You are viewing an old version of this page. View the current version.

Compare with Current View Page History

« Previous Version 8 Next »

Oppgave nr: EUF 1.02

Tittel: Leveransemodell og effektmål

Bakgrunn for oppgaven:

Det leveres en rekke prosjekter med innebygde feil og mangler. Disse synliggjøres etter tid i form av byggskader. Uansett gjennomføringsprosess av et byggeprosjekt så skal den ferdige leveransen (output) yte de designmål (input) som er gitt av prosjekteier. Effektmål (outcome) skal sjekkes men hva som skal og kan måles er avhengig av måletidspunktet.

Kort beskrivelse av oppgaven:

Undersøk hvordan og hva man kan måle / sjekke avhengig av tidspunkt, dvs ved ferdigstillelse, etter fem år og senere i bruksfasen.

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj

Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, NBBL




TEMA 1: Verdiskaping i prosjekter

Oppgave nr: EUF 1.01

Tittel: Verdiskaping gjennom myk landing

Bakgrunn for oppgaven:

Verdihjulet er et verktøy som er utviklet gjennom OSCAR prosjektet (www.verdihjulet.no). Flere masteroppgaver har studert hva som bidrar til verdiskaping i bruksfasen for eier og bruker (Hartmann; Lund; Spiten; Ravik; Hulbak; Alnes, 2016 og Hareide, 2015). Først når bygget er overdratt og tatt i bruk kan man evaluere i hvilken grad hvilken verdiskaping man har oppnådd i hht de prosjektmålene som var førende i prosjektet. En nylig publisert dr. gradsavhandling finnes også på området (Haddadi, 2019).

Evaluering av effektmålene (outcome), overtagelsen av bygget og tilpasningen til drift går under det engelske begrepet «Comissioning». Firing (2015) har studert overdragelse av bygg og beskriver utfordringer og erfaringer.   

BSRIA har utviklet en veileder som skal bidra til å sikre god drift og tilfredse brukere ved overtagelse av bygg som heter Soft Landings (https://www.bsria.co.uk/services/design/soft-landings/).

Kort beskrivelse av oppgaven:

Hvilke hinder eller barrierer finnes for å sikre god overtagelse og drift av bygg i Norge? Det er ønskelig å gjøre en evaluering av de prosjektene som tidligere masteroppgavene har jobbet med for å se om de ferdige byggene (output) leverer i hht de designmål (input), effektmål og samfunnsmål som ble satt av prosjekteier. I hvilken grad har overdragelsen fungert godt? Hvordan kan Soft Landings metoden bidra til økt brukertilfredshet og bedre drift?

Undersøk erfaringene med Soft Landings metoden i England. Er dette en metode du vil anbefale i Norge? Undersøk og foreslå en organisering av dette for å få det til.

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen (Evt. samarbeidspartner: BSRIA)

Aktuelle Masteroppgaver fra NTNU:

Firing, Martine (2015) Overtakelse av bygg, (available at https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2349846)

Hartmann, Henrik (2015) Styring etter prosjektrammer i tidligfasen av sykehusbyggprosjekter (available at https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2397553)

Spiten, Tale K. (2016) Verdi for brukere av universitets- og høyskolebygg - Optimalisering av brukermedvirkning i tidligfaseplanlegging (available https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2409906)

Hulbak, Maren (2016) Verdi for brukere av universitets- og høgskolebygg - Effekten av brukermedvirkning på brukerverdien, (available at https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2409903)

Ravik, Kristin Mo (2016) Verdiskaping for brukere av kontorbygg - Fokus på tidligfaseplanlegging , (available at https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2407608


 

Oppgave nr: EUF 1.02

Tittel: Leveransemodell og effektmål

Bakgrunn for oppgaven:

Det leveres en rekke prosjekter med innebygde feil og mangler. Disse synliggjøres etter tid i form av byggskader. Uansett gjennomføringsprosess av et byggeprosjekt så skal den ferdige leveransen (output) yte de designmål (input) som er gitt av prosjekteier. Effektmål (outcome) skal sjekkes men hva som skal og kan måles er avhengig av måletidspunktet.

