Ett felles vitenskapsarkiv i Trondheim?
NTNU-forskere foreslår at alle byens vitenskapshistoriske arkiver samles på ett sted.Trondheim har lange tradisjoner innen vitenskap og teknologi. Det finnes dermed en rekke mer og mindre velskjøttede vitenskapshistoriske arkiver spredd over hele byen.
De eldste arkivene omfatter materiale fra Katedralskolen/Latinskolen (1100-tallet); Seminarium Lapponicum (1719); Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab (1760); Prest/prost/bispearkiv; Stiftsdireksjonen/Trondhjems stift og amt; Landhusholdningsselskaper (1770-tallet): Opplysningsselskap, leseselskap og utlånsbibliotek (1770-tallet); Det Kgl. Selskab til Norges Vel (1809); og Trondhjems Borgerlige Realskole/Gerhard Schønings skole (1783).
De nyere vitenskapshistoriske arkivene finner vi under NTNU-paraplyen; ved byens tekniske læreanstalter og forskningsinstitusjoner; ved Trondheims tekniske vitenskapsakademi; i de eldre yrkesforeningene m.m. Noe av alt dette arkivmaterialet befinner seg i Statsarkivet, noe ved Universitetsbiblioteket på Kalvskinnet, og svært mye rundt på institusjonene.
Maria Press anslår at rundt 80 prosent av materialet ikke er systematisert. De eldste arkivene er ofte de minste, men også de ryddigste.
Skriver tverrvitenskapelig historie
I 1995 ble det satt i gang to vitenskapshistoriske prosjekter i Trondheim. Det ene bærer tittelen "Den kulturelle tilegnelsen av vitenskap. Forholdet mellom vitenskap og kultur i Norge 1700-2000" (VOK), og blir ledet av professor Mikael Hård ved Senter for teknologi og samfunn. Det andre heter "Vitenskapelige institusjoner og kulturelle endringer i Trondheim mot en nasjonal og internasjonal bakgrunn" (VIT), og blir ledet av professor Håkon With Andersen ved Historisk institutt. Målsettinga for de to prosjektene, som samler forskere fra flere av NTNUs fakulteter, er å problematisere og analysere koplingene mellom vitenskap og kultur.Men å skrive tverrvitenskapelig historie krever adgang til kildene - en adgang som blir fiktiv all den tid kildematerialet hverken er registrert eller systematisert. Det var derfor VIT ansatte Maria Press for å kartlegge det som måtte finnes av vitenskapshistoriske arkiver i Trondheim. Nå har VIT og VOK i fellesskap skissert en plan for noe som har arbeidstittelen "Trondheims vitenskaps- og teknologihistoriske samlinger".
Tanken er å bygge opp et arkiv og en gjenstandssamling som dokumenterer den vitenskapelige virksomheten i byen fra 1700-tallet og til i dag. Her skal fag- og amatørhistorikere, studenter, journalister og skoleelever lett kunne finne materiale til bøker og artikler.
- De viktigste punktene er samlokalisering og samordning, sier Mikael Hård i VOK. - Det vil naturligvis ta tid og koste penger, men den langsiktige målsettinga bør være at alt arkivmateriale og alle gjenstander som er verd å bevare, samles på én plass og innordnes i ett arkivsystem.
Ideen er bare på skissestadiet, og både statsarkiv, universitetsbibliotek og arkivenes eiere vil først måtte bli enige om hvordan et slikt arkiv eventuelt skulle drives.
Fullstendig arkivkaos
Ta vare på "professorarkivene"!
