Prosjektet ble gjennomført godt innenfor kostnads- og styringsrammen, og sambandet ble åpnet som planlagt i 2009. Finnfast innfridde kravene til HMS, og prosjektet har generelt god kvalitet. Evaluator er imidlertid usikker på hvor ambisiøs rammen var, og det påpekes at pumpesystemet måtte skiftes ut etter at tunnelen kom i drift.

Prosjektet hadde en prisjustert styringsramme på 668 millioner (2015 kroner) og kostnadsramme på 706 millioner (2015 kroner). Sluttkostnaden for Finnfast ble på 597 millioner (2015 kroner). I tillegg påløp 17,6 millioner kroner etter en tvist mellom Statens vegvesen og hovedentreprenøren. Samlet sluttkostnad for Finnfast ble dermed 614,5 millioner (2015 kroner), som er godt innenfor styrings- og kostnadsramme. Imidlertid er evaluator usikker på hvor ambisiøs styringsrammen var. KS2-konsulentene anbefalte en noe strammere styringsramme basert på sammenlignbare prosjekter, men prosjektet holdt seg også godt innenfor denne.

Prosjektet hadde byggestart i august 2006, og ble ferdigstilt i oktober 2009. I tildelingsdokumentene oppgis planlagt årstall for ferdigstillelse, men ikke planlagt åpningsdato for prosjektet. Sambandet åpnet som planlagt i 2009, men det er dermed usikkert om gjennomføringstiden var noe lenger enn planlagt. Optimal byggetid ble oppgitt som mellom 2.5 og 3 år, mens den faktiske gjennomføringstiden var på tre år og to måneder.

HMS målene ble oppnådd og prosjektet holder generelt god kvalitet. Både tunneler og veier er bygget i henhold til normal standard i forhold til trafikkmengde. Trafikkutviklingen har imidlertid vært høyere enn først antatt, som på sikt kan føre til at kjørefeltene i tunnelen blir smale relativt til høy trafikkmengde. I tillegg til generelt vedlikehold er det bare gjort én utbedring på sambandet i ettertid. Høsten 2010 ble pumpeanlegget forbedret til en kostnad rundt 5 millioner kroner, fordi det tidligere pumpeanlegget i tunnelen ikke klarte å ta av for alt vannet som kom inn i tunnelen ved sterk nedbør. Det har generelt vært lite kompetanse om pumpeanlegg i undersjøiske tunneler.

5 av 6 poeng.

Måloppnåelsen i prosjektet har vært god. Kommunikasjonen mellom Finnøy og fastlandet er betydelig forbedret som følge av Finnfast, spesielt grunnet redusert reisetid. Myke trafikanter som reiser mellom Finnøy og Rennesøy har fått et noe dårligere tilbud da det ikke er satt opp kollektivtransport gjennom sambandet. Reisevaneundersøkelser viser at dette berører svært få personer.

Effektmålet til Finnfast var å bidra til bedre kommunikasjon mellom Finnøy og fastlandet. Evaluator deler dette målet i tre: om reisetiden til fastlandet er kortet ned, om reisen har blitt billigere og om fastlandssambandet har medført dårligere kommunikasjon for noen brukere.

Reisetiden fra Finnøy til Stavanger er i gjennomsnitt halvert, fra 70 minutter til 35 minutter. Reisetidsbesparelsene skyldes særlig bortfall av vente-, ombordstignings- og overfartstid ved ferge. Effektiv reisetid, eller overfartstiden, er kortet ned med 15 minutter.

Samlet sett er de generaliserte reisekostnadene redusert for alle grupper, spesielt grunnet reduksjonen i tidskostnader samt at fergebilletter og ulempekostnader har falt bort. Bompengekostnadene for Finnfast har imidlertid vært omdiskutert. Til å begynne med var bompengene 200 kroner for personbiler og 790 kroner for tyngre kjøretøy, men disse ble redusert med 25 prosent etter et år. Reduksjon i de generaliserte reisekostnadene har vært størst for tjenestereisende og tungtransport, og mindre for arbeids- og fritidsreisene. Dette henger sammen med at tiden verdsettes ulikt for de ulike gruppene.

Samlet sett har de fleste fått et bedre kommunikasjonstilbud på grunn av Finnfast. De få trafikantene som ikke har tilgang på bil og som tidligere kunne gå om bord på fergen for å komme seg til Rennesøy, må nå søke alternativ transport.

5 av 6 poeng.

Finnfast ser ut til å ha hatt positive effekter på de fastsatte samfunnsmålene om et større og mer fleksibelt arbeidsmarked, økt konkurransekraft for næringslivet og sikring av eksisterende bosetning. Det er lite som tyder på at sambandet har påvirket effektivisering av ferge- og rutebåtdriften i Ryfylke. Prosjektet ser videre ut til å bidra til kraftig økt overgang til elbil i området.

Det ser ut til at åpningen av Finnfast har økt arbeidsmarkedets størrelse og fleksibilitet. Reduksjon i reisetid har medført økt pendling til og fra Finnøy og andre kommuner i Rogaland. Videre har befolkningens jobbmuligheter utvidet seg og det oppleves enklere for bedriftene å trekke til seg kompetent arbeidskraft. Næringslivet rapporterer økt konkurransekraft som følge av reduksjonen i reisetid og generaliserte reisekostnader.
Finnfast prosjektet har hatt en klar positiv effekt på befolkningsutvikling i Finnøy kommune, som har hatt en større økning i befolkningsvekst enn andre kommuner i Rogaland. Det er lite som tyder på at Finnfast har hatt påvirkning på effektiviseringen av ferge- og hurtigbåtdriften i Ryfylke. Det er identifisert en økt etterspørsel som delvis kan skyldes Finnfast, og det har ført til noe hyppigere avganger og redusert reisetid grunnet direkteruter.