Kort beskrivelse av oppgaven:

Undersøk hvordan og hva man kan måle / sjekke avhengig av tidspunkt, dvs ved ferdigstillelse, etter fem år og senere i bruksfasen.

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj

Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, NBBL



TEMA 2: Bærekraftig ombygging / Transformasjon av eiendom

Oppgave nr: EUF 2.01

Tittel: Barrierer og drivere ved bærekraftig ombyggingsprosjekter blant private eiendomsaktører

Bakgrunn for oppgaven:

Shah (2017) beskriver følgende barrierer for å gjennomføre bærekraftig ombygging som følger:

  • Finansielle betraktninger
  • Sprik mellom kost og nytteverdi
  • Mangel på kunnskap og erfaring
  • Risiko og usikkerhetsfaktorer
  • Små forbedrings steg ignoreres og regnes ikke med å ha betydning

Kort beskrivelse av oppgaven:

Undersøke målsetting og bærekrafts ambisjoner hos private eiendomsaktører, kartlegg erfaringer, barrierer og drivere for en bærekraftig oppgradering/ombygging av bygg.

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen

Evt. samarbeidspartner: KLP Eiendom, E C Dahls Eiendom. OBOS, Newsec



Oppgave nr: EUF 2.02

Tittel: Campusutvikling ved NTNU – et mulighetsstudie

Bakgrunn for oppgaven:

FNs 17 bærekraftsmål vil ha avgjørende betydning for fremtidig utvikling fram mot 2030. Mål nr 11 om bærekraftig byer og samfunn er et av målene som vil  få stadig større plass i samfunnsutviklingen og hos offentlige byggeiere (https://norad.no/om-bistand/dette-er-fns-barekraftsmal/barekraftsmalene/.

Trondheim bystyret har fastsatt planprogram for NTNUs campus- og universitetsformål. Dermed kan samling av NTNUs campus detaljeres videre gjennom reguleringsplanarbeidet fra 2020. Mange nye bygg skal utvikles og 40 000 m2 av eksisterende bygningsmasse skal ombygges og videreutvikles tilpasset NTNUs visjon og ambisjon om å samle, utvikle og fornye campusområdet på en bærekraftig måte.

Kort beskrivelse av oppgaven:

Se på eksisterende bygningsmasse som skal ombygges og videreutvikles. Gjennomfør et mulighetsstudie av et utvalg av bygninger, se på utviklingsmuligheter og valg av smarte løsninger for ny campusutvikling. Er disse i tråd med bærekraftsambisjonene hos eier? Utarbeid forslag til innovative og bærekraftige løsninger på hvordan involvere studenter og ansatte i konsept- og designfase.

Antall studenter på oppgaven: 2-4

Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen

Evt. samarbeidspartner: COWI v/Daniel Wiesenberg, Statsbygg, NTNU v/Marit Kvidal


 

Oppgave nr: EUF 2.03

Tittel: Arealeffektiv bruk av eksisterende lokaler i et bærekraftsperspektiv

Bakgrunn for oppgaven:

Statsbygg har nylig lansert en miljøstrategi som skal gjelde fram til 2021 angående klima (https://www.statsbygg.no/Nytt-fra-Statsbygg/Nyheter/2019/Statsbygg-lanserer-ny-miljostrategi/). Sirkulærøkonomi og lokalmiljø står sentralt, og en strategi er å satse på arealeffektivisering, ombygging av eksisterende bygg og lokaler framfor nybygg.

Kort beskrivelse av oppgaven:

Undersøk hva Statsbyggs miljøstrategi vil bety for utviklingen av nye tekniske løsninger og samarbeidsmodeller. Se på et utvalg av prosjekter og undersøk hvordan bærekraftsmålene tenkes oppnåes. Hvordan oppnås bedre arealeffektivitet?Se på samhandling, co-creation, sambruk av arealer og muligheter for bedre arealutnyttelse av eksisterende arealer.

