Basic HTML Version
4
2 FORSKNING OG STUDENTUNDERSØKELSER
2.1 Forskning og undersøkelser fra Norge
I denne rapporten refereres det hovedsakelig til forskningsdata og resultater fra student
undersøkelser som ble presentert på den nasjonale konferansen «Fyll, fest og akademisk dannelse»
i mai 2013. Konferansen ble arrangert av Studentsamskipnaden i Bergen (SIB). På konferansen ble
det presentert forskningsfunn både fra Norge og Sverige, samt resultater fra Studenters helse- og
trivselsundersøkelse 2010 (SHOT), som handlet om studenters alkoholvaner. Ifølge regjeringens
rusmelding «Se meg!» er alkohol det vanligste og mest brukte rusmidlet i Norge, og alkohol
konsumet i befolkningen har økt betraktelig de siste ti år. Denne trenden gjelder også for student
populasjonen (høyere utdanning).
I følge rapporten «Studenter og rusmidler» (SIRUS-rapport fra 2007), skyldes økningen i konsum
blant studenter i hovedsak at de drikker mer ved hver drikkeanledning. Studentenes helse- og
trivselsundersøkelse (SHOT 2010) viser at 43 prosent av studentene har høy eller alvorlig risikoat
ferd knyttet til alkohol (AUDIT1).
Forsker Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo omtaler unge voksnes nye alkoholvaner (et risiko
høyt alkoholinntak over korte perioder) som «binge drinking». En forskningsstudie gjort blant unge
voksne (aldersgruppen 20 – 28 år), viser følgende alkoholforbruk pr kveld:
Kategori
Antall alkoholenheter Menn
Kvinner
Noe risiko
5-6
70 %
45 %
Høy risiko
7-8
50 %
20 %
Alvorlig risiko
10 eller flere
20 %
2 %
Alkohol er i stor grad et sosialt fenomen. Når det gjelder alkohol og sosiale nettverk, er det påvist
noen interessante sammenhenger. Vi lærer å drikke og vi lærer det videre – vi sosialiseres inn i
alkoholvaner i vårt møte med andre. Forskerne har påvist “en kollektiv drikkekultur” med alkohol
vaner som ifølge Willy Pedersen fører mange studenter inn i risikosonen. Forskningsfunn viser
at det er sterk kopiering av atferd, og det skjer særlig i perioder med høy sosial aktivitet, som
for eksempel under fadderukene. Pedersen hevder at ulike former for “drikkespill” fører til at
konsumet øker kraftig, noe som kan skyldes tendensen vi mennesker har til å oppføre oss likt.
Mange studenter vil ved oppstart på høyere studier og i møtet med en slik kultur, være svært
sårbar. Et «avvikende» drikkemønster sanksjoneres ofte, det gjelder både ved for mye og for lite
drikking.
Pedersen hever at studentenes høye alkoholforbruk blant annet kan knyttes til fravær av samlivs
etablering og foreldreskap etc. Andre momenter som spiller inn er at studentene, på samme
måte som ansatte ved universitetene, har mye frihet, det er stor reiseaktivitet, samt deltakelse på
konferanser, seminarer, etc. hvor alkohol i økende grad hører med.
1
AUDIT er en internasjonalt brukt risikoskala for alkoholrelaterte helseskader utviklet av WHO. Måleinstrument omfatter 10 spørsmål med formål å
fange opp grad av risiko i forhold til forbruksmønster, ubehag og konsekvenser av drikking. AUDIT opererer med 4 kategorier: ingen eller liten risiko,
noe risiko, høyrisiko og alvorlig risiko.