Antall studenter på oppgaven: 1-2
Aktuelle prosjekt og masteroppgaver 2020/2021
Forslagene til prosjekt- og masteroppgaver innen eiendomsutvikling og -forvaltning er strukturert etter noen hovedtema. Disse hovedtemaene er generelle forskningstema som faggruppen er opptatt av og som vi driver forskning på. Vi utarbeider hvert år, prosjekt- og masteroppgaver sammen med dere studenter og samarbeidspartnere innen disse hovedtemaene. Hovedtemaene er som følger::
TEMA 1 Verdiskaping i prosjekter
Oppgave nr: EUF 1.01
Tittel: Verdiskaping gjennom myk landing
Bakgrunn for oppgaven:
Verdihjulet er et verktøy som er utviklet gjennom OSCAR prosjektet (www.verdihjulet.no). Flere studier har sett på hva som bidrar til verdiskaping i bruksfasen for eier og bruker (Hartmann; Lund; Spiten; Ravik; Hulbak; Alnes, 2016 og Hareide, 2015). Først når bygget er overdratt og tatt i bruk kan man evaluere i hvilken grad hvilken verdiskaping man har oppnådd i hht de prosjektmålene som var førende i prosjektet. En nylig publisert dr. gradsavhandling finnes også på området (Haddadi, 2019).
Evaluering av effektmålene (outcome), overtagelsen av bygget og tilpasningen til drift går under det engelske begrepet «Comissioning». Firing (2015) har studert overdragelse av bygg og beskriver utfordringer og erfaringer.
BSRIA har utviklet en veileder som skal bidra til å sikre god drift og tilfredse brukere ved overtagelse av bygg som heter Soft Landings (https://www.bsria.co.uk/services/design/soft-landings/).
Kort beskrivelse av oppgaven:
Hvilke hinder eller barrierer finnes for å sikre god overtagelse og drift av bygg i Norge? Det er ønskelig å gjøre en evaluering av nyere byggeprosjekter gjennom å bruke verdihjulet for å undersøke om de ferdige byggene (output) leverer i hht de designmål (input), effektmål og samfunnsmål som ble satt av prosjekteier. I hvilken grad har overdragelsen fungert? 1 år, 2, og 5 år etter overtagelsen? Hvordan kan Soft Landings metoden bidra til økt brukertilfredshet og bedre drift?
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen/Alenka T. Salaj
Ekstern samarbeidspartner: Amin Haddidi, Margrethe Foss, Multiconsult
Aktuelle Masteroppgaver fra NTNU:
Firing, Martine (2015) Overtakelse av bygg, (available at https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2349846)
Hartmann, Henrik (2015) Styring etter prosjektrammer i tidligfasen av sykehusbyggprosjekter (available at https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2397553)
Spiten, Tale K. (2016) Verdi for brukere av universitets- og høyskolebygg - Optimalisering av brukermedvirkning i tidligfaseplanlegging (available https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2409906)
Hulbak, Maren (2016) Verdi for brukere av universitets- og høgskolebygg - Effekten av brukermedvirkning på brukerverdien, (available at https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2409903)
Ravik, Kristin Mo (2016) Verdiskaping for brukere av kontorbygg - Fokus på tidligfaseplanlegging , (available at https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2407608)
Oppgave nr: EUF 1.02
Tittel: Leveransemodell og effektmål
Bakgrunn for oppgaven:
Det leveres en rekke prosjekter med innebygde feil og mangler. Disse synliggjøres etter tid i form av byggskader. Uansett gjennomføringsprosess av et byggeprosjekt så skal den ferdige leveransen (output) yte de designmål (input) som er gitt av prosjekteier. Effektmål (outcome) skal sjekkes men hva som skal og kan måles er avhengig av måletidspunktet.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Undersøk hvordan og hva man kan måle / sjekke avhengig av tidspunkt, dvs ved ferdigstillelse, etter fem år og senere i bruksfasen.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, NBBL
Oppgave nr: EUF 1.03
Tittel: Støtteordninger for boligselskap-PPPP models
Bakgrunn
Internasjonalt og i Norge skjer det en omstilling med reduserte utslipp av klimagasser. I Norge forvalter Enova årlig 2,5 - 3 milliarder kroner til ulike støtteprogrammet rettet mot sektorer som transport, industri og bygg. Programmene for byggsektoren omfatter både nybygg og eksisterende bygg. Det største potensialet for energieffektivisering i bygg finnes i eksisterende bygningsmasse. Derfor er det viktig at Enova’s program er effektive og treffer ulike målgrupper.
En betydelig del av den norske boligmassen er blokkbebyggelse organisert som boligselskap. Boligselskaper, slik som borettslag og sameier, skiller seg ut ved sin organisering og beslutningsprosess. Investeringer i energisparing kan dels finansieres ved sparte energikostnader, men medfører ofte økt gjeld og felleskostnader. Boligeiere med dårligst råd kan få problemer med de økte kostnadene, noe som gjør beslutningen for boligselskapet krevende.
Kort beskrivelse av oppgaven
Oppgaven er å finne ut om boligselskap benytter Enova’s ordninger i samme utstrekning som andre boligformer, slik som småboliger og utleieboliger. Det bør kartlegges hvilke ordninger eksisterende boligselskap bruker og ikke bruker, og analysere årsaker til eventuelt underforbruk. Videre skal det drøftes hva som kan utløse mer bruk av de ulike ordningene. I denne sammenheng skal det ses på hvordan kartlegging av tilstand på bygningsmassen og bruk av såkalte vedlikeholdsplaner innvirker.
Antall studenter på oppgaven: 3-5
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, NBBL, Husbanken
Oppgave nr: EUF 1.04
Tittel: Enova’s støtteordninger for boligselskap
Bakgrunn
Internasjonalt og i Norge skjer det en omstilling med reduserte utslipp av klimagasser. I Norge forvalter Enova årlig 2,5 - 3 milliarder kroner til ulike støtteprogrammet rettet mot sektorer som transport, industri og bygg. Programmene for byggsektoren omfatter både nybygg og eksisterende bygg. Det største potensialet for energieffektivisering i bygg finnes i eksisterende bygningsmasse. Derfor er det viktig at Enova’s program er effektive og treffer ulike målgrupper.
En betydelig del av den norske boligmassen er blokkbebyggelse organisert som boligselskap. Boligselskaper, slik som borettslag og sameier, skiller seg ut ved sin organisering og beslutningsprosess. Investeringer i energisparing kan dels finansieres ved sparte energikostnader, men medfører ofte økt gjeld og felleskostnader. Boligeiere med dårligst råd kan få problemer med de økte kostnadene, noe som gjør beslutningen for boligselskapet krevende.
