You are viewing an old version of this page. View the current version.

Compare with Current View Page History

« Previous Version 2 Next »

Aktuelle prosjekt og masteroppgaver 2017

Oppgave nr: PL01

Tittel: Evaluering av pilotprosjekt med Best Value Procurement

Bakgrunn for oppgaven:
Difi tok i 2016 initiativ til å introdusere Best Value Procurement (BVP) i Norge. Metoden for kontrahering i bygge- og anleggsprosjekt er utviklet i USA og benyttet der i en årrekke. Den snur opp-ned på en del av premissene for kontraheringen og representerer en moderne form som er ment å bedre mange av problemene som rapporteres i dagens kontraheringsmåter. Metoden er videreutviklet og tatt i bruk i Nederland, og det er disse erfaringene som nå importeres til Norge og implementeres her, Nye veier, Trondheim kommune, Stavanger kommune, Statsbygg, Sykehusbygg m.fl. starter sine pilotprosjekter nå og alle sammen ønsker at studenter slipper til og følger opp for å dokumentere lærdom fra dette arbeidet som har potensiale til å forandre bygg- og anleggsbransjen. Prosjekt- og masteroppgaven vil bli knyttet opp mot dette arbeidet. Både anlegg (veg) og byggeprosjekt er aktuelle å se på.

Kort beskrivelse av oppgaven:
Analysere og vurdere prestasjonene i prosjekter med BVP. Holde dette opp mot andre erfaringer (referansemateriale) for evaluering. Utprøving av ny spesialdesignet evalueringsmetode fra Bygg21.

Antall studenter på oppgavene: 2-3

Kontaktperson ved IBAT: Ole Jonny Klakegg, Ola Lædre.

Evt. samarbeidspartner: Difi, Eierne av pilotprosjekter, Entreprenører som deltar i BVP-konkurranser.

 


Oppgave nr: PL02

Tittel: Digital byggeprosess

Bakgrunn for oppgaven:
Teknologien utvikles nå i et rasende tempo og forutsetningene for å heldigitalisere byggeprosessen i form av åpne standarder, digitale plattformer og ikke minst bevissthet blant bransjeaktørene er nå på plass. I løpet av få år vil prosjekt bli gjennomført med nye verktøy for koordinering, kontroll og styring. Hva skjer da med rollene i byggeprosessen? Hvilke konsekvenser får dette for måten vi organiserer prosjektene på? Hvordan påvirker det kontrahering og kontrakter? Hvilke oppgaver forsvinner (blir automatisert) og hvilke nye oppgaver dukker opp – og hvilke nye kompetanser krever de? Hvilke konsekvenser får det for kostnader, fremdrift, kvalitet, sikkerhet og miljø? Institutt for bygg- og miljøteknikk etablerer en digital lab med infrastruktur for å kunne jobbe heldigitalt med bygg og anleggs prosjekter. Prosjekt- og masteroppgaven vil bli knyttet opp mot dette arbeidet. Hva kan denne laben bidra med i forhold til å besvare disse spørsmålene?

Kort beskrivelse av oppgaven:
Denne oppgaven er meget åpen og kan fylles med mange ulike oppgaver og innhold som interesserer den enkelte kandidaten. Det er mulig å fokusere på de tekniske utfordringene (digitaliseringen), de individuelle utfordringene (enkeltmenneskets plass i prosessen) eller gruppeutfordringer (samhandling og verdiskaping i fellesskap).

Antall studenter på oppgavene: 1-5

Kontaktperson ved IBAT:  Nava Shahin, Frode Drevland, Ole Jonny Klakegg, Olav Torp.

Evt. samarbeidspartner: buildingSMART, DIBK, Prosjekteiere, entreprenører og rådgiverbedrifter.


 

 


Oppgave nr: PL03

Tittel: Effektiv planprosess

Bakgrunn for oppgaven:
Bygge- og infrastrukturprosjekt handler om å skape verdi for samfunnet, eierne og brukerne. Det gror fram en økende bevissthet om at rammene for dette i form av en effektiv plan og byggeprosess trengs. Dagens prosess er preget av at det tar altfor lang tid og unødvendige ressurser på grunn av mange omkamper, flere runder med omregulering og endringer etc. Prosessen har også fått et dårlig rykte på seg på grunn av uheldige medieoppslag om betalt påvirkning av politiske beslutninger (Trondheim), det er avslørt tilfeller av korrupsjon (Drammen). Plan- og byggesaksprosessen er helt avgjørende for bygg og anleggsnæringens arbeidsvilkår og utvikling. Derfor bør den også få mer oppmerksomhet, Digital plan- og byggesaksprosess er en annen av de sterke trendene som påvirker rammene for bygg og anleggsprosjekt. Hvilke konsekvenser får nye digitale planprosesser for samfunnsnytte av prosjektene, kostnader, fremdrift, kvalitet, sikkerhet og miljø i prosjektene? Institutt for bygg- og miljøteknikk etablerer en digital lab med infrastruktur for å kunne jobbe heldigitalt med bygg og anleggs prosjekter. Prosjekt- og masteroppgaven vil bli knyttet opp mot dette arbeidet. Hva kan denne laben bidra med i forhold til å besvare disse spørsmålene? Videre foregår et samarbeid om Plan- og byggesaksLAB med Kommunenes Sentralforbund (KS), Trondheim kommune, Campus-prosjektet etc. Oppgaven knyttes også til oppdrag for Bygg21 i utvikling av nytt rammeverk for planprosessen.

