Basic HTML Version
82
hel livsverden, og ifølge Valenta (2008) er ikke alltid innvandreres egne normer for
oppførsel og sosial omgang overførbare til den nye sosiale konteksten. Flere av
flyktningene sier at de gjennom å ha en guide får innsikt i de "usagte" normene og
reglene, noe de ikke får gjennom det de lærer på skolen. Bourdieu bruker begrepet
"habitus" for å beskrive det som blir tatt for gitt og sier at habitus er den implisitte
kulturelle kunnskapen vi internaliserer gjennom det dagliglivet vi lever (Eriksen og
Sørheim 2006). Denne kunnskapen blir derfor mer komplisert å lære enn det verbale
språket. Gjennom å ha en guide som man kan stille spørsmål og diskutere med vil det
være lettere å knekke disse kodene, noe som igjen kan føre til at man blir mer sikker i
sin kommunikasjon med andre. Det å kunne språket, og å kunne kommunisere er nesten
en forutsetning for å mestre dagliglivet i Norge. Gjennom å mestre kommunikasjonen
kan man få innpass på ulike arenaer i samfunnet, for eksempel en arbeidsplass, noe vi så
flere eksempler på i datamaterialet. En arbeidsplass vil også være viktig for både
økonomi, selvfølelse og det å klare å opparbeide seg et nettverk.
En av utfordringene som oppgis av mange er nettopp nettverksbygging. De fleste oppgir
at det å få et nettverk blant etnisk norske er vanskelig, på tross av at flere av guidene har
jobbet aktivt med dette. Også flere andre studier viser at mange flyktninger opplever
sosial marginalisering og at de færreste har norske venner (Valenta 2008; Grøseth 2006
i Berg og Valenta 2008). Noen av flyktningene har et nettverk blant andre innvandrere,
men det finnes også eksempler på flyktninger som oppgir at guiden representerer
omtrent det eneste nettverket de har i Norge. Gjennom datainnsamlingen kommer det
frem mange eksempler på at guiden representerer en stor grad av sosial støtte for
mange av flyktningene, både emosjonelt og praktisk. Det har i stigende grad blitt skapt
en erkjennelse av at det er
i relasjoner
vi skapes som mennesker, og at det er i relasjoner
at avgjørende premisser for vår helse, livskvalitet og vårt fremtidige liv bestemmes
(Fyrand 2005). Sosialt nettverk har også betydning for den enkeltes trivsel, selvbilde,
bilde av samfunnet og sosiale handlingsdyktighet (Skare 1996). Dette gjør at nettverk
har stor betydning, og vi har gjennom vår evalueringen sett at Flyktningguiden slik sett
er svært viktig for mange flyktninger.
Fra Røde Kors sin side defineres det som et mål i Flyktningguiden at flyktningene skal
gis mulighet til å få kompetanse om hvordan man kan bygge sosiale nettverk i Norge og
opparbeide en bekjentskapskrets som utgangspunkt for eget nettverk (Røde Kors 2004).
Selv om det å utvide flyktningenes nettverk av venner gjennom Flyktningguide-
aktiviteten ser ut til å være en utfordring, er det viktig å merke seg at det for
flyktningene oppleves veldig positivt å ha noen de kan slå av en prat med på butikken,
som de snakke med på bussen eller som de kan hilse på. Det å oppleve at man
vet av
noen
kan være nok til at man føler seg mer integrert. Det er altså ikke slik at det å ta med
flyktningene på fellesaktiviteter eller å inkludere dem i aktiviteter sammen med venner
er forgjeves selv om dette ikke fører til vennskap. Dette finner vi igjen i andre