Kort beskrivelse av oppgaven
Oppgaven er å finne ut om boligselskap benytter Enova’s ordninger i samme utstrekning som andre boligformer, slik som småboliger og utleieboliger. Det bør kartlegges hvilke ordninger eksisterende boligselskap bruker og ikke bruker, og analysere årsaker til eventuelt underforbruk. Videre skal det drøftes hva som kan utløse mer bruk av de ulike ordningene. I denne sammenheng skal det ses på hvordan kartlegging av tilstand på bygningsmassen og bruk av såkalte vedlikeholdsplaner innvirker.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, NBBL, Husbanken
TEMA 2 Bærekraftig ombygging og transformasjon av eiendom
Oppgave nr: EUF 2.01
Tittel: Barrierer og drivere ved bærekraftig ombyggingsprosjekter blant private eiendomsaktører
Bakgrunn for oppgaven:
Shah (2017) beskriver følgende barrierer for å gjennomføre bærekraftig ombygging som følger:
- Finansielle betraktninger
- Sprik mellom kost og nytteverdi
- Mangel på kunnskap og erfaring
- Risiko og usikkerhetsfaktorer
- Små forbedrings steg ignoreres og regnes ikke med å ha betydning
Kort beskrivelse av oppgaven:
Undersøke målsetting og bærekrafts ambisjoner hos private eiendomsaktører, kartlegg erfaringer, barrierer og drivere for en bærekraftig oppgradering/ombygging av bygg.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen
Evt. samarbeidspartner: KLP Eiendom, E C Dahls Eiendom. OBOS, Newsec, Borg Eiendom osv.
Oppgave nr: EUF 2.02
Tittel: Campusutvikling ved NTNU – et mulighetsstudie
Bakgrunn for oppgaven:
FNs bærekraftsmål vil ha avgjørende betydning for fremtidig utvikling fram mot 2030. Mål nr 11 om bærekraftig byer og samfunn er et av målene som vil få stadig større plass i samfunnsutviklingen og hos offentlige byggeiere (https://norad.no/om-bistand/dette-er-fns-barekraftsmal/barekraftsmalene/.
Trondheim bystyret har fastsatt planprogram for NTNUs campus- og universitetsformål. Dermed kan samling av NTNUs campus detaljeres videre gjennom reguleringsplanarbeidet fra 2020. Mange nye bygg skal utvikles og 40 000 m2 av eksisterende bygningsmasse skal ombygges og videreutvikles tilpasset NTNUs visjon og ambisjon om å samle, utvikle og fornye campusområdet på en bærekraftig måte.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Se på eksisterende bygningsmasse som skal ombygges og videreutvikles. Gjennomfør et mulighetsstudie av et utvalg av bygninger, se på utviklingsmuligheter og valg av smarte løsninger for ny campusutvikling. Er disse i tråd med bærekraftsambisjonene hos eier? Utarbeid forslag til innovative og bærekraftige løsninger på hvordan involvere studenter og ansatte i konsept- og designfase.
Antall studenter på oppgaven: 2-4
Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen
Evt. samarbeidspartner: COWI v/Daniel Wiesenberg, Statsbygg, NTNU v/Marit Kvidal
Oppgave nr: EUF 2.03
Tittel: Arealeffektiv bruk av eksisterende lokaler i et bærekraftsperspektiv
Bakgrunn for oppgaven:
Statsbygg har nylig lansert en miljøstrategi som skal gjelde fram til 2021 angående klima (https://www.statsbygg.no/Nytt-fra-Statsbygg/Nyheter/2019/Statsbygg-lanserer-ny-miljostrategi/). Sirkulærøkonomi og lokalmiljø står sentralt, og en strategi er å satse på arealeffektivisering, ombygging av eksisterende bygg og lokaler framfor nybygg.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Undersøk hva Statsbyggs miljøstrategi vil bety for utviklingen av Statsbygg sin bygningsmasse. Hvilke tekniske løsninger velges mtp økt tilpasningsdyktighet for å oppnå bedre arealeffektivitet? Se på samskaping og sambruk av arealer som en mulighet for bedre arealutnyttelse.
Antall studenter på oppgaven: 2
Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen
Evt. samarbeidspartner: Statsbygg,
Oppgave nr: EUF 2.04
Tittel: Barrierer og drivere ved bærekraftig ombyggingsprosjekter blant offentlige eiere
Bakgrunn for oppgaven:
Shah (2017) beskriver følgende barrierer for å gjennomføre bærekraftig ombygging som følger:
- Finansielle betraktninger
- Sprik mellom kost og nytteverdi
- Mangel på kunnskap og erfaring
- Risiko og usikkerhetsfaktorer
- Små forbedrings steg ignoreres og regnes ikke med å ha betydning
Kort beskrivelse av oppgaven:
Undersøke målsetting og bærekraftsambisjoner hos offentlige eiere i forbindelse med ombygging av eksisterende bygningsmasse, kartlegg erfaringer, barrierer og drivere for en bærekraftig oppgradering/ombygging av bygg.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen
Evt. samarbeidspartner: Utvalg av kommuner og fylkeskommuner, Statsbygg
Oppgave nr: EUF 2.05
Tittel: Etterinstallering av heis i eldre blokkbebyggelse – en samfunnsøkonomisk analyse
Bakgrunn
Det er krav om heis i boligblokker med mer tre etasjer, og det vil være helt usannsynlig å kjøpe ny bolig i blokker uten heis. I eldre blokkbebyggelse er situasjonen en annen fordi krav har endret seg. Det mangler heis i mange blokker på tre, fire og opptil fem etasjer. Totalt er det fortsatt 2 av 3 boliger i blokk som ikke har tilgang til heis.
Husbanken tildeler i dag tilskudd til etterinstallering av heis, og dette gjør det mulig for eldre borettslag å sette i gang heisprosjekter. Fram til i dag er det installert ca. 450-500 heiser i eldre blokkbebyggelse Norge. Mindre og mellomstore steder er de som har satset på heis, og det er typiske steder der det bygges få nye moderne blokkleiligheter med heis.
Evalueringen av tilskuddet til heis ble i 2016 gjennomført av Oxford Research (https://issuu.com/oxfordresearch/docs/endelig_-_evaluering_av_tilskudd_ti ), og de konkluderte blant annet med at Tilskudd til etterinstallering av heis er samfunnsøkonomisk lønnsomt. NIBR kom til samme konklusjon i sin analyse fra 2009 (http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NIBR/Publikasjoner/Publikasjoner-norsk/Husholdningenes-verdsetting-av-heis-i-boligblokker).
NBBL mener heisprosjekter er viktig å få gjennomført i mange flere eldre lavblokker – spesielt der det bor eldre beboere med få alternative flyttemuligheter. Heisprosjekter er kostbare og krevende å få gjennomført, og det er en utfordring at regjeringen nå to år på rad har kuttet betydelig i tilskuddsordningen.
Kort beskrivelse av oppgaven
Det er ønskelig å få gjennomført en bredere samfunnsøkonomisk analyse enn de som til nå er gjennomført. Spesielt er viktig å se nærmere på heisens betydning for bokvalitet, boligprisutvikling og mulighetene til å bli boende lenger i egen bolig. Det er ønskelig med en mer differensiert oversikt på når heis er lønnsomt for samfunnet og for private.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj
Evt samarbeidspartnere: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, NBBL, Husbanken
Oppgave nr: EUF 2.06
Tittel: Påhengsfasader og innfestingsdetaljer
Bakgrunn
Moderne byggeri i dag har noen hovedtrekk uavhengig av bygningstype (bolig, kontor, formålsbygg etc). Hovedtrekkene er stålskjellett bæresystem, hulldekke elementer, yttervegger i 150 – 200 mm isolert stenderverk med GU-plater på utsiden. Deretter kommer en luftet påhengsfasade av tegl, metall, glass, tre, stein eller kombinasjoner av disse.
I de senere år har det oppstått skader i form av fukt og i form av deformasjoner. Innfestingsdetaljene ser man «aldri» igjen sa de som regel ligger skjult bak påhengsfasaden.