Antall studenter på oppgaven: 2-4

Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen

Evt. samarbeidspartner: Statsbygg, Cowi


 

Oppgave nr: EUF 2.04

Tittel: Barrierer og drivere ved bærekraftig ombyggingsprosjekter blant offentlige eiere

Bakgrunn for oppgaven:

Shah (2017) beskriver følgende barrierer for å gjennomføre bærekraftig ombygging som følger:

  • Finansielle betraktninger
  • Sprik mellom kost og nytteverdi
  • Mangel på kunnskap og erfaring
  • Risiko og usikkerhetsfaktorer
  • Små forbedrings steg ignoreres og regnes ikke med å ha betydning

Kort beskrivelse av oppgaven:

Undersøke målsetting og bærekraftsambisjoner hos offentlige eiere i forbindelse med ombygging av eksisterende bygningsmasse, kartlegg erfaringer, barrierer og drivere for en bærekraftig oppgradering/ombygging av bygg.

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen

Evt. samarbeidspartner: Utvalg av kommuner og fylkeskommuner, Statsbygg



Oppgave nr: EUF 2.05

Tittel: Ombygging av verneverdige bygninger

Bakgrunn for oppgaven:

Et stort antall av våre bygninger har en eller annen form for vernestatus. Dette kan gjøre en ombygging vanskelig, nn. spesielt også fordi dette utløser byggemelding som igjen betyr at gjeldene TEK må legges til grunn. Utfordringene varierer med grad av vern, byggestil, for eksempel er teglgårder fra 1800-tallet som regel meget detaljrik mens funkisgårder fra 1930-40-tallet ofte har glatte / slette fasader.

Kort beskrivelse av oppgaven:

Kartlegge kompleksitet og muligheter ved typiske bygninger som har ulik grader av vern. Spesielt undersøk nye materialer som er introdusert på markedet for eksempel nye pussisolasjonsmaterialer, «smalhiss» (smale heiser) gir imidlertid større handlingsrom. Sjekke ut regelverket i Sverige og Danmark for tiltak på denne type bebyggelse.

Antall studenter på oppgaven: 1

Kontaktperson ved IBM:  Marit Støre-Valen / Alenka Temeljotov Salaj

Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg


 

Oppgave nr: EUF 2.06

Tittel: Bærekraftig ombygging og transformasjon

Bakgrunn for oppgaven:

Voksende byer og tettsteder medfører økt investering innen kommunale tjenester og ansvar i form av offentlig kommunikasjon, skole/barnehage, eldreomsorg og helsetjenester etc. Samtidig ser vi stadig flere tomme lokaler og en tendens om nedgang for visse shoppingsentre som klart bør finne ny bruk.

Kort beskrivelse av oppgaven:

Kartlegge trender om tomme lokaler i byer / tettsteder og hva som gjøres i andre land. Gjennomføre spørreundersøkelser i næromåder for kartlegging av behov for ny bruk. Undersøke med myndigheter om regelverk for eksempel for midlertidig bruk.  

Antall studenter på oppgaven: 1

Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj, Marit Støre-Valen

Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg,


 

Oppgave nr: EUF2018-09

Tittel: Bærekraftig boligbygging - hvilken rolle kan FM spille?

Bakgrunn for oppgaven:

Stort sett vokser alle tettsteder og byer i Norge og det er stor aktivitet innen boligbygging. I tillegg får vi flere og flere eldre. I denne sammenhengen kan FM som fagområde utvides fra å ta hånd om bygg for bygg til også å omfatte behovet mellom byggene. Totale FM tilbud i boligområder som omfatter mer enn bare hard-FM men også soft-FM med sosiale og miljøskapende tjenester er i utvikling. Særlig innen boligforvaltning har man i Danmark prøvd ut andre forretningsmodeller med involvering av brukerne til frivillige vaktmestertjenester og andre forvaltningsoppgaver i et bærekraftperspektiv.

Kort beskrivelse av oppgaven:

Oppgaven går ut på å finne ut av hvilke behov og potensiale det ligger i Bærekraftig urbanisme-FM. Hvordan det hele kan tenkes organisert? Hva er erfaringene med bærekraftig boligbygging i andre skandinaviske land?

