Fullstendig arkivkaos
Nå haster det med å redde stumpene av de verdifulle NTH-arkivene!
Rundt på hele Gløshaugen, i mugne kjellere og på støvete loft, ligger gammelt arkivmateriale fra institutter og fakulteter - i hyller og esker, i stabler og dunger. Det er korrespondanse, undervisningsmateriell, forskningsrapporter, møteprotokoller og sakspapirer helt fra NTHs opprettelse i 1910; det er billedmateriale og private professorarkiver - og det er vitenskapelig utstyr og maskindeler som for lengst har utspilt sin nytterolle, men som har stor historisk verdi.
Mye er borte
Noe er lagret tørt (og brannfarlig), andre ting i en fuktighet som snart vil ødelegge det fullstendig. Noe er systematisert sånn noenlunde, tematisk eller kronologisk, men det meste har funnet sin plass i et totalt kaos.Og mye er ikke der i det hele tatt. Det har forsvunnet gjennom årtiene når en eller annen satte seg fore å rydde opp litt i kaoset. Ingen har fullstendig oversikt over dette materialet, som skulle vært levert over til Statsarkivet da høgskolen ble nedlagt i 1995. Men det begynner å haste. - Nå når institutter og fakulteter omorganiserer og kanskje flytter på seg, finner folk ut at det må ryddes opp. Og så begynner de å kaste verdifullt arkivstoff!, sier en bekymret Maria Press.
Hun er cand.philol. og arkivar, og er midlertidig ansatt ved Historisk institutt for å utarbeide en oversikt over det som måtte finnes av vitenskapshistorisk arkivmateriale i Trondheim. Kartleggingsarbeidet skal materialisere seg i en katalog på vårparten en gang.
Ingen har oversikten
Maria Press har ennå ikke sett på Lærerhøgskolen/AVHs gamle instituttarkiver, men antar at det er en overkommelig oppgave. Dragvoll er ikke noe gammelt bygg, og alle instituttene har et lite arkiv i kjelleren. Av Lærerhøgskolens gamle materiale har mye for lengst forsvunnet: hele perioden 1922-60 utgjør bare fire hyllemeter, kan Press fortelle.På Gløshaugen, derimot, ligger det altså i tårnhøye stabler, noen ganger umulige å komme fram til i alt rotet. - Jeg hadde ingen anelse om hvor mye det var, og har bare kommet et lite stykke på vei, sukker Press.
Problemet er egentlig ikke mengden, men at ingen på institutt- og fakultetsnivå har ansvaret for eller oversikten over hva som finnes. Heller ikke sentralarkivet har fullstendig oversikt over sitt eget materiale, selv om dette er vesentlig bedre tatt vare på.
- Generasjoner av ansatte har kommet og gått, og ting har hopet seg opp både her og der. Det er vanskelig å i det hele tatt finne noen som kan vise meg rundt. Ofte ender jeg opp med en pensjonert professor. Så skjems de, når vi kommer ned i en kjeller eller opp på et loft og finner disse haugene. Men jeg blir gladere jo verre det ser ut, for da vet jeg at de i hvert fall ikke har kastet alt sammen! Det er det nemlig også noen som har gjort, sier Press.
Når ingeniøren "rydder"...
Arkivering har åpenbart ikke hatt noen høy status på Gløshaugen. Noe klart regelverk har det heller ikke vært for de eldre arkivene. Noen institutter har pent og pyntelig avlevert sine arkiver til sentralarkivet. Andre har prøvd, men fått nei, fordi sentralarkivet ikke har hatt kapasitet til å ta over. Flere institutter vet ikke en gang at det finnes et sentralarkiv, langt mindre hva de skal foreta seg med tingene sine.- Så har de kanskje sendt en ingeniør ned i kjelleren for å "rydde" og kaste. Men ingeniører har ingen forutsetning for å vite hva som kan hives og hva som må bevares, påpeker Press. Det har også skjedd at pent, gammelt forsknings- og laboratorieutstyr har blitt delt ut til de ansatte, fordi man syntes det var for galt å kassere det.
- Vent med å kassere!
Nå er gode krefter i sving for å kartlegge og organisere dette historiske materialet, slik at det kan oppbevares på forsvarlig måte, og bli tilgjengelig for forskningen.Kollegiet har satt av 500 000 kroner til sikring og systematisering av såkalte "tekniske arkiv". De ansvarlige for de tverrvitenskapelige forskningsprosjektene VIT og VOK inviterte i desember folk fra alle byens arkivinstitusjoner til et seminar om vitenskapshistoriske samlinger, og det er planlagt en komité som skal arbeide videre med saken. Her skal blant andre Statsarkivet være representert. Hvor slike samlinger eventuelt skal være lokalisert, er ikke på det rene. Mange ivrer for en plassering på Universitetsbiblioteket.
Så til dere som tenker på en aldri så liten ryddesjau i kjellere og på loft, er meldingen klar: - De fleste vil jo mer enn gjerne bli kvitt "rasket", særlig nå som så mange omorganiserer og flytter på seg. Men ikke hiv noe før vi har sett på det!, er Maria Press sin innstendige oppfordring.
LISA OLSTAD
Ett felles vitenskapsarkiv i Trondheim?
Ta vare på "professorarkivene"!
