Prosjektet ble gjennomført innenfor den endelige styringsrammen, klarte å legge til rette for utbetaling av pensjon i henhold til tidsrammen, og ser ut til å ha oppfylt kvalitetsmålene. Evaluator er imidlertid usikker på ambisjonsnivået i målene.

Prosjektet hadde en sluttkostnad på 994 millioner (2010-kroner). Dette er godt innenfor siste kostnads- og styringsramme på henholdsvis 1287 millioner (2010 kroner) og 1006 millioner (2010 kroner). Imidlertid ble rammene økt betydelig fra KS2 2008, og evaluator er dermed usikker på hvor ambisiøst dette målet var.

Det viktigste kravet var at det nye saksbehandlingssystemet skulle være klart før Pensjonsreformen trådte i kraft. Denne holdt, og utbetaling av pensjon etter nytt regelverk startet 1. januar 2011,. P prosjektet skulle ferdigstilles innen 31. desember 2011, men det ble formelt avsluttet i mars 2012.

PERFORMs resultatmål for kvalitet har hovedsakelig vært å lage et nytt system for korrekt beregning og utbetaling av ytelser. Det ser ut til at Statens pensjonskasse når sine resultatmål for kvalitet. Hvorvidt alle målene er presise nok og hvorvidt indikatoren for oppnåelse er god nok er usikkert. Det samme gjelder hvor ambisiøse målene og suksesskriteriene er.

5 av 6 poeng.

Måloppnåelsen i prosjektet har vært god, og fem av prosjektets seks effektmål er oppnådd. Etter innføringen har man stort sett klart å utbetale rett pensjon til rett tid, og gitt god informasjon underveis i prosjektet. Imidlertid er ikke målet om høy kundetilfredshet oppnådd.

Effektmålene om utbetaling av rett pensjon til rett tid og et forutsigbart produkt med en forutsigbar og korrekt premie anses som oppnådd. Statens pensjonskasse klarte, til tross for innføringen av et stort nytt IKT-system, i all hovedsak å utbetale rett pensjon til rett tid, med forutsigbar og korrekt premie. Prosjektet hadde relativt små prosentvise avvik i forhold til riktig pensjon til riktig tid. Den store kunde- og medlemsmassen innebærer allikevel at en rekke personer ble negativt berørt.

Målet om tilrettelegging for informasjon til kunder og medlemmer anses også som oppnådd. Pensjonsreformen endret flere av overgangsreglene, og god informasjon ut mot kunder og medlemmer var helt nødvendig for å imøtekomme behov. Statens pensjonskasse bidro med informasjon ut mot kunder og medlemmer, både i perioden PERFORM-prosjektet var aktivt, men også i ettertid. I tillegg er selvbetjeningsløsningen som kom fra NAV og Statens pensjonskasse helt unik i internasjonal sammenheng. Dette inkluderer pensjonskalkulatoren og systemløsningene.

Evaluator finner lite dokumentasjon på effektmålet om at antall medlemmer hvor Statens pensjonskasse ikke har korrekt øyeblikksbilde, ikke skal overstige 25 000. Statens pensjonskasse oppfatter selv at de har nådd målet og «stort sett» vært innenfor.

Et annet mål var at forvaltningskostnadene skulle begrenses. Siden systemene før og etter PERFORM er ulike med hensyn til regler og funksjonalitet, er det vanskelig å sammenligne.

Evaluator anser målet om høy kundetilfredshet for medlem og kunde, som ikke oppnådd. Kundetilfredsheten var tydelig lavere enn målet. Likevel anser Statens pensjonskasse selv målet som oppfylt, da de endret metodikk for å måle kundetilfredshet i prosjektperioden.

5 av 6 poeng.

Evaluator finner at virkningene av prosjektet var negative under prosjektperioden, men at de positive effektene i ettertid mer enn oppveier dette.

Under prosjektet ble andre deler av Statens pensjonskasse nedprioritert, og det var krevende for linjeorganisasjonen å håndtere daglig drift når så store ressurser gikk med til PERFORM. I prosjektperioden ble NAV påført noe kostnader på grunn av en forsinket leveranse fra PERFORM. Etter prosjektet har virkningene for NAV vært positive, mye på grunn av at samhandlingen med Statens pensjonskasse i stor grad foregår automatisk, noe som gir effektivitetsgevinst. I tillegg har NAV nytte av at Statens pensjonskasse klarer å gjennomføre nye endringer relativt raskt og effektivt.