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen og Alenka Temeljotov Salaj

Evt. samarbeidspartner: København Ervervsakademi, Chalmers Tekniske Høgskole


 

Oppgave nr: EUF2018-10

Tittel: Bygningsporteføljers potensiale

Bakgrunn for oppgaven:

Ved oppgradering av bygningsporteføljer / bygninger så er det av avgjørende betydning å få kartlagt hvilket potensiale for oppgradering som eksisterer. Metoden og verktøyet multiMap, utviklet av Multiconsult, startet med teksnisk tilstand, men i dag er det utviklet mange bruksområder og moduler. Men det er et behov for videreutvikling og forbedring.

Kort beskrivelse av oppgaven:

Kartlegge nye bruksområder og moduler samt se på forbedring av dagens verktøy og kommunikasjonsgrensesnitt. Oppgaven krever god datakompetanse (avansert bruk av excel samt applikasjoner).

Antall studenter på oppgaven: 1

Kontaktperson ved IBM: Svein Bjørberg / Alenka Temeljotov Salaj

Evt. samarbeidspartner: Multiconsult


 

Oppgave nr: EUF2018-11

Title: Social indicators for sustainable communities

Background:

Social indicators for sustainable communities are important to identify suitable strategies for developing an area and to reflect on progress. One of the best-known ways of assessing sustainability approaches for communities in the built environment is BREEAM Communities, which provides criteria and not indicators. It is important in city areas that communities provide input on the development of their area. At the same time, the uniqueness of their requirements can be many and difficult to measure for monitoring purposes in comparison with regional and national levels. The use of expert knowledge and methods can link the wider strategies coming from municipalities with the local community level with the potential of developing indicators to be measure against other city and regional areas.

Short description:

The combination of expert-led and community-based facilitates the potential for both grass root origins and scientific rigor in developing social sustainable indicators, which links, to the wider context of city and region. The expert-led approaches not only as methods to ensure that indicators are developed appropriately, but also as expertise based on knowledge that influence how an area is developed and how to be integrated into the adaptive learning process for social sustainable indicators in a community.

Number of students: 1-5

Contact person at the Department:  Alenka Temeljotov Salaj, Carmel Margaret Lindkvist, Svein Bjørberg

Evt. samarbeidspartner: Multiconsult

Possible partner: Trondheim kommune, Gjøvik kommune, Pådriv Network (Hovin-byen)


 

Oppgave nr: EUF2018-12

Title: From decay to the model of excellence

Background:

The idea of better modeling the built environment in accordance to social needs, later culminated in the project Oscar – value for owner and user of building. The topic of maintaining the well-functioning society and business over a long time depends on urban and urban settlements development to safeguard the population's social needs through the entire life cycle, is still a subject to research.

 

Short description:

In several papers through the period, it is stressed that most important social need is for the community to adapt to deliver the various benefits that should ensure the safety of all life stages. The question is still open. Business models should be changed from to invest only in the object to also invest in social security to ensure long-term investment returns. This makes great demands on the research-based expertise in management, sociology and economics.

Number of students: 1-5

Contact person at IBM:  Svein Bjørberg, Alenka Temeljotov Salaj, Jardar Lohne

Possible partner: Multiconsult, Statsbygg, OBOS


 

Oppgave nr: EUF2018-13

Title: Joint development as a value capture strategy for public finance excellence

Background:

Many researchers presented different Value Capture strategies on the cases for funding public transport. Some of them are interesting for the neighbourhoods, especially the ones that base on Joint development with public or private partnerships, and transactions involving development rights in the way to encourage development of a site and to generate revenues. Many good cases exist in the transport sector, such as: Metropolitan Transit Railway Corporation Hong Kong, The Red Line Airport Portland, Density bonus New York City etc.

Short description:

From several papers findings show the increase in benefit, such as: economic - joint development models may have advantages over traditional project delivery due to the interaction of cost sharing and benefit sharing; political - joint development is more politically acceptable than tax increases. Some disadvantages are also listed, such as: joint development is administratively challenging, and joint development may raise concerns over geographic equity, as it may incur mismatch of benefits and costs for people living in different localities. The challenge is to find the right strategy solutions for sustainable neighbourhoods.

