Basic HTML Version
6
2.3 Forslag til tiltak
Forskningsresultater både fra Norge og Sverige viser at noen tiltak er mer effektive enn andre.
Tiltak som har vist seg effektive er for eksempel kontroll med alkoholskjenking, tidlig intervensjon
i helsetjenesten, opplæring av faddere, utarbeide alkoholpolicyer ved universitetene for å etablere
konkrete regler for bruk av alkohol, samt legge til rette for god kvalitet på studenttilbud/-aktiviteter
uten alkohol. Det kan synes som om holdningsskapende tiltak er mindre effektive enn de nevnte
tiltak, men det er verdt å ta med seg inn i det rusforebyggende arbeidet ved lærestedene at rus
policy og retningslinjer for bruk av rus og alkohol, har effekt.
3 OVERSIKT OVER FAGRESSURSER
I det rusforebyggende arbeidet er det viktig å kjenne til hvilke ressurser lærestedene kan trekke
veksler på både i arbeid med ruspolitikk, gode verktøy samt tips til mer konkrete tiltak til hand
lingsplaner.
Det er mange som jobber aktivt med rusforebyggende tiltak blant studenter, og det kan være
utfordrende å holde oversikt over hvem som gjør hva. Det viktigste rusforebyggende arbeidet skjer
i regi av lærestedene, og i tett samarbeid med Studentskipnadene, Studentorganisasjonene og
studentorganer. I tillegg er det flere rusfaglige ressurser som kan være støttespillere for eksem
pel Helsedirektoratet, AKAN, Kompetansesentra for RUS, og ikke minst spesialist- og kommune
helsetjenesten.
I dette kapitlet vil det bli gitt en kort beskrivelse av de ulike aktørenes roller og ansvar, samt nevne
noen viktige hjelpemidler og verktøy.
3.1 Helsedirektoratet
Helsedirektoratet er en sentral aktør i det rusforebyggende arbeidet. Direktoratets rolle er å
være faglig rådgiver, iverksette vedtatt rusmiddelpolitikk og forvalte lov og regelverk. De har
ansvar for oppfølging av det rusforebyggende arbeidet nasjonalt, og er i praksis de som skal utøve
regjeringens rusmiddelpolitikk. Det er et fagdirektorat og et myndighetsorgan som er organisert
under Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet følger nå opp erfaringene fra Sverige
med bevilgning av midler til utvikling av verktøy for tidlig intervensjon
2
.
Av nasjonale overordnede dokumenter kan Regjeringens Rusmelding - «Se meg!» og veilederen
«Fra bekymring til handling» være relevante.
3.2 Kompetansesenter for Rus (KORUS)
De regionale kompetansesentrene får sitt oppdrag og oppgaver gjennom årlige oppdragsbrev fra
Helsedirektoratet, og skal følge opp implementering av satsingsområdene i den nasjonale rus
middelpolitikken. Det er etablert 7 regionale Kompetansesentra for rus: Vest (Bergen, Stavanger),
Midt-Norge (Trondheim) og Sør-Øst (Oslo, Skien, Ottestad) og Nord (Narvik). Sentrene er tildelt
fagområder de skal utvikle nasjonal spisskompetanse. Sentrene bistår kommune- og spesialist
helsetjenesten med kompetanseutvikling innenfor rustjenestene, samt stimulere til faglig ut
vikling i det lokale rusforebyggende arbeid. De drives i samarbeid med vertsinstitusjoner knyttet til
kliniske behandlingsmiljøer og regionale helseforetak.
2
Som følge av prosjektet ble det i Sverige utviklet et nettbasert tidlig intervensjonsverktøy «Livsstilsportalen».