren i privat sektor er dette en stor problemstilling. Eieren forsikrer også prosjektene for å sikre sin posisjon, i tillegg til å kreve sikkerhet fra leverandørene. Bakom ligger finansinstitusjonene med sine krav om sikkerhet for lånene de yter. Alt i alt samler dette seg opp til en enorm mengde krav om sikkerhet og forsikringer på alle bauer og kanter. Dette representerer store kostnader og binding av kapital i systemet. Enkelte hevder at dette har gått over alle støvleskaft og at prosjektene er sterkt overforsikret i sum. Samtidig utvikles nye samarbeidsformer der en for eksempel ved IPD gjør aktørene solidarisk ansvarlige i motsetning til den klare ansvarsdelingen som tidligere var vanlig. Hvordan påvirker dette?
Kort beskrivelse av oppgaven: Hva er sannheten om nivået og hva er optimale valg når det gjelder forsikring og sikkerhetsstillelse i prosjekter?
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved BAT: Ole Jonny Klakegg
Eksterne samarbeidspartnere: Byggherrer og entreprenører, Bank og finansinstitusjoner, forsikringsselskaper.
Oppgave nr: PL17
Tittel: Tillit og konflikt i bygg- og anleggsprosjekter
Bakgrunn: Konfliktnivået i BAE-næringa synes å være høyere enn tidligere, og det er flere grunner til at dette kan være tilfelle. Prosjektene er mer kritiske, mer komplekse og ingen kan forventes å ha full oversikt over alt. På den andre siden har vi ikke håndfaste bevis for at det er mange flere saker i rettsapparatet enn før, så det kunne være nyttig med en kritisk kartlegging og vurdering av dette. Hvordan er sammenhengen mellom tillit og konflikt? Hvilke tiltak kunne forbedre samhandlingen og bygge konstruktiv tillit mellom partene? Hvordan vil nye digitale arbeidsmåter og nye forretningsmodeller påvirke dette?
Kort beskrivelse av oppgaven: Hva er sannheten om konfliktnivået og hva er optimale valg når det gjelder å underbygge tillit og samhandling i prosjekter?
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved BAT: Ole Jonny Klakegg, Marit Støre Valen, Olav Torp
Eksterne samarbeidspartnere: BI, Byggherrer og entreprenører, rettsapparatet, KOFA m.fl.
Oppgave nr: PL18
Tittel: Mennesket og rammebetingelsene
Bakgrunn: Byggeprosessen er avhengig av lederskap. Lederskap, byggeprosess og prosjektledelse handler om mennesker.
Det er bred enighet om at omstillingen i BAE-næringen (digitaliseringen, forbedringsarbeidet, sikkerhetsarbeidet, arbeidet mot kriminalitet etc.) går for sakte. Det må være noen menneskerelaterte grunner til at det ikke går så raskt som planlagt, bestemt eller ønsket. Hvilke problemstillinger er det som gjemmer seg her, og hvordan forbedre på dette?
Vi vet at struktur i form av gjennomføringsmodeller, kontrakter, rutiner, digitale prosesser, organiseringsprosesser etc. er viktig, men aldri blir bedre enn brukerne oppfatter dem som, og aldri blir mer effektive enn de menneskene som skal implementere dem. Hvilke problemstillinger er det som gjemmer seg her, og hvordan forbedre på dette?
Kort beskrivelse av oppgaven: Konkretisering i samarbeid med kandidaten og de andre involverte partene.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved BAT: Ole Jonny Klakegg
Eksterne samarbeidspartnere: Byggherrer og entreprenører, BI, humaniorafagene ved NTNU.
Oppgave nr: PL19
Tittel: Ressursbank Bærum i et sirkulær økonomi perspektiv.
Ressursbank Bærum er et mottak for mellomlagring og gjenbruk av materialer/overskuddsmasser fra store infrastrukturprosjekter i Bærum. Oppgaven går ut på å finne ut hvordan dette tiltaket passer inn i begrepet sirkulærøkonomi og hvordan dette bør påvirke måten det blir organisert og drevet på. Kandidaten bør beskrive innholdet i begrepet sirkulær økonomi i både økonomisk, sosialt og miljømessig perspektiv. Videre trengs en systematisk gjennomgang av Ressursbank Bærum for å identifisere konkret hvordan dette tiltaket må organiseres (fysisk/teknisk, økonomisk og organisatorisk) for å bli et ideelt sirkulær økonomi tiltak.
Oppgaven kombinerer teoretisk arbeid med selve begrepet sirkulær økonomi og praktiske problemstillinger knyttet til det konkrete tiltaket. I den praktiske delen blir samarbeid med driftsorganisasjonen for Ressursbank Bærum viktig. Kontakt med Bærum kommune og de andre interessentene kan være hensiktsmessig og vurderes, gjerne i lys av en interessentanalyse.
