Basic HTML Version
5
Pedersen henviste til forskningsprosjektet «Global Burden of Diseases Project» (GBD) hvor det er
forsket på alkoholrelaterte skader. Studien viser en sammenheng mellom akutt rus og indirekte
skader som vold, seksualisert vold, trafikkskader og ulykker.
Ved alkoholkonsum skjer det endringer i hjernen som for eksempel at kognitive funksjoner påvirkes.
Dette kan være funksjoner som erkjennelse, refleksjon, kunnskapservervelse og hukommelse. En
alvorlig følge av inntak av alkohol, er at alkohol medfører frigjøring av Dopaminnevroner. Dette er et
såkalt belønningssignal, som igjen øker sannsynligheten for at man drikker mer (Helsedirektoratet).
Det fremkommer av SHOT-undersøkelsen 2010 at studenter som ikke drikker, har vanskeligere for
å bli en del av det sosiale miljøet. Samlet sett viser undersøkelsen at hver 5. student er helt enig i
påstanden om at det drikkes for mye i studentmiljøet og at det burde være flere alkoholfrie student
tilbud.
Holdning til alkoholbruk i studentmiljø (radprosent) totalt (SHOT 2010)
Helt
uenig
Litt
uenig
Litt
enig
Helt
enig
Det drikkes for mye i studentmiljøet
11
26
44 20
Det burde vært flere alkoholfrie studenttilbud
15
27
37 21
Jeg har latt være å delta på studentarrangement fordi det
drikkes alkohol der
72
10
9
9
Samtidig viser SHOT-undersøkelsen at forholdet til alkohol er ambivalent, fordi det også oppleves
positive konsekvenser. For eksempel oppgir 7 av 10 studenter at de synes det er lettere å snakke
med fremmede når de har drukket, og 8 av 10 studenter synes det er morsommere på fest med
alkohol enn uten. Det å være bevisst hvordan alkohol brukes og hvilken rolle den får spille er viktige
tema å diskutere og reflektere rundt.
2.2 Forskningsresultater fra Sverige
I Sverige har Statens folkhälsinstitut jobbet systematisk med rusforebyggende arbeid innen høyere
utdanning i flere år. I 2004 opprettet den svenske regjeringen et eget prosjekt vedrørende alkohol
forebyggende arbeid ved utvalgte høgskoler. Det er gjennomført to tiltaksperioder med fire utvalgte
høyskoler, såkalte utviklingshøgskoler som mottok statlige midler i prosjektperioden med tanke på å
utvikle gode måter å jobbe effektivt med rusforebyggelse blant studentene. Siste utviklingsperiode
er evaluert og resultatene er presentert i rapporten «Hur kan högskolan arbeta med alkohol
prevention?» (Statens folkhälsinstitut, 2011).
Resultatene er svært interessante og viser at det nytter å jobbe rusforebyggende. Ved pilothøgskolene
har alkoholforbruket blitt redusert med 9,1%, mot en reduksjon på 3,5% ved kontrollhøgskolene.
Noen av de sentrale tiltakene har vært fadderopplæring, policyutvikling, opplæring i verktøy for
tidlig intervensjon (Motiverende samtaler og AUDIT-screening), samt holdningsskapende tiltak.
Studenthelsetjenesten har hatt en sentral rolle i gjennomføring av prosjektet. De gode resultatene
fra prosjektet overføres nå til andre høgskoler i Sverige.