Denne introduksjonen til bruk av datamaskiner er beregnet på nybegynnere og omfatter
- lagring av data
- presentasjon av data
- få tilgang til data på internett
De vanligste former for data er tekst, bilder, video, og dokumenter av tekst og bilder (og video).
Data må presenteres på et fysisk medium slik at mennesker kan lese tekst, se på bilder og video. Både smarttelefon, nettbrett og PC er utstyrt med en elektronisk skjerm som viser de data som trekkes fram fra data-lagrene.
På internett finner man mange aktører som gjerne vil presentere data for de som ønsker å se. Enten selger de data mot betaling, eller de gir bort data, for eksempel i form av reklame. Hver av aktørene på internett har en internett adresse. Når denne tastes inn i det såkalte adressefeltet på skjermen settes det opp kontakt til aktøren.
Vi skal gjøre et forsøk på å lese aviser. På linje nummer to ovenfra på skjermen finner du et felt med en hengelås, nummer fire fra venstre. Skriv inn vg.no i dette feltet, og du får opp forsiden på VG som vises på skjermen.
------
Alle datamaskiner som er til personlig bruk har store likheter. De brukes på samme vis, enten det er smarttelefoner, nettbrett eller PC.
------
Tenk på dat som konvensjonelle varer (smør, biler, egg, traktorer og så videre) som ligger i fysiske lagre. Hver vare er identifisert. Biler har egne kodenumre, pallene med smør har sine egne identifikator, postpakker har sine såkalte "tracking" numre slik at man kan holde greie på hvor i verden de befinner seg. Forskjellen på fysiske objekter og dataobjekter er at data er digitale koder som lagres elektronisk og ikke har noen fysisk utstrekning utover det som må til for å lagre de digitale kodene. Likheten er at hvert dataobjekt (dokument, bilde, videosnutt) kan ha sin egen identifikator, på samme vis som et fysisk objekt (bil, smørpakke, fiske-kasse, bil) kan ha sin egen identifikator. Arkivering av data og "arkivering" av smør har altså flere likhetspunkter enn man skulle tro ved første blikk.