Kontaktpersoner IBM:
Ole Jonny Klagegg: ole.jonny.klakegg@ntnu.no
Rolf André Bohne: rolf.bohne@ntnu.no
Ekstern samarbeidspartner: Bærum kommune
Oppgave nr: PL20
Tittel: Ressursbank Bærum: Grunnlag for måling av effekt
Ressursbank Bærum er et mottak for mellomlagring og gjenbruk av materialer/overskuddsmasser fra store infrastrukturprosjekter i Bærum. Oppgaven går ut på å lage et teoretisk grunnlag for måling av hvilken effekt Ressursbank Bærum vil ha i de tre perspektivene økonomisk, sosialt og miljømessig. Hensikten med arbeidet er at det på sikt skal være mulig å dokumentere med faktakunnskap hvilken effekt tiltaket har og hvor stor effekten er i et livsløpsperspektiv.
Oppgaven kombinerer teoretisk arbeid med måling av effekt og praktiske problemstillinger knyttet til det konkrete tiltaket. Det er vanskelig å vite på forhånd hvor langt det er mulig å komme i en enkelt masteroppgave. Trolig bør den avgrenses til det prinsipielle grunnlaget, og overlate de praktiske målemetodene vente til senere oppgaver. Dette vurderes undervegs i oppgaven i lys av framdriften. Uansett må dette rammeverket sjekkes mot aktørenes vurdering av hva som er realistisk. I den praktiske delen blir samarbeid med driftsorganisasjonen for Ressursbank Bærum viktig. Kontakt med Bærum kommune og entreprenørene er hensiktsmessig i forhold til vurdering av praktisk operasjonalisering av målingene og dokumentasjonen.
Kontaktpersoner IBM:
Ole Jonny Klagegg: ole.jonny.klakegg@ntnu.no
Rolf André Bohne: rolf.bohne@ntnu.no
Ekstern samarbeidspartner: Bærum kommune
Oppgave nr: PL21
Tittel: Ressursbank Bærum: Opplegg for måling av effekt
Ressursbank Bærum er et mottak for mellomlagring og gjenbruk av materialer/overskuddsmasser fra store infrastrukturprosjekter i Bærum. Oppgaven går ut på å omsette det teoretiske grunnlag for måling av hvilken effekt Ressursbank Bærum vil ha i de tre perspektivene økonomisk, sosialt og miljømessig i et system som kan operasjonaliseres.
Oppgaven bygger på oppgave 2 over. Hensikten med denne oppgaven er at det blir mulig å dokumentere med faktakunnskap hvilken effekt tiltaket har. Oppgaven fokuserer på praktiske problemstillinger knyttet til det konkrete tiltaket og systematisk måling. Tett samarbeid med driftsorganisasjonen for Ressursbank Bærum er viktig. Kontakt med entreprenørene er sentralt i forhold til vurdering av praktisk operasjonalisering av målingene og dokumentasjonen.
Kontaktpersoner IBM:
Ole Jonny Klagegg: ole.jonny.klakegg@ntnu.no
Rolf André Bohne: rolf.bohne@ntnu.no
Ekstern samarbeidspartner: Bærum kommune
1. Ressursbank Bærum: Opplegg for måling av effekt
Ressursbank Bærum er et mottak for mellomlagring og gjenbruk av materialer/overskuddsmasser fra store infrastrukturprosjekter i Bærum. Oppgaven går ut på å omsette det teoretiske grunnlag for måling av hvilken effekt Ressursbank Bærum vil ha i de tre perspektivene økonomisk, sosialt og miljømessig i et system som kan operasjonaliseres.
Oppgaven bygger på oppgave 2 over. Hensikten med denne oppgaven er at det blir mulig å dokumentere med faktakunnskap hvilken effekt tiltaket har. Oppgaven fokuserer på praktiske problemstillinger knyttet til det konkrete tiltaket og systematisk måling. Tett samarbeid med driftsorganisasjonen for Ressursbank Bærum er viktig. Kontakt med entreprenørene er sentralt i forhold til vurdering av praktisk operasjonalisering av målingene og dokumentasjonen.
Kontaktperson IBM:
Ole Jonny Klagegg: ole.jonny.klakegg@ntnu.no
Rolf André Bohne: rolf.bohne@ntnu.no
Ekstern samarbeidspartner: Bærum kommune
Oppgave nr: PL22
Tittel: Metoder og digitale verktøy for fremdriftsrapportering i samferdselsprosjekter
Bakgrunn for oppgaven:
Samferdselsprosjektene blir både mer omfattende i økonomisk størrelse og mer kompliserte når det gjelder tekniske løsninger. Dette stiller økte krav til fremdriftsrapportering. Prosjekt- og masteroppgaven vil kunne knyttes til det pågående forskningsprosjektet MEERC - More Efficient and Environmental friendly Road Construction, arbeidspakke 4: Digitalisering http://meerc.uia.no/
Kort beskrivelse av oppgaven:
Hva finnes av verktøy og metoder for fremdriftsrapportering i samferdselsprosjekter?
Hva er i praktisk bruk i Norge idag, og hvilke mulighet vil økt digitalisering medføre. Se på likheter og forskjeller mellom løsninger for bygg anlegg
Identifisere utfordringer/ flaskehalser og mulige løsninger.
Antall studenter på oppgavene: 2-3
Kontaktperson ved IBAT: Eilif Hjelseth + andre på PL
Evt. samarbeidspartner: Nye Veier