Number of students: 1-5

Contact person at IBM:  Alenka Temeljotov Salaj, Jardar Lohne, Ola Lædre

Possible partner: Trondheim kommune, Sluppen area


 

Oppgave nr: EUF2018-14

Title: Facilitating creative environment

Background:

Some researchers present the challenge of creative economy for FM practice and research – with a comparison between FM and urban planning fields. They looked in the ‘facilitating creative environments’. From literature review they found some cases where urbanists and FM tried to align their forces and develop new environments, such as: ‘back to community’ corporation; ‘living experiment in the application of Urban FM’, where they try to find a balance between the dominance of business imperative and shareholder value and FM with the public interest; the other cases were more focused in corporate governance with ‘long term presence of built assets in community’ or ‘contribution that facilities make to local economy and community’, ‘social enterprise – a business with primarily social objectives’ and new ‘value chain with the community’ or look for the ‘FM role in broader social perspective’.

Short description:

Findings show that FM bears resemblance with the discipline of urban planning, but from Urban FM more knowledge of social theory should be included and more focus on the public site activities to involve people and project management to support better processes and important. Some motivations from the inspiration for the facilitation of creative environments in the perspective within the urban planning called ‘the life between the buildings’, that gives opportunities to create spaces for informal social interaction is also included.

Number of students: 1-5

Contact person at IBM:  Alenka Temeljotov Salaj, Ole Jonny Klakegg,  Marit Støre-Valen

Possible partner: Trondheim Kommune


 

Oppgave nr: EUF2018-15

 

Tittel: Alternative boligkonsepter for eldre – med utgangspunkt i eldres behov og etterspørsel

Bakgrunn

NBBL har som mål at eldre skal bo trygt og godt i egen bolig. Eldre ønsker å bli boende lengst mulig i eget hjem, og dette er også viktig fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Denne målsettingen er det også bred politisk enighet om. 

Antallet eldre vil øke sterkt, fra i dag vil antallet eldre over 80 år dobles fra 220 000 personer til ca. 440 000 personer i 2040, og det forventes en tredobling fram til 2060 (i flg. SSBs artikkel Befolkningsframskrivinger 2016-2100, Økonomiske analyser 3/2016). Ca. 50 prosent av alle over 80 år har en varig funksjonsnedsettelse. 30 prosent av disse bor i en tilrettelagt bolig. Hele 17 prosent av de som ikke har tilrettelagt bolig, trenger tilrettelegging av boligen. (NOVA rapport nr. 11/16 Eldres boligsituasjon side 135

Store deler av boligmassen er gjennom­gående dårlig tilpasset beboere med nedsatt funksjonsevne. Bare 10 prosent av bolig­massen er rullestoltilpasset, og det er fremdeles 350 000 boliger beliggende i andre etasje eller over som mangler heis (Kilde: SSB). Mange mindre steder mangler egnede boliger for eldre fordi det er ulønnsomt for utbyggere å sette i gang bygging med eksisterende prisnivå. Selv om mange seniorer i dag flytter til moderne, lettstelte boliger, kan vi ikke så langt se av statistikken at andelen eldre som flytter øker.

Med det økende antallet eldre, samtidig som vi ser at store deler av boligmassen i utgangspunktet ikke er spesielt godt egnet for eldre, vil det framover være behov for å bygge mange gode boliger tilpasset eldres behov og ønsker.

Kort beskrivelse av oppgaven

Eldre er ikke en ensartet gruppe, og de har ulike preferanser, økonomi og geografisk tilhørighet når det gjelder bolig – på samme måte som andre husstander. Men det er enkelte fellestrekk for eldre – og det vil også være ulikheter. Ut fra dette er det ønskelig å få belyst fire problemstillinger:

  • Det defineres kriterier for en god eldrebolig gruppert etter ulike eldre husstander
  • Det skal identifiseres og utvikles ulike typer konsepter for eldrebolig tilpasset ulike eldre husstandsgrupper. Vi tenker her både nyboligbygging og etablering av eldreboliger i eksisterende boligmasse. De aller fleste eldreboliger er allerede bygget.
  • Eksempler på noen eldreboligkonsepter i markedet skal vurderes i forhold til kriterier og konsepter definert.
  • Identifisere hvilke konsepter som anbefales som «boligbyggelagskonsepter for eldre».