Kort beskrivelse av oppgaven
Det er ønskelig å få kartlagt ulike innfestingsmetoder og hvem som har ansvar for prosjekteringen av detaljene (arkitekt, rådgivende ingeniør eller leverandør. I tillegg er det ønskelig å kartlegge hvordan arbeidet blir kvalitetssikret på byggeplass.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, RIF, Arkitektbedriftene, EBA
Oppgave nr: EUF 2.07
Tittel: Transformasjon og ombygging fra fe til folk – Et Case prosjekt
Bakgrunnen for oppgaven:
Landbrukssektoren har gjennomgått store og dramatiske endringer i de siste ti årene og mange driftsbygninger står i dag tomme og er ikke i bruk. Alternativ bruk til tomme fjøs er lagerplass, selskapslokaler, gårdsbutikk og kunnstgallerier.t
Kort beskrivelse av oppgaven
På Ner-Salberg gård, Inderøy er en av tre driftsbygninger i bruk, hhv bygd i 1936 og 1974.Nytt fjøs vurderes bygd og de eksisterende driftsbygningene vurderes bygd om til hotell og kurslokale med tilhørende produksjonskjøkken. Eier ønsker en gjennomgang av potensiale av bygningene mtp en bærekraftig oppgradering i hht minimum dagens krav. Eiendommen har eget mikrokraftverk som produserer 15 kW strøm samt flisfyringsanlegg som tar topplasten i de kalde årstidene.
- Gjennomfør en tilstandsanalyse av bygget og lag plantegninger
- Digitaliser fra 2D til 3D ved hjelp av laser skanning
- Gjennomfør bærekraftsbetraktninger ved bruk av teori og drøft eiers ambisjoner i hht hva som kan være modeller for bærekraftsombygginger eiers ambisjoner
- Prosjekter og skisser ulike løsninger
- Gjennomføre et mulighetsstudie med alternative og grønne energikilder
- Diskutere utfordringene mtp bærekraft i hht dagens rammeverk
Antall studenter på oppgaven: 1 -2 studenter, gjerne i samarbeid med en student fra Arkitekt og student fra Energi og miljø.
Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen
Evt. samarbeidspartner: Inderøy kommune
Oppgave nr: EUF 2.08
Tittel: Bærekraftsmodell for boligområder - 1
Bakgrunn
NBBL (Norges Bolig og Byggelag) har 1 mill. medlemmer i 530 000 boliger. Ca. 21% av boligmassen i Norge forvaltes av BBL (BoligByggeLag slik som OBOS, TOBB etc). 79 % forvaltes av andre. NBBL:
- ønsker å se på hvilket potensiale som ligger i sirkulær- og delingsøkonomi i 21% av boligmassen.
- har en visjon om å skape godt boligliv gjennom energibesparende tiltak på eksisterende boligmasse.
Overordnet står også FN’s bærekrafts- og utviklingsmål, og Regjeringens klimamål og - regnskap. Det er ønskelig å ta utgangspunkt i Triple Bottom Line med de tre P´ene: Planet, People, Profit. Kort beskrivelse av oppgaven
Det er ønskelig å få kartlagt status i boligområder fra de ulike 10-år (50-, 60-, 70-, 80-, 90- og 10- tallet). Dette dreier seg om hva som er gjennomført av:
- energitiltak (etterisolerings av fasader og tak), utskifting av vinduer
- avfallssortering
- uttak for el-biler
- organisering av felles aktiviteter, sosiale tiltak
- videre planer for oppgraderinger
Oppgaven kan med fordel starte som prosjektoppgave med videreføring i masteroppgave.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov-Salaj,
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, NBBL v/ Laila Bendiksen
Oppgave nr: EUF 2.09
Tittel: Bærekraftsmodell for boligområder - 2
Bakgrunn
NBBL (Norges Bolig og Byggelag) har 1 mill. medlemmer i 530 000 boliger. Ca. 21% av boligmassen i Norge forvaltes av BBL (BoligByggeLag slik som OBOS, TOBB etc79 % forvaltes av andre. NBBL ønsker å se hvilke:
- erfaringer andre byggforvaltere (spesielt i kommuner) har med EPC (Energy Performance Contract) modell
- muligheter, og effekter, EPC modell for gjennomføring av energieffektiviseringstiltak med garantert sparegaranti i borettslag og sameier
Overordnet står også FN’s bærekrafts- og utviklingsmål, og Regjeringens klimamål og - regnskap. Det er ønskelig å ta utgangspunkt i Triple Bottom Line med de tre P´ene: Planet, People, Profit.
Kort beskrivelse av oppgaven
Det er ønskelig å kartlegge / utvikle modeller som egner seg brukt i boligområder basert på erfaringer fra andre som har / har hatt EPC-kontrakter. Med utgangspunkt i FM (Facility Management), dvs drift og vedlikehold i boligområdet dreier dette seg om:
- Oppbygging av EPC avtaler for boligområder
- Tydeliggjøre rollefordeling / ansvar mellom EPC-leverandør og FM organisasjonen i kontraktsperioden
- Årlige bidrag til klimaregnskapet (forbedring)
Oppgaven kan med fordel starte som prosjektoppgave med videreføring i masteroppgave.
Antall studenter på oppgaven: 1-2 Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov-Salaj,
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, NBBL v/ Laila Bendiksen
Oppgave nr: EUF 2.10
Tittel: Bærekraftsmodell for boligområder - 3
Bakgrunn
NBBL (Norges Bolig og Byggelag) har 1 mill. medlemmer i 530 000 boliger. Ca. 21% av boligmassen i Norge forvaltes av BBL (BoligByggeLag slik som OBOS, TOBB etc79 % forvaltes av andre. NBBL ønsker å se hvilke:
- faktorer (utforske og definere) som gir bærekraftig gevinst for klima, sosialt og økonomisk i boligområder
- hvilke muligheter det finnes til utvikling av enkel BREEAM in use for boligområder
Overordnet står også FN’s bærekrafts- og utviklingsmål, og Regjeringens klimamål og - regnskap. Det er ønskelig å ta utgangspunkt i Triple Bottom Line med de tre P´ene: Planet, People, Profit.
Kort beskrivelse av oppgaven
Det er ønskelig å kartlegge erfaringer i bruk av BREEAM in use for næringseiendommer. Med utgangspunkt i dette er det ønskelig å:
- etablere BREEAM in use modell for boligområder
- utarbeide manual for gjennomgang av boligområder med BREEAM
Oppgaven kan med fordel starte som prosjektoppgave med videreføring i masteroppgave.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov-Salaj og Marit Støre-Valen
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, NBBL v/ Laila Bendiksen, Grønn Byggalianse
Oppgave nr: EUF 2.11
Tittel: Ledige næringslokaler og bærekraft
Bakgrunn for oppgaven:
Voksende byer og tettsteder medfører økt investering innen kommunale tjenester og ansvar i form av offentlig kommunikasjon, skole/barnehage, eldreomsorg og helsetjenester etc. Samtidig ser vi stadig flere tomme lokaler og en tendens til nedgang/økt ledighet innenfor næringslokaler hos kjøpesentre og kontorlokalere som klart bør finne ny bruk.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Se på et utvalg av næringslokaler og gjennomfør en spørreundersøkelse for å kartlegge behov for arealer blandt næringsaktører. Undersøk med myndigheter om regelverk for eksempel for midlertidig bruk.
