Basic HTML Version
84
4.8 Gode grep for å utvikle Flyktningguiden videre
Etter analyser av intervjuene og breddeundersøkelsene sitter vi igjen med et inntrykk av
at Flyktningguiden er en aktivitet som for det meste fungerer svært godt. I løpet 12 års
drift har både organiseringen, innholdet og ikke minst utbredelsen endret seg mye.
Flyktningguiden fremstår i dag som et godt oppbygd tilbud som gir mye både til guidene
og flyktningene som deltar, og som er et viktig tilskudd i integreringsarbeidet. Samtidig
ser vi flere gode grep og strategier for å utvikle og forbedre aktiviteten videre. Til slutt i
denne rapporten ønsker vi å stikkordsmessig løfte frem noen anbefalinger til det videre
arbeidet med Flyktningguiden. Våre overordnede anbefalinger er at Røde Kors sørger
for:
Økt fokus på markedsføring og rekruttering
Økt fokus på virkningene av Flyktningguide-aktiviteten i et integrerings-
perspektiv, med tanke på både rekruttering og finansiering
Opplæring til alle guider
God informasjon til flyktninger i forkant av deltakelse
God oppfølging av frivillige
Vi ønsker også å komme med noen mer konkrete anbefalinger, som omhandler både
organisering, samarbeid, finansiering, markedsføring, rekruttering, koblingsstrategier,
opplæring, oppfølging og relasjoner. Vi anbefaler følgende grep i det videre arbeidet
med Flyktningguiden:
Organisering
Flyktningguidens primære målgruppe bør fortsatt være flyktninger og deres
familier. Samtidig er det flere som kan ha behov for guide og disse kan med fordel
tilbys guide når dette er mulig.
Røde Kors bør ta en grundig vurdering av hvor formalisert og strengt regulert
Flyktningguide-aktiviteten skal være, og med utgangspunkt i dette vurdere
hvorvidt det skal legges føringer på lønnet eller frivillig koordinator.
Avveiningen mellom lokal autonomi og nasjonal gjenkjennbarhet er en diskusjon
som bør tas internt i Røde Kors. Det må være rom for lokal tilpasning, samtidig
som det er viktig å avklare hvilke kjernespørsmål og verdier som skal ligge til
grunn for arbeidet med Flyktningguiden som et landsomfattende tiltak.
Håndboken er i utgangspunktet et viktig redskap for å sikre en gjenkjennbar
ordning, men dette forutsetter at den oppdateres jevnlig. Det bør også vurderes
om det i større grad bør skilles mellom ”må- ting” (regler og rutiner som alle må
følge) og ”kan-ting” (tips og ideer som mer har karakter av en verktøykasse).