To millioner til "reisende"-forskning
For å bøte på uverdig behandling av de reisende (taterne) opp gjennom tidene, har Sosial- og helsedepartementet endelig tatt affære og bevilget to millioner kroner til forskning om de reisende.
Norges forskningsråd koordinerer forskningssatsingen som involverer fire institutter ved NTNU og Universitetet i Oslo. Forskningsprosjektene skal kartlegge tiltak som sterilisering av personer med reisende-bakgrunn og plassering på barnehjem og fosterhjem. Tiltakene ble iverksatt av myndighetene og Norsk misjon blant hjemløse og pågikk fram til ca. 1980.
Prosjektenes koordinator, professor Bjørn Hvinden holder til ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.
- Vårt institutt vil se nærmere på grunnlaget for plassering av reisendes barn i barnehjem og fosterhjem ut fra arkivmateriale. Kriminologisk institutt i Oslo har to prosjekter; ett som vil beskrive de berørtes egne erfaringer fra opphold ved barnehjem og ett som går inn på de sterilisertes egne erfaringer med og følgene av sterilisering. Bakgrunnen for og omfanget av steriliseringen vil Historisk institutt i Oslo ta seg av. Dessuten vil Sosialantropologisk institutt ved NTNU få fram hvordan det oppleves å være av reisende bakgrunn i dagens Norge.
Uenighet blant de reisende
Innad blant de reisende er det stor uenighet om hvor ønskelig det er for dem å igjen komme i offentlighetens lys, forteller Hvinden.- Noen ønsker ikke denne oppmerksomheten selv om formålet er av beste hensikt. Den setter de reisende i en offerrolle og understreker forskjellene på dem og "vanlige" nordmenn. Andre folk av reisende slekt setter pris på den oppreisning og håndsrekning disse prosjektene antagelig vil innebære.
- Hvordan er det mulig å drive hensynsfull forskning når den ene gruppen ikke ønsker oppmerksomhet?
- Det er helt klart en gedigen utfordring for oss å passe på at vår iver etter kunnskap ikke blir belastende og legger sten til de reisendes byrde. Vi må naturligvis passe på at ingen kan gjenkjennes i forskningsrapportene og gi de reisende mulighet til å lese gjennom i forkant hva som vil stå på trykk. Vi må også passe oss for å falle for fristelsen til å dramatisere deres bakgrunn og opplevelser. Om nødvendig må vi klausulere forskningsresultatene, sier Hvinden.
De svake organiserer seg
- Du samarbeider forskningsmessig med flere organisasjoner av utsatte, deriblant Rettferd for taperne. Hvorfor slikt engasjement for samfunnets utstøtte grupper?- En forklaring er at jeg selv i noen henseende har opplevd å være marginal. Som fagperson i sosiologi ser jeg at vi vet for lite om samfunnets svakere og sterkeste grupper og ønsker å gjøre noe med det. Mye av forskingen er basert på tverrsnittundersøkelser som bare gir oss god forståelse av gjennomsnittsmennesket.
Hvinden mener det er gunstig at de svakeste gruppene selv tar til orde:
- Et trekk i tiden er at de svakeste grupper i samfunnet organiserer seg. Funsjonshemmede og folk med spesifikke sykdommer har lenge preget organisasjonskartet. Nå følger flere grupper på, for eksempel gjeldsofrene og Rettferd for taperne. Dessuten har vi fått Fattighuset i Oslo. Mange har sett seg lei på at andre uttaler seg om hvordan de har det. Ved å stå fram i organisasjonsform får de selv et ord med i laget og får mulighet til å forvalte egen identitet og selvbilde.
- Av reisende slekt i dag
Antropologer ved NTNU er i gang med å se på hvordan det er å være av reisende slekt i Norge i dag.- Noen er stolte av sin kulturbakgrunn, andre sliter med skamfølelse på grunn av alle overgrep og negative holdninger fra samfunnet. En del personer har dessuten vokst opp i familier som helt har fortiet at de er av reisende slekt. Å oppdage dette i voksen alder gjør noe med en, sier antropologene Lise Bjerkan og Linda Dyrlid og legger til at diskrimineringens tid ikke er forbi.
- For ikke lenge siden ble en familie av reisende slekt forsøkt utestengt fra et boligområde ved hjelp av underskriftskampanjer i nabolaget.
- Informasjonen har vi tenkt å innhente ved gjentatte samtaler over tid og gjennom å delta på stevner og arrangementer vi blir invitert til, forklarer Dyrlid. - Slik håper vi gradvis å få ta del i de reisendes erfaringer og opplevelser, deres livshistorie.
- Erfaringer fra barnehjem
Kriminologisk institutt i Oslo sin rolle i forskningssatsingen er å ta for seg blant annet de berørtes egne erfaringer fra opphold på barnehjem. Prosjektleder Hedda Giertsen: - Overgrep og diskriminering av de reisende er en del av den norske historien som samfunnet i lang tid ikke har ønsket å vite om. Det er viktig å få samlet dokumentasjonen før den forsvinner, både for de reisende og for resten av det norske folk. På denne måten vil man kunne avlive myter og gi de reisende større aksept, mener Giertsen.- De reisende er dessuten viktige representanter for hvordan man overlever fornedrelse fra samfunnet med verdighet og selvrespekten i behold. Hovedfagsstudent Anne-Berit Sandvik ved samme institutt holder på å skrive ut sin hovedfagsoppgave som bygger på 11 informanters utsagn om erfaringer fra barnehjem. Informasjonen har hun innhentet gjennom intervjuer og brev. Hun kan fortelle om barneavstraffelse av typene innelåsing i mørke rom, å bli dusjet i kaldt vann, spark og piskeslag og å måtte gå til sengs uten mat. Oppgaven vil være ferdig i 1997 og bli en del av forskningspakken om de reisende.
De reisendes historiske holocaust
Diskrimineringen ikke slutt
Fakta om "de reisende"
NINA E. TVETER