Kort beskrivelse av oppgaven:
Oppgaven er åpen og kan fylles med mange ulike oppgaver og innhold som interesserer den enkelte kandidaten innenfor plan og byggesak. Konkretisering i samarbeid med de andre involverte partene.

Antall studenter på oppgavene: 1-2

Kontaktperson ved IBAT:  Tore Hoven, Ole Jonny Klakegg, Nava Shahin.

Evt. samarbeidspartner: KS; Bygg21, buildingSMART, Trondheim kommune, Campus-prosjektet m.fl.


 


Oppgave nr: PL04

Tittel: Gjennomføringsmodeller for BAE-prosjekter

Bakgrunn for oppgaven:
Prosjekter er verdiskaping og gjennomføringsmodellen skal sikre at alle parter får sin rettmessige del av verdiskapingen. Alle prosjekter settes i utgangspunktet opp med en gjennomføringsmodell som prosjekteieren tror vil gi best mulig resultat og et vellykket prosjekt. Utviklingen i retning av mer teknisk komplekse bygg og anlegg, og fragmentering og spesialisering som gir økt organisatorisk kompleksitet utfordrer prosjektene. Prosjektene blir presset på kostnad og tid, kvaliteten svikter like ofte som før og med enda større konsekvenser. På den andre siden kommer det stadig nye digitale verktøy som skaper mulighet for helt nye måter å samhandle og samskape verdier på. Dette påvirker alle bedriftenes forretningsmodeller og måten de innretter sin virksomhet. Vi ser at stadig flere prosjekter får problemer i prosessen og havner i større eller mindre konflikt. En klar årsak er at de tradisjonelle gjennomføringsmodellene som fortsatt dominerer bransjen ikke lenger er godt tilpasset dagens prosjektvirkelighet. Likevel blir de benyttet av mange årsaker. Dette er ressursødende og konfliktskapende. Derfor trenger vi bedre forståelse av hva en gjennomføringsmodell er, og hvordan den må innrettes for å skape best mulig ramme for økt verdiskaping i prosjektet og balansert fordeling av nytten og pengene mellom partene. Enkeltindividenes posisjon er også et mulig tema – tross alt er det enkeltpersoner som driver prosjektene fremover, uansett hvilken modell som velges. Og de store spørsmålene: Finnes det en gjennomføringsmodell som er best for alle prosjekter? Finnes det en metode for å velge riktig gjennomføringsmodell? Finnes det kompetansekriterier eller andre måter å identifisere de rette individene til å jobbe i en gitt gjennomføringsmodell?

Kort beskrivelse av oppgaven:
Innhente erfaringer fra partene og analysere disse opp mot IPD slik den er beskrevet i litteraturen og erfaringer fra Amerika og andre land. Dokumentere lærdom som BAE-næringen bør trekke ut av de første erfaringene på norsk jord.

Antall studenter på oppgavene: 1-5

Kontaktperson ved IBAT: Ole Jonny Klakegg, Ola Lædre, Olav Torp m.fl.

Evt. samarbeidspartner: Hele byggebransjen diskuterer disse spørsmålene akkurat nå. Alle prosjekteierne, rådgiverne, entreprenørene og deres bransjeorganisasjoner. 


 

Oppgave nr: PL05

Tittel: Erfaringer fra Integrated Project Delivery prosjekt

Bakgrunn for oppgaven:
Sykehuset i Vestfold har som første i Norge tatt i bruk Integrated Project Delivery (IDP) i fullskala på Tønsbergprosjektet. IDP er en ny gjennomføringsmetode som kombinerer moderne digital arbeidsform som BIM, nye organiseringsformer og lean metodikk gjennom hele prosjektet og for alle aktører. IPD er utviklet i USA og representerer en ny måte å innrette beslutningstaking, planlegging, prosjektering og bygging – mange mener dette er arbeidsformen for fremtiden. Men hva sier de første erfaringene fra et norsk prosjekt? Prosjekt- og masteroppgaven vil bli knyttet opp mot dette arbeidet.

