Klinisk kjemi er undersøkelse av biokjemiske prosesser som foregår i menneskekroppen. Det kalles ofte Medisinsk Biokjemi.[1]
Klinisk kjemi innbefatter kontroll og behandling av sykdommer, bestemmelse av Referanseområde og forebyggende medisin.
Studier innen klinisk kjemi er basert på naturvitenskapelige prinsipper som organisk kjemi, instrumentteknologi, statistikk, biokjemi m.m.[2] De fleste laboratoriene er i dag utstyrt med høyteknologiske instrumenter hvor metoder innenfor klinisk kjemi er nøye kvalitetssikret og validert.
Ved analysering av prøvemateriale kan akutte medisinske tilstander diagnostiseres. For eksempel blødningstendenser, nyresvikt og hjerteinfarkt. [3]
Prøvemateriale som brukes ved analysering
- Serum eller plasma
- Urin
- Annet biologisk materiale (fra kroppsvæske og vev)
Det er flere forskjellige analyser som utføres, blant annet glukosebestemmelse (Glukose HK-metoden, Glukose PAP-metode), enzymbestemmelse (Enzymaktivitetsmålinger) og hormonbestemmelse.
Opp gjennom årene har personer som har arbeidet innenfor klinisk kjemi, utviklet verktøy og metoder som i dag er en del av laboratoriemedisin. Noen eksempler er referanseområder, bruken av kvalitetskontroll og innføring av automasjon.[4]
Referanser
Tietz fundamentals of clinical chemistry – Carl A. Burtis, Edward R. Ashwood, David E. Bruns. Sixth edition. Saunders (W.B) Co Ltd 2007. ISBN 978-0-7216-3865-2 (Tietz)
Store medisinske leksikon 3(J-M) 2.utgave. Kunnskapsforlaget ANS, H.Aschehoug & Co. Og Gyldendal Norsk Forlag ASA, Oslo 2007. ISBN 10:82-537-1505-2 (SML)
http://snl.no/.sml_artikkel/klinisk_kjemi
[1] http://snl.no/.sml_artikkel/klinisk_kjemi
[2] SML s.107 under ”Klinisk kjemi”.
[3] http://snl.no/.sml_artikkel/klinisk_kjemi
[4] Tietz s.2