Arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersens privatarkiv

Sverre Pedersen hadde ansvaret for byplanlegging og gjenoppbygging av en rekke norske byer etter bombing under andre verdenskrig. Arkivet med arkitekttegninger, byplaner og fotografier oppbevares i dag i NTNU UB Dorabiblioteket.

Pedersen var utdannet ved Trondhjems tekniske læreanstalt (senere NTH, 1901), den tekniske høgskolen i Hannover (1902–1903) og høgskolen i Charlottenburg, Berlin.

Med sterke røtter i det trønderske miljøet og nært knyttet til sin hjemby, samlet han informasjon om eldre, stedegen bebyggelse i Trondheim. For å gjøre den nye kunnskapen kjent, la han ned et stort arbeid med utallige og rikt illustrerte artikler i dagspresse, fagtidsskrifter, spesialhefter og i foredrag. Bruk av fotografier, tegninger og skisser var en del av formidlingsmetoden. I 1911 gav han ut en avhandling «Om trøndersk bygningskunst omkring 1800». Dette var første gang det ble gitt en samlet framstilling og arkitektonisk vurdering av den gamle trønderske panelarkitekturen. Pedersen var trolig den første som vekte interesse for denne karakteristiske grenen av norsk byggekunst. En omfattende dokumentasjon fra dette arbeidet er samlet i Pedersens arkiv.

I denne sammenhengen fanget han tidlig særlig interesse for Stiftsgården i Trondheim og gjorde en stor innsats for å ta vare på denne fornemste representanten for norsk panelarkitektur som han regnet som enestående i sitt slag i verdenssammenheng. Stiftsgården fikk en fremtredende plass i hans faglige prioriteringer. Han ledet restaureringsarbeid av bygningen, var med på arbeidet med parken og var intendant i mange år for Stiftsgården som fortsatt er byens kongebolig.

Under Karl Norum assisterte han ved gjenreisingen etter bybrannen i Ålesund 1904. Derpå var han avdelingsarkitekt i Trondheim kommune (1905-1920) med ansvar for en del villaprosjekt og kommunale arbeiderboliger og leiegårder (Marinevoll, Solhaug, Pappenheim, Ulstadløkka, Rosenborg og Singsaker). Han la planene for Trondheims første drabantby på Hallset tidlig i 1960-årene.

I 1920 ble Sverre Pedersen tilsatt som professor i Byggekunst I og byregulering ved NTH.  Her videreførte han sine sosiale holdninger i utdanning av arkitekter da han mente at det var viktigere å prioritere boliger for folk flest enn å bygge praktvillaer.

I tillegg til forelesninger ved NTH der faglige ekskursjoner var en del av undervisningen for å studere byutvikling i andre land, deltok han selv i 1920- og 30- årene i en rekke internasjonale byplanutstillinger. Der ble flere av hans planer for norske byer presentert. Ellers var han tidlig ute med distriktsplanlegging der han utarbeidet en plan for mer enn en kommune, for eksempel felles generalplan for Hamar - Vang - Furnes.

Ellers er han blitt fremhevet for sin universitetsutbygging på Blindern (1923) som fikk 1. premie.  Pedersens planer oppnådde stor anerkjenning og positiv omtale i prestisjetunge utenlandske fagtidsskrift.

Gjennom sitt virke ble han invitert som gjesteforeleser ved mange utenlandske høgskoler og universitet og dekorert med flere utenlandske ordener. Bl.a. ble han æresdoktor ved Den tekniske høgskolen i Darmstadt, æresmedlem av Deutsche Akademi des Städtebaues i Berlin og i British Townplanning Institute i London, korresponderende medlem av Arkitektforbundet i Buenos Aires, dekorert med Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje, fransk Officier de Instruction publique og han fikk  den Luxemburgske ekekroneorden. Han var dessuten ordfører i Den internasjonale byplanfødreasjonens tekniske komite med sete i London, og hadde et langvarig medlemskap i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim og i Vitenskapsakademiet i Oslo.

Sin største oppgave fikk professor Sverre Pedersen i 1940 da han av Administrasjonsrådet ble bedt om å lede organisasjonen Brente Steders Regulering (B.S.R.) for å utarbeide reguleringsplaner og planlegge gjenreising av 23-24 krigsherjede byer og tettsteder som ble bombet de første krigsdagene. Sammen med en rekke av våre fremste reguleringsarkitekter greidde han å legge fram planer slik at gjenoppbyggingen kunne komme i gang så tidlig som mulig etter krigens slutt. Byplanleggingen som foregikk under krigen, var et kjempearbeid som krevde Pedersens store arbeidskraft og administrative egenskaper, ikke minst da den tyske okkupasjonsmakta krevde å ha kontroll med planene. De brente byene og tettstedene ble gjenreist etter Pedersens og B.S.R.s planer, noen med mindre endringer.

Sverre Pedersen gikk av med pensjon fra sin stilling som professor ved NTH ved fylte 70 år i 1952. Han hadde da hatt sin virksomhet ved NTH i 39 år, og hadde gjennom perioden hatt avgjørende innflytelse på Sverre Pedersen med studenter. Foto fra arkivet.arkitektstandens stilling til byplanspørsmål. Faget byplanlegging var et nytt element i utdanningen da Pedersen startet med det i 1913. I løpet av årene hadde han hatt gleden av å se at den plassen han hadde gitt det, hadde vokst til et av hovedfeltene innen denne fagutdanningen.  

Etter oppnådd pensjonsalder, fikk Sverre Pedersen nye reguleringsoppgaver som krevde sin løsning, og i mange år framover reiste han rundt til forskjellige steder der han hadde oppdrag. En av de mer omfattende oppgavene han påtok seg, var reguleringsplan for et større krigsherjet område i Berlin i 1954. Invitasjonen kom fra den vesttyske byggeminister og senatet i Vest-Berlin.

I løpet av sin karriere fikk Sverre Pedersen tildelt oppdrag med å utarbeide reguleringsplaner for om lag 100 byer og tettsteder fra alle landsdeler i Norge. I tillegg gav han råd og retningslinjer til et ukjent antall andre. Gjennom hele sitt virke hadde han innflytelse på utforming av byer og tettsteder i Norge på 1900-tallet, og mange arkitekter fikk sin utdannelse under hans veiledning.

Register til Sverre Pedersens arkiv