Basic HTML Version
79
4.6 Ambisjoner og realiteter
I kapittel 3 trakk vi frem funn som tyder på at guidene har dårlig samvittighet overfor
flyktningene de er koblet til. Dette blir særlig synlig når vi sammenligner tall i det
kvantitative materialet som forteller om flyktningguidenes og koordinatorenes
vurderinger av hva deltakelsen i Flyktningguiden har ført til for flyktningene. Den
dårlige samvittigheten blir synlig også i det kvalitative materialet, blant annet gjennom
uttalelser fra guidene som: ”Jeg synes ikke jeg har fått til så veldig mye” og ”jeg kunne
nok… jeg
burde
nok gjort mer”. Spørsmålet er hvor denne dårlige samvittigheten
kommer fra.
Det ser ut til at flyktningguidene og koordinatorene har ganske like forestillinger om hva
som er
målet
med Flyktningguiden. Guidenes motivasjoner for deltakelse i og
forventninger til Flyktningguiden samsvarer med det som presenteres som målet med
Flyktningguiden fra Røde Kors i
Håndboken for tilretteleggere
(2004). Guidene og
koordinatorene svarer også svært likt på spørsmålene om hvordan Flyktningguiden
er/kan være nyttig for flyktningene. Noen forskjeller ser det likevel ut til å være i den
forstand at koordinatorer og guider har ulike vurderinger av hva som er
flyktningguidenes oppgaver. Størst forskjell er det i guidenes og koordinators svar på
hvorvidt nettverksbygging er en oppgave for guidene, hvor flere koordinatorer mener at
dette er en av guidens viktigste oppgaver overfor flyktningen. At klart færre guider
mener dette er en viktig oppgave
kan
skyldes at de møter store utfordringer i forhold til
nettverksbygging, og at de derfor ikke ønsker at dette skal være deres ansvar. Alt i alt
tyder likevel våre funn på at guidene og koordinatorenes forventninger til og forståelse
av hva som skal oppnås av Flyktningguiden er sammenfallende.
Ettersom guidene kjenner til hva som er målet med Flyktningguiden, blir det i
forlengelsen naturlig å se på hvorvidt guidene er usikre på hva som forventes av dem i
prosessen med å nå disse målene. Koordinatorene oppgir i den kvantitative
undersøkelsen at guidenes rolle er en del av innholdet i opplæringen som gis, og et stort
flertall av guidene oppgir at opplæringen var nyttig med tanke på å få klargjort hva som
var deres rolle. I intervjuene forteller guidene at de følte seg trygge på hva guiderollen
skulle innebære og at opplæringen gjennom Røde Kors hadde bidratt til denne
tryggheten. Det som imidlertid kom frem som en utfordring blant guidene var at de var
usikre på hvor mye en skal involvere seg i ulike deler av flyktningenes liv og problemer,
som samlivs-, økonomiske og helseproblemer. I intervjuene kommer det også frem at
guidene ikke føler stor nok trygghet på hvordan de skal møte flyktninger som har med
seg vonde og traumatiske minner som de strever med å bearbeide. Usikkerhet på egen
rolle på disse områdene og usikkerhet rundt hvor langt en skal strekke seg, kan føre til
at guidene føler at de ikke gjør nok, og kan dermed bidra til at guidene får dårlig
samvittighet.