Antall studenter på oppgaven: 1
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj, Marit Støre-Valen
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg,
TEMA 3 Bygningsvern
Oppgave nr: EUF 3.1
Tittel: Ombygging av verneverdige bygninger
Bakgrunn for oppgaven:
Et stort antall av våre bygninger har en eller annen form for vernestatus. Dette kan gjøre en ombygging vanskelig og krevende. Det utløser en byggemelding som igjen betyr at gjeldene TEK må legges til grunn. Utfordringene varierer med grad av vern, byggestil, for eksempel er teglgårder fra 1800-tallet som regel meget detaljrik mens funkisgårder fra 1930-40-tallet ofte har glatte / slette fasader.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Kartlegge kompleksitet og muligheter ved typiske bygninger som har ulik grader av vern. Spesielt undersøk nye materialer som er introdusert på markedet for eksempel nye pussisolasjonsmaterialer, «smalhiss» (smale heiser) gir imidlertid større handlingsrom. Sjekke ut regelverket i Sverige og Danmark for tiltak på denne type bebyggelse.
Antall studenter på oppgaven: 1
Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen / Alenka Temeljotov Salaj
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg
Oppgave nr: EUF 3.2
Tittel: Kvaliteter ved bevaringsverdige bygg
Kort bakgrunn: Bevaringsverdige og fredede bygg er ofte gjenstand for diskusjon og engasjement blant innbyggere (jfr. Juggentgården i Elgeseter gt., Ladehammeren vgs. eller Y blokka i Regjeringskvartalet). Ofte er sterke følelser invovlert. Utredninger tar ofte utgangspunkt i funksjonelle og tekniske eller økonomiske argumenter for å rive eller å bevare bygget. Arkitektoniske kvaliteter er ofte i seg selv ikke nok for å ta vare på et verneverdige bygg.
Kort beskrivelse av oppgaven
Når lønner det seg å oppgradere et verneverdig bygg? Gjennomfør en undersøkelse blant brukere og eiere av eksisterende bygg med vernestatus og kartlegge hvilke kvaliteter et verneverdig bygg kan tilføre.
Antall studenter: 1-2
Evt. Eksterne samarbeidspartnere: Byantikvaren i Trondheim kommune, Riksantikvaren.
TEMA 4 Gjenbruk og sirkulærøkonomi
Oppgave nr EUF 4.01
Tittel: Bærekraftig gjenbruk av materialer ved ombyggingsprosjekter. Incitamenter og barrierer for en bærekraftig utvikling
Bakgrunn
FN bærekraftmål skal bidra til å redusere klimaavtrykket og fordele jordas ressurser på en mer rettferdig måte. Når det gjelder avfall på byggeplass stiller EUs rammedirektiv krav om 70 prosent gjenvinning eller forberedelse til ombruk av det ikke-farlige avfallet. Plan og bygningsloven og byggteknisk forskrift krever minimum 60 % av avfall på byggeplass skal kildesorteres men tall fra 2017 viser at i kun 34 % i gjennomsnitt blir kildesortert. Hva er årsaken til dette og hva kan vi gjøre for å forbedre dette?
Kort beskrivelse av oppgaven
Det er ønskelig å undersøke hvilke barrierer og incentiver som bidrar til lønnsomhet ved å gjenbruke byggematerialer ved ombyggingsprosjekter. Se på aktører i sirkulærøkonomien og undersøk hvordan ulike samarbeidsmodeller kan bidra til å øke lønnsomheten i gjenbruk.
Antall studenter: 1-2
Kontaktpersoner: Marit Støre-Valen/Alenka T. Salaj
Evt. Eksterne samarbeidspartnere: Svartlamoen
Oppgave nr EUF 4.02
Tittel: Bærekraftig gjenbruk av materialer ved ombyggingsprosjekter. Lønnsomhet og praktisk organisering
Bakgrunn
EUs rammedirektiv for avfall krever at 70 prosent av det ikke-farlige avfallet fra bygg- og anleggsvirksomhet skal gjenvinnes eller forberedes til ombruk. Plan og bygningsloven og byggteknisk forskrift krever minimum 60 % av avfall på byggeplass skal kildesorteres. Tall fra 2017 viser at i kun 34 % i gjennomsnitt blir kildesortert.
Kort beskrivelse av oppgaven
Det er ønskelig å undersøke hvilke interesseorganisasjoner og aktører som bidrar til økt gjenbruk og gjenvinning av byggematerialer ved ombyggingsprosjekter. Hvordan har de praktisk organisert seg og finnes det et forbedringspotensiale på praktisk organisering i samarbeid med private og offentløige aktører?
Antall studenter: 1-2
Kontaktpersoner: Marit Støre-Valen
Evt. Eksterne samarbeidspartnere: Veolia, Norsk Gjenvinning, Innherred Renovasjon, Trondheim kommune
Oppgave nr EUF 4.03
Tittel: Reuse of construction materials and circular economy
Background
In the EU, only 12% of materials used by industry comes from recycling. A future EU circular economy action plan will support the circular design of all products. The transition to a circular economy will expand economic activities while reducing environmental impacts. In the building sector, the potentials lie in creating new resource streams, reducing consumption of raw materials, modernizing building and construction techniques, and developing new skills in the industry, amongst others.
Short description of the assignment
There is a foreseen stream for circular economy in the new European Green Deal call for Horizon 2020, but it is not detailed yet. The underlying problem for circular economy in construction is justifying the extra costs of dismantling without destroying, then sorting and preparing materials for re-use, which are labour intensive activities. It requires a technical solution to make recycled products that have a lower carbon footprint than new products, or an accounting system/regulations that make the recycled products more valuable and therefore worth the extra investment in labour and/or technology. It would be interesting to conduct surveys of different types of firms in the industry (engineering firms, building products manufacturers, contractors, energy providers, etc.) to get an overview of current activities in Norway and identify the main barriers and opportunities.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov-Salaj
Evt. samarbeidspartner: Statsbygg v/ Elin Hansen, Trondheim Kommune
TEMA 5 Bygg- og eiendomsforvaltning / Facility Management
Oppgave nr: EUF 5.01
Tittel: Kommunikasjon av oppgraderingsbehov for kommunale bygg
Bakgrunn for oppgaven:
Det er en kjensgjerning at det finnes et stort akkumulert vedlikeholdsbehov innen offentlig bygningsmasse. Hvordan dette kommuniseres til besluttende myndigheter varierer i stor grad. En enhetlig måte å gjennomføre dette på vil styrke gjennomslag i beslutningsprosesser.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Kartlegge hvordan kommuner presenterer vedlikeholdsstrategier og akkumulerte vedlikeholdsbehov til politisk nivå (eierrepresentantene) samt se på om det foreligger et strategisk mål på hvordan kommunens bygningsmasse skal utvikles over tid. UTarbeid en felles mal for benchmarking.
Antall studenter på oppgaven: 1- 2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj, Marit Støre-Valen
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult, Utvalg av kommuner, KS, NIBR
Referanse. RIF: State of the Nation (2010, 2015), Multiconsult v/ Svein Bjørberg: Div rapporter
Oppgave nr: EUF 5.02
Tittel: Boligkonsept for seniorer - hvilken rolle kan FM spille?