Kort beskrivelse av oppgaven:
Innhente erfaringer fra partene og analysere disse opp mot IPD slik den er beskrevet i litteraturen og erfaringer fra Amerika og andre land. Dokumentere lærdom som BAE-næringen bør trekke ut av de første erfaringene på norsk jord.

Antall studenter på oppgavene: 1-2

Kontaktperson ved IBAT: Ole Jonny Klakegg, Ola Lædre.

Evt. samarbeidspartner: Sykehusbygg, Tønsbergprosjektet, Skanska m.fl.


 

Oppgave nr: PL06

Tittel: Produktivitetsmålinger i bygg- og anleggsbransjen

Bakgrunn for oppgaven:
Det hevdes til stadighet at byggebransjens produktivitet stadig synker/holder seg stabil. Statistisk sentralbyrå har fremstillinger som tyder på at det kan være noe i dette. Men hvor gode er disse statistikkene? BAT har en Ph.d.-kandidat som jobber med dette temaet. Prosjekt- og masteroppgaven vil bli knyttet opp mot dette arbeidet. Både anlegg (veg/jernbane) og byggeprosjekt er aktuelle å se på.

Kort beskrivelse av oppgaven:
Analysere og vurdere ulike måter å måle produktivitet på, evaluere det som benyttes i praksis.

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBAT: Olav Torp, Amund Bruland, Saad Ahmed.

Evt. samarbeidspartner:Entreprenører, Direktoratet for byggkvalitet, SINTEF..


 


Oppgave nr: PL07

Tittel: Raskere gjennomføring av byggeprosjekt.

Bakgrunn for oppgaven:
«Næringen er samstemt i at det finnes et stort potensiale i å gjennomføre byggeprosessen på en annen måte enn hva tradisjonen tilsier. Vi må lære oss å planlegge bedre og prosjektere ferdig det som skal bygges før oppstart. Dette er nødvendig for å skape en industri." (Petter Eiken, styreleder i Bygg 21)

Aktører i byggenæringen er med i et forskningsprosjekt om raskere gjennomføring av bygg- og anleggsprosjekt. Prosjekt- og masteroppgavestudenter vil bli knyttet opp mot problemstillinger som er aktuelle for dette prosjektet. Eksempel på problemstillinger er:

  • Kartlegge faktisk gjennomføringstid i bygge- og anleggsprosjekter.
  • Hvilken effekt har samarbeidsformer på gjennomføringstid?
  • Utvikle et godt tidsanalyseverktøy for byggeprosess for plan og gjennomføringsfasen.

Kort beskrivelse av oppgaven:
Studentoppgaver vil knyttes opp mot problemstillingene som er aktuelle i forskningsprosjektet. Interesserte studenter vil ha påvirkning på utforming av egen oppgave.

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBAT: Olav Torp.

Evt. samarbeidspartner: Statsbygg, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Rambøll, E39-prosjektet, Entreprenørene.


 

 

Oppgave nr: PL08

Tittel: Kostnadsestimering og kostnadsutvikling i prosjekter.

Bakgrunn for oppgaven:
Fra studier av offentlige bygg og infrastrukturprosjekter ser vi at det er vanskelig å estimere kostnader for prosjekter i tidlig fase. Vi har mye data om kostnadsutvikling fra vegprosjekter. Vi ønsker også å samle data fra andre typer prosjekter for å kunne se om trendene er de samme der. Hvilke konsekvenser har de observasjoner vi har for kostnadene for store infrastrukturprosjekt som blant annet E39?

Kort beskrivelse av oppgaven:
Studentoppgaver vil knyttes opp mot eksisterende arbeid som er gjort for Statens Vegvesen. Det er aktuelt å jobbe frem samme materiale for jernbane og byggeprosjekt, samt å sammenligne grunnlaget og måten kostnader estimeres på i de ulike etatene. Interesserte studenter vil ha påvirkning på utforming av egen oppgave.

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBAT: Olav Torp.

Evt. samarbeidspartner: Statsbygg, Statens Vegvesen, Jernbaneverket.


 


Oppgave nr: PL09

Tittel: HMS i bygg- og anleggsprosjekt.

Bakgrunn for oppgaven:
Hvert år blir et antall arbeidere drept på bygg- og anleggsplasser. Derfor har et antall organisasjoner i byggeindustrien diskutert en større satsing på HMS som omfatter en nullvisjon for ulykker og skader i industrien.

For å forbedre HMS-arbeidet en bør fokusere på systemer, kompetanse og holdninger I alle deler av byggebransjen. Studentoppgaver er aktuelle innenfor en satsing som nå gjøres i byggebransjen.