Det samme virkningsmønsteret ser en hos Altinn/Brønnøysundregistrene, KLP (Kommunal Landspensjonskasse) og Folkeregisteret/Skatteetaten. I prosjektperioden hadde PERFORM en begrenset negativ virkning på disse aktørene, grunnet noe manglende modenhet, svak kvalitet på testdata og mangel på gode avtaler om varsling. Problemene ble godt håndtert og flere av aktørene melder om svært gode læringseffekter fra PERFORM i ettertid.

5 av 6 poeng.

Prosjektet har høy relevans og er i samsvar med sentrale og høyt prioriterte mål, både innad i Statens pensjonskasse, for medlemmer og kunder, og for eierdepartement.

PERFORM-prosjektet var klart forankret i sentrale styringsdokumenter. Den siste KS2-runden satte også en rekke krav og føringer for prosjektet. Disse ble fulgt opp, og har blitt trukket frem som viktige for prosjektets suksess.

Statens pensjonskasse hadde et sterkt behov for en ny IKT-struktur. Den tekniske plattformen var utdatert og ville ikke vært i stand til å håndtere de nødvendige endringene.

Bakgrunnsmaterialet gir ingen vurdering av hvorvidt andre konsepter kunne vært mer hensiktsmessig. Det er lite ubrukt funksjonalitet i ettertid av prosjektet, og lite har måttet legges til i saksbehandlingssystemet. Evaluator vurderer det dermed som sannsynlig at PERFORM var det mest relevante konseptet.

5 av 6 poeng. 

Levedyktigheten vurderes som god. Evaluator finner ingen grunn til at måloppnåelsen skal være dårligere på lang sikt, gitt kontinuerlig drift, vedlikehold og forbedring. Systemet har også høy grad av fleksibilitet.

Evaluator identifiserer ingen årsaker til at måloppnåelsen for PERFORM skal være dårligere på lang sikt. Det anses som sannsynlig at kunder og medlemmer vil fortsette å motta korrekte og rettidige ytelser, og at PERFORM har ført til at Statens pensjonskasse kan drive på en kostnadseffektiv måte nå og i fremtiden.

De langsiktige effektene anses som positive, selv ved potensielle endringer i regelverket. Resultatet av prosjektet er et system bestående av flere moduler som har en høy grad av fleksibilitet og en regelverksmotor som er robust. PERFORMs langsiktige effekter vurderes også som gode ved eventuelle endringer i nærliggende etater. Statens pensjonskasse er mest sårbar for endringer hos NAV, men der har de et godt og formalisert samarbeid på plass.

Systemet vurderes også som fleksibelt og robust nok til å tåle både endringer i felleskomponenter og eventuelle endringer i offentlige IKT-standarder. Det følger arkitekturprinsipper som legger til rette for endringer i grensesnitt og standarder.

6 av 6 poeng.

Netto-nåverdien til PERFORM-prosjektet vurderes skjønnsmessig som større enn null, men med svært stor grad av usikkerhet.

Vurderingen av at nettonåverdien av prosjektet er større enn null, baseres på følgende faktorer: Statens pensjonskasses IKT-systemer var i ferd med å bli utdatert og en videreføring av disse ville ført til betydelige kostnader til drift- og vedlikehold. Det er også sannsynlig at det har vært betydelige effektiviseringsgevinster internt i Statens pensjonskasse som følge av PERFORM. Dette gjelder blant annet kostnadsbesparelser ved innføring av ny uførereform og gjennomføring av nye prosjekter, men også besparelser i daglig drift og saksbehandling i forhold til referansebanen.

NAV har også hatt en effektiviseringsgevinst som følge av den økte automatiseringen i samhandlingen med Statens pensjonskasse, og fordi Statens pensjonskasse kan håndtere nye regelverksendringer godt. Både kostnader og nytte blir identifisert for KLP (Kommunal Landspensjonskasse), Arbeids- og sosialdepartementet, kunder og medlemmer som følge av PERFORM. Det er sannsynlig at læringen fra PERFORM bidrar til å redusere kostnader i IKT-utviklingsprosjekter innen offentlig sektor.

Evaluator vurderer den samlede effekten til å være positiv.

5 av 6 poeng.