Basic HTML Version
81
god informasjon i forkant og man møtes med felles forståelse, vil det være en bedre start
på koblingen og dermed en større sjanse for at koblingen blir vellykket i fortsettelsen.
Dersom informasjon ikke gis i forkant er en annen mulig løsning å bruke tolk i
koblingsmøtet mellom guide og flyktning,
Vi synes det er viktig å trekke frem flyktningenes forventninger om guiden som en
”døråpner” og en ”veiviser”. I flyktningenes beskrivelser ligger en forventning om noen
som kan hjelpe dem i gang, ikke nødvendigvis en som kan følge dem over målstreken.
Det kan hende at koordinatorer og andre som informerer de frivillige om
Flyktningguiden bør operasjonalisere begrep som integrering og inkludering, og ta ned
forventningene om hva som skal kunne oppnås i løpet av den formelle avtaletiden. Flere
av guidene understreker at Flyktningguiden skal være ”hjelp til selvhjelp”, men det kan
hende at det bør komme tydeligere frem fra Røde Kors sin side hva man forventer at
guiden skal hjelpe flyktningen med og hva flyktningen skal få hjelp til å gjøre for seg selv.
Det blir videre viktig å fokusere på at Flyktningguiden er et tilbud som gir flyktningene
et "push" i integreringssammenheng, og at Flyktningguiden er viktig i flyktningenes
integreringsprosess.
4.7 Virkninger for flyktningene
En av de overordnede hovedproblemstillingene i dette prosjektet har vært å finne ut hva
som er virkningene av Flyktningguiden.
Vi har gjennom vår evaluering sett at
flyktninger som har hatt vellykkede koblinger med sine guider opplever dette som svært
positivt og at de opplever
store
positive virkninger av Flyktningguiden. Dersom vi ser på
målsettingen med Flyktningguiden (Røde Kors 2004) finner vi at et av målene er å trene
muntlige språkferdigheter innenfor det personlige og offentlige rom. I vår evaluering
finner vi at den meste fremtredende virkningen for flyktningene nettopp handler om å
lære språk og få bedre språkforståelse gjennom å ha muligheten til å praktisere det
norske språket. Mange av flyktningene har lite kontakt med etnisk norske i perioden de
går på introduksjonsprogrammet, og det å praktisere språket blir for mange en
sjeldenhet. Flyktningene er opptatte av at de gjennom praktiseringen får en større
forståelse for det språket de lærer i skolesammenheng. Blant de som ikke går på
introduksjonsprogram sies det også at det å ha en guide gir språktrening som gjør at de
lærer norsk. Dette viser tydelig at
samhandling
med andre er viktig for å lære språk, og
for mange er samhandling med guiden deres eneste mulighet til å praktisere norsk.
Kommunikasjon handler også om det non-verbale språket og underliggende sosiale
koder. I ethvert samfunn har man ulike "sosial koder" og måter å snakke på som kan
være vanskelig å fange opp når man ikke har vokst opp med disse kodene.
Språkbeherskelse dreier seg ifølge Eriksen og Sørheim (2006) i stor grad om å mestre en