Bakgrunn for oppgaven:
De fleste tettsteder og byer i Norge vokser og det er stor aktivitet innen boligbygging. I tillegg får vi flere og flere seniorer. Teknisk FM ivaretar behovet for tjenester knyttet til drift og vedlikehold. Vi ser at det er en økende trend for at beboere benytter seg mer og mer av service tjenester, som har en sosial og miljø effekt. I andre Skandinaviske land, særlig Danmark, har man prøvd ut andre sosiale boligmodeller med involvering av brukerne til frivillige vaktmestertjenester og andre forvaltningsoppgaver. Smart teknologi og digitale plattformer gir nye muligheter for FM tjenester.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Hvordan kan smart teknologien bidra til bedre løsninger og gode boligkonsepter for eldre? Kartlegg ulike bokonseptet (eks. Hamarøy modellen) i Skandinavia og undersøk behovet for tekniske og service orienterte FM tjenester gjennom bruk av smart teknologi.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen og Alenka Temeljotov Salaj
Evt. samarbeidspartner: Sintef Community, Statens Byggtekniske Institutt
Kilde:
Smistad, Ingrid (2018) «Konseptutvikling av fremtidens eldreboliger - Samspillet i tidlig utviklingsfase»
Støre-Valen & Smistad (2019) “Senior residence concepts in Norway – Challenges and actions for a sustainable development”, CREON conference, Tallin, 7-8- May, 2019.
Oppgave nr: EUF 5.03
Tittel: Alternative boligkonsepter for eldre – med utgangspunkt i eldres behov og etterspørsel
Bakgrunn
NBBL har som mål at eldre skal bo trygt og godt i egen bolig. Eldre ønsker å bli boende lengst mulig i eget hjem, og dette er også viktig fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Denne målsettingen er det også bred politisk enighet om.
Antallet eldre vil øke sterkt, fra i dag vil antallet eldre over 80 år dobles fra 220 000 personer til ca. 440 000 personer i 2040, og det forventes en tredobling fram til 2060 (i flg. SSBs artikkel Befolkningsframskrivinger 2016-2100, Økonomiske analyser 3/2016). Ca. 50 prosent av alle over 80 år har en varig funksjonsnedsettelse. 30 prosent av disse bor i en tilrettelagt bolig. Hele 17 prosent av de som ikke har tilrettelagt bolig, trenger tilrettelegging av boligen. (NOVA rapport nr. 11/16 Eldres boligsituasjon side 135
Store deler av boligmassen er gjennomgående dårlig tilpasset beboere med nedsatt funksjonsevne. Bare 10 prosent av boligmassen er rullestoltilpasset, og det er fremdeles 350 000 boliger beliggende i andre etasje eller over som mangler heis (Kilde: SSB). Mange mindre steder mangler egnede boliger for eldre fordi det er ulønnsomt for utbyggere å sette i gang bygging med eksisterende prisnivå. Selv om mange seniorer i dag flytter til moderne, lettstelte boliger, kan vi ikke så langt se av statistikken at andelen eldre som flytter øker.
Med det økende antallet eldre, samtidig som vi ser at store deler av boligmassen i utgangspunktet ikke er spesielt godt egnet for eldre, vil det framover være behov for å bygge mange gode boliger tilpasset eldres behov og ønsker.
Kort beskrivelse av oppgaven
Eldre er ikke en ensartet gruppe, og de har ulike preferanser, økonomi og geografisk tilhørighet når det gjelder bolig – på samme måte som andre husstander. Men det er enkelte fellestrekk for eldre – og det vil også være ulikheter. Ut fra dette er det ønskelig å få belyst fire problemstillinger:
- Definere kriterier for en god eldrebolig gruppert etter ulike eldre husstander
- Identifiseres og utvikles ulike typer konsepter for eldrebolig tilpasset ulike eldre husstandsgrupper. Vi tenker her både nye boliger og etablering av eldreboliger i eksisterende boligmasse. De aller fleste eldreboliger er allerede bygget.
- Vurdere case eldreboligkonsepter i markedet i forhold til kriterier og konsepter definert.
- Identifisere hvilke konsepter som anbefales som «boligbyggelagskonsepter for eldre».
Disse fire problemstillingene kan ha en noe ulik tilnærming uavhengig av hvilke faggrupper som skal jobbe med dem. Vi ber derfor studentene utdype problemstillingene i forhold til eget fagområde.
Antall studenter på oppgaven: 2-4
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj og MArit Støre-Valen
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, NBBL,
Oppgave nr: EUF 5.04
Tittel: «Leve hele livet» - Alternative boligkonsepter og tjenester for eldre
Bakgrunn
Stortingsmelding «Leve hele livet» (Meld. 15, 2017-18) sitt hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene.at eldre. Dette samtidig med at det blir flere eldre som skal bo lengst mulig hjemme, krever innovasjon og omlegging av dagens tjenester i samfunnet. Dette utfordrer økt samhandling mellom det offentlige og det private tjenestetilbudet. I et aldersvennlig samfunn bør det være et mangfold av boligkonsepter å velge mellom som gjør det attraktivt både for eldre og aldersblandede grupper å leve sammen. Dette utfordrer samfunnet på å levere urbane tjenester så vel som mer service orienterte FM tjenester tilknyttet boligen.
Kort beskrivelse av oppgaven
Med utgangspunkt i stortingsmeldingen «Leve hele livet» skal oppgaven undersøke aktuelle urbane tjenester som kan utvikles i samarbeid med privat og offentlig leverandører med utgangspunkt i hva som gjør det attraktivt å bosette seg for eldre.
Eksisterende forskning:
Smistad, Ingrid (2018) «Konseptutvikling av fremtidens eldreboliger - Samspillet i tidlig utviklingsfase»
Støre-Valen & Smistad (2019) “Senior residence concepts in Norway – Challenges and actions for a sustainable development”, CREON conference, Tallin, 7-8- May, 2019.
Antall studenter på oppgaven: 2-4
Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen,
Evt. samarbeidspartner: Utvalgte kommuner, leverandører av FM tjenester
Oppgave nr: EUF 5.05
Tittel: Bygningsporteføljers potensial
Bakgrunn for oppgaven:
Ved oppgradering av bygningsporteføljer / bygninger så er det av avgjørende betydning å få kartlagt hvilket potensial for oppgradering som eksisterer. Metoden og verktøyet multiMap, utviklet av Multiconsult, startet med teknisk tilstand, men i dag er det utviklet mange bruksområder og moduler. Men det er et behov for videreutvikling og forbedring.
Kort beskrivelse av oppgaven:
Kartlegge nye bruksområde og moduler samt se på forbedring av dagens verktøy og kommunikasjonsgrensesnitt, spesielt som støtte for Urban FM. Oppgaven krever god datakompetanse (avansert bruk av excel samt applikasjoner).
Antall studenter på oppgaven: 1
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Robin Sæterøy
Oppgave nr: EUF 5.06
Tittel: Maturity Model for kartlegging av kompetanse
Bakgrunn
Bygninger blir mer og mer teknisk kompliserte og gapet mellom krav til kompetanse og den man har er økende. Jozsef Zerny (Ungarn) modell, Maturity Model FM (Facility Management), for slik kartlegging. Den ble videre utviklet av Multiconsult og utprøvd på case i Trondheim (tidligere prosjekt og masteroppgaver) basert på anbefalinger i NOU 2004:22.
