Basic HTML Version
83
undersøkelser som viser at det å kjenne mange kan oppfattes som symbol på aksept, noe
som hjelper nykommere til å konstruere egne identiteter som "inkludert" og
"respektert" i sine nye omgivelser (Valenta 2008). Fellesaktiviteter for guider og
flyktninger kan også være med å bidra til å skape positive opplevelser, også utenom
samlingene, ved at flyktningene får flere de "vet om".
Et annet mål med Flyktningguiden (Røde Kors 2004) er at flyktningen skal få kunnskap
om lokalsamfunnet han/hun skal bosettes i, og gjennom det forbedre forståelsen av
norsk kultur samt formelle og uformelle koder og regler for sosialt samvær. Vider er det
et mål at flyktningen skal delta på aktiviteter som fremmer trygghet og selvstendig-
gjøring. Vi finner at det å ha en guide i stor grad handler om å bli kjent med det norske
samfunnet og den norske kulturen. Det handler om å vite hva nordmenn er opptatt av,
hva som er i de ulike bygningene, og hva man kan bruke de ulike stedene/aktivitetene til
(for eksempel hvordan man får lånekort på biblioteket). I tillegg handler det om å vite
noe om hvordan man lever dagliglivet: for eksempel hvilke høytider man feirer og
hvorfor.
Det kan se ut som om guider og koordinatorer har relativt sammenfallende forestillinger
om hva som er målet med Flyktningguiden. Men hvor like er flyktningene og guidenes
forventninger? Et stort flertall av guidene forventer å kunne bidra til flyktningenes
integreringsprosess og å kunne tilføre noe til flyktningenes liv. Flyktningene forteller i
intervjuene at de forventer å få lære norsk språk og få lære om det norske samfunnet,
norske tradisjoner og norsk kultur. De ønsker seg blant annet en veiviser, en døråpner
og en venn. Flyktningene forteller i intervjuer at de har hatt utbytte av deltakelse i
Flyktningguiden når det gjelder språk og kjennskap til det norske samfunnet med
tilhørende kultur og tradisjon. De er forteller at de har fått det de ønsket seg. Å si at man
ønsker å lære norsk og å si at man vil bidra til integreringsprosessen kan høres ut som to
helt forskjellige mål. Men å bidra til at noen blir bedre i norsk og får bedre kjennskap til
Norge, og det å bidra til integreringsprosessen er paralleller som i stor grad går inn i
hverandre. Når flyktningene opplever å bli bedre i norsk og få mer kunnskap, og
koordinatorene slutter seg til flyktningenes vurderinger,
har
deltakelse i
Flyktningguiden bidratt til integrering.
Følgende sitat fra en av guidene er på mange måter illustrerende for flyktningenes
oppfattelse av det å ha en guide: "En må se på det som en erfaring i å prøve seg, et
springbrett". For å klare å opprettholde den store og vellykkede aktiviteten i
Flyktningguiden og klare å gjøre gode koblinger som gir positiv effekt for de involverte,
er man imidlertid avhengige av å finne gode grep for å utvikle Flyktningguiden videre.