Disse fire problemstillingene kan ha en noe ulik tilnærming uavhengig av hvilke faggrupper som skal jobbe med dem. Vi ber derfor studentene utdype problemstillingene i forhold til eget fagområde.

Antall studenter på oppgaven: 2-4

Kontaktperson ved IBM: Svein Bjørberg / Alenka Temeljotov Salaj

Evt. samarbeidspartner: Multiconsult, NBBL,


 

Oppgave nr: EUF2018-16

 

Tittel: Etterinstallering av heis i eldre blokkbebyggelse – en samfunnsøkonomisk analyse

Bakgrunn

Det er krav om heis i boligblokker med mer tre etasjer, og det vil være helt usannsynlig å kjøpe ny bolig i blokker uten heis. I eldre blokkbebyggelse er situasjonen en annen fordi krav har endret seg. Det mangler heis i mange blokker på tre, fire og opptil fem etasjer. Totalt er det fortsatt 2 av 3 boliger i blokk som ikke har tilgang til heis.

Husbanken tildeler i dag tilskudd til etterinstallering av heis, og dette gjør det mulig for eldre borettslag å sette i gang heisprosjekter. Fram til i dag er det installert ca. 450-500 heiser i eldre blokkbebyggelse Norge. Mindre og mellomstore steder er de som har satset på heis, og det er typiske steder der det bygges få nye moderne blokkleiligheter med heis.

Evalueringen av tilskuddet til heis ble i 2016 gjennomført av Oxford Research (https://issuu.com/oxfordresearch/docs/endelig_-_evaluering_av_tilskudd_ti ), og de konkluderte blant annet med at Tilskudd til etterinstallering av heis er samfunnsøkonomisk lønnsomt. NIBR kom til samme konklusjon i sin analyse fra 2009 (http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NIBR/Publikasjoner/Publikasjoner-norsk/Husholdningenes-verdsetting-av-heis-i-boligblokker ).

NBBL mener heisprosjekter er viktig å få gjennomført i mange flere eldre lavblokker – spesielt der det bor eldre beboere med få alternative flyttemuligheter. Heisprosjekter er kostbare og krevende å få gjennomført, og det er en utfordring at regjeringen nå to år på rad har kuttet betydelig i tilskuddsordningen.

Kort beskrivelse av oppgaven

Det er ønskelig å få gjennomført en bredere samfunnsøkonomisk analyse enn de som til nå er gjennomført. Spesielt er viktig å se nærmere på heisens betydning for bokvalitet, boligprisutvikling og mulighetene til å bli boende lenger i egen bolig. Det er ønskelig med en mer differensiert oversikt på når heis er lønnsomt for samfunnet og for private. 

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBM: Svein Bjørberg / Alenka Temeljotov Salaj

Evt. samarbeidspartner: Multiconsult, NBBL, NIBR


 

Oppgave nr: EUF2018-17

 

Tittel: Enovas støtteordninger for boligselskap  

Bakgrunn

Internasjonalt og i Norge skjer det en omstilling med reduserte utslipp av klimagasser. I Norge forvalter Enova årlig 2,5 - 3 milliarder kroner til ulike støtteprogrammet rettet mot sektorer som transport, industri og bygg. Programmene for byggsektoren omfatter både nybygg og eksisterende bygg. Det største potensialet for energieffektivisering i bygg finnes i eksisterende bygningsmasse. Derfor er det viktig at Enovas program er effektive og treffer ulike målgrupper.

En betydelig del av den norske boligmassen er blokkbebyggelse organisert som boligselskap. Boligselskaper, slik som borettslag og sameier, skiller seg ut ved sin organisering og beslutningsprosess. Investeringer i energisparing kan dels finansieres ved sparte energikostnader, men medfører ofte økt gjeld og felleskostnader. Boligeiere med dårligst råd kan få problemer med de økte kostnadene, noe som gjør beslutningen for boligselskapet krevende.