Kort beskrivelse av oppgaven
Det er ønskelig å videreutvikle modellen innenfor FM av ulike typer bygg og FM i tettsteder (Urban FM), og med gradering tilsvarende som i NS 3424 «Tilstandsanalyse av byggverk».
Deloppgaver kan være:
- Analysere innhold i modellen
- Analysere resultater fra case
- Foreslå tilpassede elementer for norske forhold.
Oppgaven kan med fordel starte som prosjektoppgave med videreføring i masteroppgave.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov Salaj
Evt. samarbeidspartner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, Robin Sæterøy
Oppgave nr: EUF 5.07
Tittel Økt bruk av tre i offentlig bygningsmasse
Bakgrunn: Det pågår en stor utbygging av undervisningsbygg og skolebygg i Norge. Flere kommuner og fylkeskommuner har laget en kravspesifikasjon ved utbygging med krav av utstrekt bruk av tre, i bæresystem og innvending og utvendige fasader. Hvordan påvirker dette økonomien, vedlikeholdsvennligheten og miljøet?
Kort beskrivelse av oppgaven
Ta utgangspunkt i tidligere masteroppgaver og undersøk hva er effekten av en slik kravspek. har på kvaliteten av byggene, drift og vedlikeholdsvennlighet og innemilljøet?
Antall studenter: 1-2
Kontaktpersoner: Marit Støre-Valen
Evt. Eksterne samarbeidspartnere: Statsbygg, fylkekommuner, kommuner
Kilder: Tidligigere masteroppgaver: Yngve Kvamme (2020), Irene Fure (2020), Rasmus Vengen og Rune Måløy (2020)
Oppgave nr: EUF 5.08
Tittel: Massivtre – under hvilke forutsetninger kan massivtre være en god løsning for skolebygg?
Bakgrunn:
Bruken av massivtre er økende i Norge, ikke minst pga. gunstige klimaegenskaper. De siste årene er det bygd både boliger, formålsbygg som skoler, helse- og omsorgsinstitusjoner og barnehager, samt flere næringsbygg med et stort innslag massivtre. Produksjon av massivtre har hittil vært begrenset til relativt få leverandører, men produksjonskapasiteten, også i Norge, er under oppbygging.
Kompetansen på massivtre er foreløpig begrenset til relativt få aktører i alle ledd, dvs. både hos byggherrer, prosjekterende og entreprenører. Ferdigstilte prosjekter er også relativt nye, og erfaringene fra bruk/drift er foreløpig begrenset.
Kort beskrivelse av oppgaven
Massivtre har andre egenskaper enn mer tradisjonelle konstruksjonsvalg, både i oppbyggingen av selve bæresystemet, og mht. egenskaper som bl.a. akustikk. Videre har massivtre både fordeler og begrensninger mht. fremtidige endringsmuligheter (fleksibilitet, generalitet, elastisitet). Dette gjør at prosjekteringen må ta utgangspunkt i et valg av massivtre versus andre konstruksjonsprinsipper relativt tidlig.
Dette reiser to sentrale spørsmål som det er et mål å få belyst i oppgaven:
- Hvordan påvirker massivtre planlegging og prosjektering? På hvilket tidspunkt i planleggingen må valg om bruk av massivtre tas for å få optimale løsninger? Hva er typiske fallgruver mht kostnadseskalering? På hvilket tidspunkt bør entreprenør/leverandør involveres?
- Skoleanlegg bygges normalt med et langsiktig perspektiv, gjerne 40-60 år. Undervisningsformer og bruken av bygningene vil endre seg over denne levetiden til bygget, og mulighetene for å endre bruk av enkeltrom, og endringer i planløsning er derfor viktig å tilrettegge for. Hvilke muligheter og begrensninger for slike endringer ligger i bruk av massivtre versus andre konstruksjonsprinsipper? Hva vil være de viktigste hensyn å ta i prosjektering?
Oppgaven er en videreføring av masteroppgaven til Irene Fure (2020)
Kontaktperson NTNU: Marit Støre-Valen
Kontaktperson og veileder Undervisningsbygg: Seksjonsleder Anne Kathrine Larssen, og fagansvarlig miljø og prosjektledere for massivtreprosjekter i Undervisningsbygg
Oppgave nr: EUF 5.09
Tittel: Maintainability (vedlikeholdsvennlighet)
Bakgrunn
Våre bygninger blir mer og mer teknisk kompliserte gjennom ny teknologi. Men anlegg og systemer skal vedlikeholdes og skiftes ut som følge av ny teknologi. Det oppleves til stadighet at dette aspektet ikke ivaretas på en bærekraftig måte. Tilgjengeligheten til det som skal vedlikeholdes / skiftes ut er tungvint, ja av og til nesten umulig og farefull samt at det blir mer kostbart og det brukes mer ressurser enn det burde. Dette strider også med bærekraftsbegrepet. For å få Statistisk er det flere arbeidsulykker ved disse oppgavene enn ved bygging av bygningene.
Kort beskrivelse av oppgaven
Det er ønskelig å få kartlagt hvilke krav og hensyn til vedlikehold og utskifting som bør beskrives ved innhenting av tilbud på tekniske anlegg.
Deloppgaver kan være:
- Analysere hvordan dette gjøres i dag
- Gjennomføre casestudier på nyere bygninger
- Foreslå tekster som kan være en del av anbudsgrunnlag
Oppgaven kan med fordel starte som prosjektoppgave med videreføring i masteroppgave.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov-Salaj, Marit Støre-Valen
Evt. samarbeidspartner: Statsbygg v/ Stein A Eriksen, Multiconsult v/ Svein Bjørberg
Oppgave nr: EUF 5.10
Tittel: Digital input til D&V plan av idrettsanlegg
Bakgrunn:
Brukerbelastningen i idrettsanlegg er en utløsende faktor for blant annet energi- og vannforbruk. Det gir også forutsetningene for drift og vedlikehold av anlegget. Ved å ha god oversikt over både bruksmønster, brukerbelastning og utnyttelsesgrad kan man i større grad tilpasse en drift og vedlikeholdsplan (D & V) for hvert anlegg.
Kort oppgavebeskrivelse:
SIAT har tilgang til data fra idrettsanlegg hvor det logges aktiviteter i anlegget og måling av inneklima. Oppgaven går ut på å identifisere grenseverdier som utløser jevnlige vedlikeholdspunkter gjennom en analyse av eksisterende data. Eksempel på innsatsfaktorer som kan inngå i analysen kan være antall brukere, vann, energi, renhold, drift av tekniske installasjoner og åpningstid. Oppgaven kan med en fordel videreføres i en masteroppgave. Aktuelt tema kan være: Hvilken input trenger man for å optimalisere D&V planen av idrettsanlegg? Hvordan kan dette linkes til informasjon i digitale verktøy (Building Automation Systems)?
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson, IBM: Marit Støre-Valen, Snorre Nordbo Olsen (SIAT)
Ekstern kontakt: kontaktpersoner for kommunale idrettsanlegg
Oppgave nr: EUF 5.11
Tittel Strategisk og bærekraftig porteføljeforvaltning i offentlig sektor
Bakgrunn Eierstyring og strategier for utvikling er sentrale temaer for hvordan den offentlige sektor tar vare på og utvikler bygningsmassen sin på en bærekraftig måte.
https://www.regjeringen.no/contentassets/c6a9a384d90c4af18bfd8458f3167708/avfallsplan-2020-2025.pdf
Kort beskrivelse av oppgaven
Ta utgangspunkt i tidligere masteroppgaver og undersøk hvilke strategier og metoder for eierstyring som benyttes blant offentlige eiendomsforvaltere. Hvilke målstyring og nøkkelindikatorer egner seg til en bærekraftig forvaltning av porteføljer?