Høye bompengepriser har gitt en sterkt økonomisk insentiv til å velge elbil som transportmiddel for reisende gjennom Finnfast. Disse er unntatt fra bompengebetaling, og gjør at Finnøy har en av de høyeste elbilandelene i Norge. Dette kan gi en utfordring for nedbetalingen av prosjektkostnadene, men er også et tegn på at politikernes insentiv for overgang til elbil fungerer.

5 av 6 poeng.

Prosjektet har dekket et viktig behov for nærmere tilknytning til fastlandet. Betalingsviligheten lokalt er høy og alternative konsepter ville ikke gitt de samme effektene. Prosjektet er finansiert nesten uten ordinære statlige midler. Det er lite sannsynlig at prosjektet ville blitt realisert hvis Staten skulle ha finansiert prosjektet alene.

Det var et stort behov for den reduserte reisetiden, økte fleksibiliteten og stabiliteten som prosjektet gir. Sterk økning i trafikkmengden til tross for høye bompengetakster indikerer at betalingsvilligheten blant brukerne er høy, og dermed at konseptet var svært relevant for brukergruppen. Finnfast fremstår som det beste konseptet for å nå effektmålet, og evaluator finner ingen alternative konsepter som ville gitt de samme effektene.

Finnfast har først og fremst påvirkning på beboere og hytteeiere på Finnøy og Talgje. Effekten av sambandet treffer dermed kun et begrenset antall personer og det er mulig at andre prosjekter ville vært mer relevante for regionen som helhet. Det er likevel ingenting som tyder på at andre vegprosjekt i regionen ble nedprioritert som følge av Finnfast, siden det i svært stor grad er brukerfinansiert. Det er usikkert om prosjektet ville blitt igangsatt dersom man hadde valgt en annen finansieringsløsning med en høyere andel ordinære statlige midler. Dette til tross for at det ble vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomt.

5 av 6 poeng.

Evaluator vurderer at de positive effektene av Finnfast vil øke over tid, på grunn av de langsiktige virkningene på arbeidsmarked og næringsliv. En avgjørende faktor for aktiviteten på Finnøy er den framtidige utviklingen i havbruk som forventes å bli en vekstnæring i fremtiden. Utviklingen i petroleumsnæringen gir imidlertid en viss usikkerhet knyttet til de fremtidige nyttevirkningene.

De største effektene av Finnfast er redusert reisetid, reduserte reisekostnader og økt fleksibilitet, som reduserer transportkostnader for næringslivet, øker bostedsattraktiviteten til Finnøy og bidrar til et utvidet og mer integrert arbeidsmarked. Disse positive effektene vil kunne øke over tid og bidra til økt produktivitet og vekst.

Det er vanskelig å forutse i hvilken grad andre infrastrukturprosjekter vil påvirke levedyktigheten til Finnfast. Evaluator mener det er liten grunn til å forvente negative effekter av andre potensielle utbygginger i området, som Rogfast eller Ryfast.

Aktivitetsnivået på Finnøy vil opprettholdes i årene fremover, også når en tar hensyn til relevante utviklingstrender. Internasjonale trender skaper etterspørsel etter produktene som produseres på Finnøy, og en avgjørende faktor for aktiviteten på Finnøy framover vil være utviklingen i havbruk som forventes å bli en viktig vekstnæring i framtiden. Nasjonale trender for sentralisering fører til økt tilflytting til byer og nærliggende områder, som Finnøy. Den største usikkerheten er knyttet til hvor sterkt hele Stavangerområdet blir påvirket av nedgangen i petroleumsrelatert næringsliv, og hvor raskt regionen klarer den nødvendige omstillingen. Dette vil også påvirke attraktiviteten til Finnøy, og dermed få en indirekte effekt på levedyktigheten til Finnfast.

5 av 6 poeng.

Finnfast er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. En forenklet oppdatert analyse viser en beregnet positiv netto-nytte på over to milliarder kroner. Netto-nytten er betydelig høyere enn anslått i ex ante analysen, og skyldes i hovedsak mye større trafikk enn planlagt.

Den samfunnsmessige analysen beregner at Finnfastsambandet har en positiv nettonytte på 2079 millioner 2014-kroner neddiskontert til 2010. Prosjektet har ført til økt netto trafikantnytte for privatbiler, tungtransport og passasjerer. Resultatene drives i hovedsak av trafikkøkningen, og baserer seg på reisetidsendringer og endringer i generaliserte reisekostnader. Sambandet har også ført til positiv nettonytte for operatørene, hovedsakelig grunnet positive effekter av bompengeinntektene og bortfall av driftskostnader for fergeselskapet.

Utbyggingen har medført negativ nettonytte for det offentlige, spesielt trekker investeringskostnadene til utbyggingen ned, men det eksisterer også betydelige driftskostnader for tunnelen, relatert til vedlikehold og rehabilitering. Økt trafikkmengde har hatt en positiv effekt på skatter og avgifter for staten. Den samfunnsmessige analysen viser også en positiv effekt for samfunnet for øvrig, grunnet skattekostnader.

Usikkerhetsanalysen viser også at prosjektet med stor sannsynlighet er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Den samfunnsøkonomiske analysen viser høyere nettonytte enn ex ante analysen, selv om begge finner utbyggingen lønnsom. At trafikkutviklingen har vært betydelig høyere enn forventet og kostnadene har vært som forventet anses som hovedforklaringen for forskjellen i beregnet netto-nytte. I tillegg benytter evalueringen en lengre tidshorisont for analysene.

6 av 6 poeng.