41 / 180
Kapittel 4 Individuell plan (IP) i et ICF-perspektiv
37
pårørende. Det er i tillegg laget en brosjyre som gir en kort innføring i retten til
individuell plan som i hovedsak retter seg mot brukerne.
4.2 Utarbeidelse av IP
Personer med JNCL har ofte en ansvarsgruppe bestående av foreldre, represen-
tanter fra ulike tjenesteytere og fra den kommunale forvaltningen. Dette er et
naturlig forum for utarbeidelse av en individuell plan. Her vil også familiens
situasjon og behov for støtte kunne diskuteres. Tjenestemottager eller foresatte
kan ta initiativ til at det utarbeides en individuell plan.
IP skal være et godt administrativt verktøy for forvaltningen. I tillegg skal
planen være et faglig arbeid og et «levende» arbeidsverktøy i hverdagen slik at
brukeren sikres gode og koordinerte tjenester. Det må være slik at barnet kjen-
ner seg igjen, og at foreldrene kjenner igjen sitt barn i den aktuelle IP-en. Og det
må ikke bli slik at foresatte blir pålagt ansvaret for utvikling og drift av IP-en.
Planarbeidet skal koordineres av en navngitt koordinator. Koordinator for
IP-en har en svært viktig rolle. Det er helt sentralt at tjenestemottager og fore-
satte har tillit til den personen som har denne funksjonen. Kommunen eller
spesialisthelsetjenesten har ansvaret for å utnevne en koordinator. Det finnes
ikke formelle kompetansekrav for koordinatorfunksjonen, det vil si at rollen
er profesjonsnøytral.
Blindhet og JNCL er sjeldne tilstander. Å planlegge for noe man ikke har
kompetanse på, er vanskelig. Det kan derfor være klokt å samarbeide med
Figur 1: Veileder til forskrift om individuell plan