Basic HTML Version
80
Vår evaluering antyder at koordinatorene ofte definerer guiden som en "veileder", mens
guidene ofte definerer seg som en "venn" eller "familiemedlem". Det kan være store
forskjeller i hva man tenker at begrepet og rollen ”venn” eller "familiemedlem" rommer
sammenlignet med begrepet og rollen ”veileder”. Selv om guidene og koordinatorene
har ganske like forestillinger om hva som skal oppnås gjennom deltakelse i
Flyktningguiden, kan de, som vi ser, ha ganske ulik forståelse av hva slags rolle guiden
skal spille på veien mot disse målene. Denne forskjellen kan være med på å forklare
hvorfor guidene og koordinatorene vurderer flyktningenes utbytte av deltakelse i
aktiviteten så forskjellig. Forventningene til rollen som ”norsk mamma” vil naturlig nok
være ganske annerledes enn forventningene som rettes mot en veileder.
Vi anbefaler at opplæringen som tilbys guidene bør være enda tydeligere på hva Røde
Kors forventer av guidene. Det er imidlertid også viktig at det ikke legges føringer som
gjør at guidene føler at de
ikke
skal eller bør være venn med flyktningen, noe som kom
frem at hadde vært en følelse blant enkelte av guidene. Fremfor å fokusere på hva eller
hvem guiden skal være for flyktningen, bør man fokusere på hva guiden har mulighet til
å gjøre noe med, hvordan guiden kan sette grenser for det man ikke klarer å gjøre noe
med, og på hvilken måte guidenes tilstedeværelse i seg selv er en ressurs for flyktningen,
uten at guiden nødvendigvis må
gjøre
så mye. Dette ser ut til å være spesielt viktig på de
områdene og problemene som man ikke nødvendigvis støter på i rollen som veileder,
men som det er mer sannsynlig at man møter hvis man får rollen som den norske
familien til flyktningen. Å formidle forventninger og utfordringer tydeligere gjennom
opplæring for guidene vil kunne bidra til økt trygghet og mindre dårlig samvittighet.
Imidlertid er det viktig å være bevisst på at selv om opplæringen blir tydeligere på disse
spørsmålene, kan guider fremdeles oppleve usikkerhet og stille høye krav til seg selv. I
slike situasjoner blir oppfølgingen essensiell.
En annen utfordring i relasjonen mellom guide og flyktning handler om språk. I det
kvantitative materialet kommer det frem at endel guider opplever at det kan være
utfordrende å kommunisere med flyktningen på grunn av språkbarrierer. Hvis det er
utfordrende for guidene å forstå flyktningene, kan det tenkes at de ikke forstår
flyktningenes uttrykk for takknemlighet og tilfredshet, i den grad flyktningene mener å
formidle disse følelsene. Kommunikasjonsutfordringer kan også medføre misforståelser
med tanke på hva flyktningen egentlig spør om, ber om hjelp til eller ønsker seg av
guiden. Det har gjennom evalueringen kommet frem at tolk svært sjeldent blir brukt i
forbindelse med det første møtet mellom guide og flyktning. Det at en del av
informantene, både blant guider og flyktninger, snakker om misforståelser på grunn av
språk, gjør at Røde Kors bør ta ytterligere skritt for å forsikre seg om at både guide og
flyktning forstår premissene for Flyktningguiden som aktivitet og for relasjonen i den
enkelte kobling. Vi anbefaler at Røde Kors legger til rette for at flyktningene får denne
informasjonen i forkant av koblingsmøtet. Dersom både flyktningen og guiden har fått