Antall studenter: 1-2
Kontaktpersoner: Marit Støre-Valen
Evt. Eksterne samarbeidspartnere: Statsbygg, fylkekommuner, Helseforetakene
Kilder: Tidligigere masteroppgaver: Paul Martin Lello (2020), Alexander Klemp (2019)
Oppgave nr: EUF 5.12
Tittel Digitale tjenester som redskap for god porteføljeforvaltning av bygg
Bakgrunn Digitalisering gjennomsyrer samfunnet vårt og vil i økende grad utvikle og endre måten vi samhandler og jobber på. Litteraturen avdekker en rekke muligheter og barrierer innen bygg- og eiendomsforvaltning vedr å ta i bruk BIM som verktøy i bruksfasen. Hvordan påvirker digitaliseringen tjenester innen bygg- og eiendomsforvaltning? Digitale FDV verktøy og automatiserte styringssystemer gir muligheter for effektive tjenester og varsling av feil ved driftsstans. Hvordan kan dettte bidra til bedre styring av bygningsporteføljer?
Kort beskrivelse av oppgaven
Undersøk hvilke verktøy og tjenester er avgjørende for å få til god porteføljeforvaltning. Gjør et utvalg blandt bygg- og eiendomsforvaltere og se på hvilke tjenester som egner seg å digitalisere. Brukes BIM i bruksfasen som et verktøy for vedlikeholdsplanlegging?
Antall studenter: 1-2
Kontaktpersoner: Marit Støre-Valen
Evt. Eksterne samarbeidspartnere: St. Olav, Statsbygg, Coor
Oppgave nr: EUF 5.13
Tittel: Fremtidens sykeshus og samarbeid mellom offentlige og private aktører
Bakgrunn
Helsesektoren er den mest kostnadstunge sektor for vårt samfunn. Sykehusene krever mellom 2500-3000 kr/m2 og år. I tillegg kommer de kommunale kostnader. Helsetjenestene organisering og gjennomføring krever stadige endringer som følge av demografisk - og medisinteknisk utvikling. Tilpasningsdyktighet i sykehusbygg har vært et viktig tema fra 1980-tallet og er implementert i flere sykehus. Men også «veien fra fastlegen via kommunale tilbud til sykehus etc» har vært debattert. Modell «Life Cycle Social Needs» (LCSN) beskriver dette, men det er behov for å se nærmere på sammenhengene og hvordan tjenestene organiseres.
Kort beskrivelse av oppgaven
Det er ønskelig å få kartlagt trender internasjonalt og nasjonalt når det gjelder krav, dvs modeller om tilpasningsdyktighet som kreves i sykehusi dag samt hvordan samspillet mellom sykehus og bygningsstrukturer kan organiseres i tråd med LCSN. Spesielt er det også ønskelig med gjennomgang på hvilke tjenester egner seg inn i en FM-sammenheng.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Marit Støre-Valen og Alenka Temeljotov-Salaj,
Evt. samarbeidspartner: Sykehusbygg, Helse Sør-Øst
Oppgave nr: EUF 5.14
Tittel: Involvering av FM rollen i nye sykehusprosjekter
Bakgrunn
I løpet av perioden 2015 – 2024 bygges det mange nye sykehus i Norge. Det foregår en samlokalisering mellom psykiatri og somatikk. Det er gjennomført et studie på tidlig involvering av FM rollen i nye sykehusprosjekter (Støre-Valen, 2020) som viser at involveringen av FM rollen varierer gjennom ulike faser i byggeprosjektet. Undersøkelsen viser at det har stor betydfning at FM rollen er frikjøp og er fysisk tilstede og samhandler med resten av design teamet..
Kort beskrivelse av oppgaven
Videreføre undersøkelsen gjennom intervju med FM rollen (Drift, Eiendomsforvalter og Intern Service) i nye sykehusprosjekter og se på hvilken effekten av en FM involvering mtp økonomi og sosial bærekraft.
Antall studenter: 1-2
Kontaktpersoner: Marit Støre-Valen
Evt. Eksterne samarbeidspartnere: Sykehusbygg,
TEMA 6 Urban FM (Facility Management i områder og tettsteder)
Oppgave nr. EUF 6.01
Tittel: Urgency vs Policy
Bakgrunn
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å planlegge det nye regjeringskvartalet. Statsbygg leverte skisseprosjektet av det nye kvartalet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i desember 2018 og jobber nå med forprosjektet. Det er forprosjektet, sammen med den eksterne kvalitetssikringsrapporten, som er grunnlaget for behandling i Stortinget om byggestart og kostnadsramme. Det planlegges for byggestart i 2021. Statsbygg can’t make decisions at the societal level but its ambition is to influence policy makers through experimenting and demonstrating innovative approaches in carbon management strategies based on science.
Kort beskrivelse av oppgaven
The goal of this thesis is to explore how to balance between urgency and policy when they are sometimes contradicting one another. It should explore decision making processes in the project from the policy makers, project managers and users’ perspective.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov-Salaj
Evt. samarbeidspartner: Statsbygg v/ Elin Hansen
Oppgave nr: EUF 6.02
Tittel: Social cost of carbon
Bakgrunn
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å planlegge det nye regjeringskvartalet. Statsbygg leverte skisseprosjektet av det nye kvartalet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i desember 2018 og jobber nå med forprosjektet. Det er forprosjektet, sammen med den eksterne kvalitetssikringsrapporten, som er grunnlaget for behandling i Stortinget om byggestart og kostnadsramme. Det planlegges for byggestart i 2021. Statsbygg can’t make decisions at the societal level but its ambition is to influence policy makers through experimenting and demonstrating innovative approaches in carbon management strategies based on science.
Kort beskrivelse av oppgaven
The goal of this thesis is to enter a new approach in carbon management, based on the social aspect of it. What kind of parameters/data should be put in the scale when accounting the cost of carbon? Today the carbon management strategies are mainly based on environmental approaches, but can we quantify/qualify the consequences of high carbon emissions on the societal level? What are the consequences on wellbeing?
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov-Salaj
Evt. samarbeidspartner: Statsbygg v/ Elin Hansen
Oppgave nr: EUF 6.03
Tittel: Bærekraftig oppgradering av boligblokker, en for alle og alle for en
Bakgrunn
FNs bærekraftsmål fremmer ambisiøse tiltak for å oppnå energi- og karbonnøytralitet i byggesektoren frem til 2030. Ved signering av Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere 40% av klimagassutslippene sammenlignet med 1990-nivået innen 2030. Det største potensialet for å forbedre energieffektiviteten ligger i den eksisterende bygningsmassen, ettersom 97,5% av den i Europa ikke faller innunder energiklasse A. I Norge representerer boliger 67% av bygningsmassen, noe som forsterker viktigheten for å adressere bærekraft i denne sektoren, hvor spesielt mål 4, «Good healthy living environment and well-being for all ages». Utfordringen i boligbyggesektoren, presentert av NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund), er å få frem potensialet for å oppnå bærekraftsmål innen eksisterende boligområder. For å få støtte fra individuelle private eiere, slik at ambisiøse bærekraftsmål kan oppnås, må det etableres en kommunikasjon som er forståelig for beboerne i områdene.