Kort beskrivelse av oppgaven

Oppgaven er å finne ut om boligselskap benytter Enovas ordninger i samme utstrekning som andre boligformer, slik som småboliger og utleieboliger. Det bør kartlegges hvilke ordninger eksisterende boligselskap bruker og ikke bruker, og analysere årsaker til eventuelt underforbruk. Videre skal det drøftes hva som kan utløse mer bruk av de ulike ordningene. I denne sammenheng skal det ses på hvordan kartlegging av tilstand på bygningsmassen og bruk av såkalte vedlikeholdsplaner innvirker.

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBM: Svein Bjørberg / Alenka Temeljotov Salaj

Evt. samarbeidspartner: Multiconsult, NBBL, Husbanken


 

Oppgave nr: EUF2018-18

 

Tittel: Påhengsfasader og innfestingsdetaljer

Bakgrunn

Moderne byggeri i dag har noen hovedtrekk uavhengig av bygningstype (bolig, kontor, formålsbygg etc). Hovedtrekkene er stålskjellett bæresystem, hulldekke elementer, yttervegger i 150 – 200 mm isolert stenderverk med GU-plater på utsiden. Deretter kommer en luftet påhengsfasade av tegl, metall, glass, tre, stein eller kombinasjoner av disse.

I de senere år har det oppstått skader i form av fukt og i form av deformasjoner. Innfestingsdetaljene ser man «aldri» igjen sa de som regel ligger skjult bak påhengsfasaden.  

Kort beskrivelse av oppgaven

Det er ønskelig å få kartlagt ulike innfestingsmetoder og hvem som har ansvar for prosjekteringen av detaljene (arkitekt, rådgivende ingeniør eller leverandør. I tillegg er det ønskelig å kartlegge hvordan arbeidet blir kvalitetssikret på byggeplass.

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBM: Svein Bjørberg, Marit Støre Valen

Evt. samarbeidspartner: Multiconsult, RIF, Arkitektbedriftene, EBA


 

Oppgave nr: EUF2018-19

 

Tittel: Fremtidens helsehus og samarbeid mellom offentlige og private aktører

Bakgrunn

Helsesektoren er den mest kostnadstunge sektor for vårt samfunn. Sykehusene krever mellom 25 og 30.000 kr/m2 og år. I tillegg kommer de kommunale kostnader. Helsetjenestene organisering og gjennomføring krever stadige endringer som følge av demografisk - og medisinteknisk utvikling.

Tilpasningsdyktighet i sykehusbygg har vært et viktig tema fra 1980-tallet og er implementert i flere sykehus. Men også «veien fra fastlegen via kommunale tilbud til sykehus etc» har vært debattert. Modell «Life Cycle Social Needs» (LCSN) beskriver dette, men det er behov for å se nærmere på sammenhengene og hvordan tjenestene organiseres. 

Kort beskrivelse av oppgaven

Det er ønskelig å få kartlagt trender internasjonalt og nasjonalt når det gjelder krav, dvs modeller om tilpasningsdyktighet som kreves i dag i sykehus samt hvordan samspillet mellom sykehus og bygningsstrukturer kan organiseres i tråd med LCSN. Spesielt er det også ønskelig med gjennomgang på hvilke tjenester egner seg inn i en FM-sammenheng.

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBM: Svein Bjørberg, Alenka Temeljotov-Salaj,

Evt. samarbeidspartner: Multiconsult, Sykehusbygg, Helse Sør-Øst


 

Oppgave nr: EUF2018-20

Title: Social indicators for sustainable communities

Background:

Social indicators for sustainable communities are important to identify suitable strategies for developing an area and to reflect on progress. One of the best-known ways of assessing sustainability approaches for communities in the built environment is BREEAM Communities, which provides criteria and not indicators. It is important in city areas that communities provide input on the development of their area. At the same time, the uniqueness of their requirements can be many and difficult to measure for monitoring purposes in comparison with regional and national levels. The use of expert knowledge and methods can link the wider strategies coming from municipalities with the local community level with the potential of developing indicators to be measure against other city and regional areas.