Kort beskrivelse av oppgaven:
Studentoppgaver kan knyttes opp mot prosjekter som foregår, initiativ som gjøres av ulike aktører (entreprenører, byggherrer), hvordan godt HMS-arbeid måles, studie av hvor gode enkeltprosjekter, bedrifter er og hva som skal til for å bli bedre. Akkurat nå har vi et prosjekt gående for å identifisere gode sikkerhetsindikatorer. Prosjekt og masteroppgaver kan knyttes opp mot dette arbeidet. Interesserte studenter vil ha påvirkning på utforming av egen oppgave.

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBAT: Olav Torp.

Evt. Samarbeidspartner: Entreprenørene, Statsbygg, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Konsulenter, E39-prosjektet.


 


Oppgave nr: PL10

Tittel: Usikkerhetsstyring i en Lean byggeprosess.

Bakgrunn for oppgaven:
Lean Construction er implementert i deler av norsk byggebransje. Innen tradisjonell prosjektledelse har det i det siste vært jobbet mye med implementering av gode prinsipper for usikkerhetsstyring.

Kort beskrivelse av oppgaven:
Oppgaven kan kobles opp mot sammenhengen mellom Lean Construction og usikkerhetsstyring. I hvilken grad er Lean Construction praktisk usikkerhetststyring, og har man noe å hente på å implementere prinsipper for usikkerhetsstyring i Lean Construction?

Antall studenter på oppgaven: 1-2

Kontaktperson ved IBAT: Olav Torp.

Evt. Samarbeidspartner: Entreprenørene, Statsbygg, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Konsulenter, E39-prosjektet.


 


Oppgave nr: PL11

Tittel: Gjennomføringsstrategi og kontraktsform – Fergefri E39

Bakgrunn for oppgaven:

Gjennomføringsstrategi og kontraktsform for prosjekt har virkemidler som er med på å bestemme utvelgelse av leverandører, fordeling av ansvar for usikkerhet, styringsmuligheter og hvordan samarbeidet skal foregå underveis. Noen av virkemidlene åpner for mer innovasjon fra leverandøren enn andre. Samspill og tidlig involvering av entreprenør er interessante virkemidler når prosjektene går mot å bli mer komplekse og ha mer usikkerhet enn tidligere.

Kort beskrivelse av oppgaven: Kartlegge erfaringer med gjennomføringsstrategier og kontraktsformer fra vegprosjekter, fra andre infrastrukturprosjekter, fra byggeprosjekter og fra relevante olje- & gassprosjekt.

Antall studenter på oppgaven: 6

Kontaktperson ved BAT: Ola Lædre, ola.laedre@ntnu.no, Paulos Wondimu, paulos.wondimu@ntnu.no og Ali Hosseini, ali.hosseini@ntnu.no 

Eksterne samarbeidspartnere: Statens vegvesen, Nye Veier AS, Statsbygg, Fosenbrua AS, entreprenører, byggelederfirma etc.


 

Oppgave nr: PL12

Tittel: Styring av prosjekter med BIM

Bakgrunn: Innføringen av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) påvirker gjennomføringen av prosjekter. Arbeidsoppgaver endrer rekkefølge, aktørene kan kommunisere på nye måter og beslutningsprosessene kan endre seg. BIM gir nye muligheter for prosjektgjennomføring, men det følger med fallgruber. 

Kort beskrivelse av oppgaven: Hvordan bør kommunikasjonsprosessen og beslutningsprosessen være i prosjekter med BIM.

Antall studenter på oppgaven: 2

Kontaktperson ved BAT: Ola Lædre, ola.laedre@ntnu.no og Fredrik Svalestuen, fredrik.svalestuen@veidekke.no

Eksterne samarbeidspartnere: Veidekke Entreprenør AS, Cowi AS med flere.


 


Oppgave nr: PL13

Tittel: Forebygging av kriminalitet i byggebransjen

Bakgrunn:,

Både byggherrer, entreprenører og rådgivere bør forebygge og avdekke kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen for å unngå negative konsekvenser. Kriminaliteten kan for eksempel komme ved arbeidslivskriminalitet eller bruk av falske materialer. Konsekvensene kan være negative for både gjennomføringen av prosjekter og kvaliteten på de ferdige byggene.

Kort beskrivelse av oppgaven: Se på hvordan aktørene – inkludert underentreprenører – kan forebygge og avdekke kriminalitet i bygg- og anleggsprosjekter.

Antall studenter på oppgaven: 2

Kontaktperson ved BAT: Ola Lædre, ola.laedre@ntnu.no og Jardar Lohne, jardar.lohne@ntnu.no

Eksterne samarbeidspartnere: Politihøgskolen, entreprenører, byggherrer og rådgivere.

 

 

 

  • No labels