Kort beskrivelse av oppgaven
Oppgaven skal analysere de sosiale og individuelle barrierene for bærekraftig oppgradering. Hvordan kan Facility Managers få individuelle mennesker til å investere i de langsiktige fordelene?
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov-Salaj
Evt. samarbeidspartner: NBBL, kontaktperson?
Oppgave nr: EUF 6.04
Tittel: The role of consumers in changing the market through informed decision and collective actions
Bakgrunn
A precondition for active demand is for consumers to be aware of their own potential to permanently or temporarily reduce energy consumption; and moreover, for them to know how to offer this potential to the market and what it would represent in terms of monetary value by bringing benefits to the energy system. Different forms of collective action have the potential to assist consumers in forming critical mass and to facilitate increased uptake of energy efficiency & active demand solutions and services. Although collective actions on energy efficiency have emerged in recent years, a lack of awareness on the potential benefits of such actions, together with regulatory barriers, continues to hamper their full development and uptake.
Kort beskrivelse av oppgaven
Exploring the potential of “stronger together” strategies, the goal of this thesis is to define guidelines to build communities of “consumers” (residents, corporations, neighborhoods) sharing common values for sustainability in the built environment. A special focus on “energy communities” (consumer cooperatives, consumer collective purchase groups, and/or other consumer driven collective actions) to increase energy efficiency and/or optimise energy management to integrate a higher share of renewable energy (generated locally or provided from the grid) within the community by, for example, combining collective solutions to distributed generation, distributed storage, and/or demand-response aggregation.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov-Salaj
Evt. samarbeidspartner: NBBL
Oppgave nr: EUF 6.05
Tittel: Technology and gamification of processes for citizen engagement in smart cities
Bakgrunn
The development of smart cities of the future calls for innovative usage of emerging technologies, as well as for novel and effective forms of collaboration across a large number of heterogeneous stakeholders, such as municipal decision-makers, entrepreneurs, and citizens. The premise for this research project is that citizens—that is, the end-users of municipal services and infrastructure—possess knowledge and capabilities that are key to achieving significant leaps toward smart and sustainable urban development. However, the participation of citizens in relevant decision-making processes is currently severely limited by a number of barrier factors, including lack of suitable processes and tools for participation, lack of knowledge on sustainable development, and lack of awareness of participation opportunities.
Kort beskrivelse av oppgaven
One trend developing in the field of co-creation is the gamification of processes. Serious gaming is gaining a lot of attention and is seen as a potential way to reach out to people who wouldn’t normally engage in climate mitigation actions. The goal of this thesis is to explore the potential of smart technologies (BIM, CIM, VR/AR, ...) and serious gaming for citizen engagement in climate change mitigation at the urban scale.
Antall studenter på oppgaven: 1-2
Kontaktperson ved IBM: Alenka Temeljotov-Salaj, Agnar Johansen
Evt. samarbeidspartner: Oslo Kommune, Lier Kommune
Oppgave nr: EUF 6.06
Title: From decay to the model of excellence
Background:
The idea of better modeling the built environment in accordance to social needs. The topic of maintaining the well-functioning society and business over a long time depends on urban and urban settlements development to safeguard the population's social needs through the entire life cycle, is still a subject to research.
Short description:
In several papers through the period, it is stressed that most important social need is for the community to adapt to deliver the various benefits that should ensure the safety of all life stages. The question is still open. Business models should be changed from to invest only in the object to also invest in social security to ensure long-term investment returns. This makes great demands on the research-based expertise in management, sociology and economics.
Number of students: 1-5
Contact person at IBM: Alenka Temeljotov Salaj, Jardar Lohne
Possible partner: Multiconsult v/ Svein Bjørberg, Statsbygg, NBBL
Oppgave nr: EUF 6.07
Title: Joint development as a value capture strategy for public finance excellence
Background:
Many researchers presented different Value Capture strategies on the cases for funding public transport. Some of them are interesting for the neighbourhoods, especially the ones that base on Joint development with public or private partnerships, and transactions involving development rights in the way to encourage development of a site and to generate revenues. Many good cases exist in the transport sector, such as: Metropolitan Transit Railway Corporation Hong Kong, The Red Line Airport Portland, Density bonus New York City etc.
Short description:
From several papers findings show the increase in benefit, such as: economic - joint development models may have advantages over traditional project delivery due to the interaction of cost sharing and benefit sharing; political - joint development is more politically acceptable than tax increases. Some disadvantages are also listed, such as: joint development is administratively challenging, and joint development may raise concerns over geographic equity, as it may incur mismatch of benefits and costs for people living in different localities. The challenge is to find the right strategy solutions for sustainable neighbourhoods.
Number of students: 1-5
Contact person at IBM: Alenka Temeljotov Salaj, Jardar Lohne, Ola Lædre
Possible partners: Trondheim kommune, Sluppen area
Oppgave nr: EUF 6.08
Title: Facilitating creative environment
Background:
Some researchers present the challenge of creative economy for FM practice and research – with a comparison between FM and urban planning fields. They looked in the facilitating creative environments. From literature review they found some cases where urbanists and FM tried to align their forces and develop new environments. Examples: ‘back to community’ corporation, ‘living experiment in the application of Urban FM’, to find a balance between the dominance of business imperative and shareholder value and FM with the public interest. Other cases were more focused in corporate governance with ‘long term presence of built assets in community’ or ‘contribution that facilities make to local economy and community’, ‘social enterprise – a business with primarily social objectives’ and new ‘value chain with the community’ or look for the ‘FM role in broader social perspective´.
Short description:
Findings show that FM bears resemblance with the discipline of urban planning, but from Urban FM more knowledge of social theory should be included and more focus on the public site activities to involve people and project management to support better processes and important. Some motivations from the inspiration for the facilitation of creative environments in the perspective within the urban planning called ‘the life between the buildings that gives opportunities to create spaces for informal social interaction is also included.
Number of students: 1-5
Contact person at IBM: Alenka Temeljotov Salaj, Ole Jonny Klakegg, Marit Støre-Valen
Possible partner: Trondheim kommune
Oppgave nr: EUF 6.09
Title: Social indicators for sustainable communities
Background:
Social indicators for sustainable communities are important to identify suitable strategies for developing an area and to reflect on progress. One of the best-known ways of assessing sustainability approaches for communities in the built environment is BREEAM Communities, which provides criteria and not indicators. It is important in city areas that communities provide input on the development of their area. At the same time, the uniqueness of their requirements can be many and difficult to measure for monitoring purposes in comparison with regional and national levels. The use of expert knowledge and methods can link the wider strategies coming from municipalities with the local community level with the potential of developing indicators to be measure against other city and regional areas.
Short description:
The combination of expert-led and community-based facilitates the potential for both grass root origins and scientific rigor in developing social sustainable indicators, which links, to the wider context of city and region. The expert-led approaches not only as methods to ensure that indicators are developed appropriately, but also as expertise based on knowledge that influence how an area is developed and how to be integrated into the adaptive learning process for social sustainable indicators in a community.
Number of students: 1-5
Contact person at the Department: Alenka Temeljotov Salaj
Possible partner: Trondheim kommune, Gjøvik kommune, Pådriv Network (Hovin-byen)