Short description:

The combination of expert-led and community-based facilitates the potential for both grass root origins and scientific rigor in developing social sustainable indicators, which links, to the wider context of city and region. The expert-led approaches not only as methods to ensure that indicators are developed appropriately, but also as expertise based on knowledge that influence how an area is developed and how to be integrated into the adaptive learning process for social sustainable indicators in a community.

Number of students: 1-5

Contact person at the Department:  Alenka Temeljotov Salaj, Carmel Margaret Lindkvist, Svein Bjørberg

Possible partner: Trondheim kommune, Gjøvik kommune, Padriv project


 

Oppgave nr: EUF2018-21

Title: From decay to the model of excellence

Background:

The idea of better modeling the built environment in accordance to social needs, later culminated in the project Oscar – value for owner and user of building. The topic of maintaining the well-functioning society and business over a long time depends on urban and urban settlements development to safeguard the population's social needs through the entire life cycle, is still a subject to research.

Short description:

In several papers through the period, it is stressed that most important social need is for the community to adapt to deliver the various benefits that should ensure the safety of all life stages. The question is still open. Business models should be changed from to invest only in the object to also invest in social security to ensure long-term investment returns. This makes great demands on the research-based expertise in management, sociology and economics.

Number of students: 1-5

Contact person at the Department:  Svein Bjørberg, Alenka Temeljotov Salaj, Jardar Lohne

Possible partner: Multiconsult, Statsbygg, Obos


 

Oppgave nr: EUF2018-22

Title: Joint development as a value capture strategy for public finance excellence

Background:

Many researchers presented different Value Capture strategies on the cases for funding public transport. Some of them are interesting for the neighbourhoods, especially the ones that base on Joint development with public or private partnerships, and transactions involving development rights in the way to encourage development of a site and to generate revenues. Many good cases exist in the transport sector, such as: Metropolitan Transit Railway Corporation Hong Kong, The Red Line Airport Portland, Density bonus New York City etc.

Short description:

From several papers findings show the increase in benefit, such as: economic - joint development models may have advantages over traditional project delivery due to the interaction of cost sharing and benefit sharing; political - joint development is more politically acceptable than tax increases. Some disadvantages are also listed, such as: joint development is administratively challenging, and joint development may raise concerns over geographic equity, as it may incur mismatch of benefits and costs for people living in different localities. The challenge is to find the right strategy solutions for sustainable neighbourhoods.

Number of students: 1-5

Contact person at the Department:  Alenka Temeljotov Salaj, Jardar Lohne, Ola Lædre

Possible partner: Trondheim kommune, Sluppen area


 

Oppgave nr: EUF2018-23

Title: Facilitating creative environment

Background:

Some researchers present the challenge of creative economy for FM practice and research – with a comparison between FM and urban planning fields. They looked in the ‘facilitating creative environments’. From literature review they found some cases where urbanists and FM tried to align their forces and develop new environments, such as: ‘back to community’ corporation; ‘living experiment in the application of Urban FM’, where they try to find a balance between the dominance of business imperative and shareholder value and FM with the public interest; the other cases were more focused in corporate governance with ‘long term presence of built assets in community’ or ‘contribution that facilities make to local economy and community’, ‘social enterprise – a business with primarily social objectives’ and new ‘value chain with the community’ or look for the ‘FM role in broader social perspective’.

Short description:

Findings show that FM bears resemblance with the discipline of urban planning, but from Urban FM more knowledge of social theory should be included and more focus on the public site activities to involve people and project management to support better processes and important. Some motivations from the inspiration for the facilitation of creative environments in the perspective within the urban planning called ‘the life between the buildings’, that gives opportunities to create spaces for informal social interaction is also included.

Number of students: 1-5

Contact person at the Department:  Alenka Temeljotov Salaj, Ole Jonny Klakegg,  Marit Støre-Valen

Possible partner: Trondheim kommune


 

  • No labels