Basic HTML Version
70
er situasjoner hvor det å ha en guide kan være til stor hjelp. De mange positive sidene
ved Flyktningguiden kan derfor være viktige også for andre grupper enn kun flyktninger
og familiegjenforente. En kan stille spørsmål til hvorvidt en bør utvide målgruppen i
dette særtiltaket, og åpne opp for at også andre kan ha behov for aktiviteten, selv om de
ikke tilhører den egentlige målgruppen. Denne diskusjonen er også til stede internt i
Røde Kors. Tidligere har en gjennomført pilotprosjekter i blant annet Akershus, Oslo,
Vestfold og Sør-Trøndelag hvor arbeidsinnvandrere og familiegjenforente er blitt tildelt
guide (uten at dette var en del av Flyktningguiden)
12
. Utfordringen er som nevnt
koordinatorenes kapasitet, blant annet når det gjelder rekruttering av guider og
ressurser til å opprette og følge opp koblinger.
I diskusjonen om Flyktningguidens målgruppe ligger spørsmålet om når en bør starte
integreringsprosessen. Hadde det for eksempel vært formålstjenlig dersom asylsøkere
hadde fått tilbud om guide? Eller er manglende norskkunnskaper en barriere for
deltakelse i Flyktningguiden? Spørsmålet om hvilke grupper som skal tilbys aktiviteten
kan kobles opp mot diskusjonen rundt kommunal finansiering. Hva med kommuner som
ikke finansierer drift av Flyktningguiden? Det er en utbredt holdning at også kommuner
som ikke finansierer aktiviteten skal ha tilbud om den. På samme måte kan en mene at
aktiviteter som Flyktningguiden skal være tilgjengelig for alle som føler de har behov for
det. Som det understrekes på hjemmesiden til Bærum Røde Kors
13
:
I arbeidet med migranter er Røde Kors’ fokus rettet mot de humanitære behov,
uavhengig av hvilken juridisk status mennesker har for opphold i landet
.
Vår anbefaling er at Flyktningguidens prioriterte målgruppe fortsatt skal være
flyktninger og deres familier. Selv om flyktninger ofte har et tett offentlig oppfølgings-
system, viser tidligere studier, både nasjonalt og internasjonalt, at de er en sårbar
gruppe sammenlignet med andre innvandrergrupper, med til dels store problemer når
det gjelder integrering og språklæring på grunn av manglende kontakt med det norske
samfunnet, både på arbeidsmarkedet og i fritiden (Lie 2003; Silove 2004; Berg og
Sveaass m.fl. 2005). Samtidig anbefaler vi at både Røde Kors sentralt og lokal-
foreningene er bevisste på at også andre grupper kan ha behov for en guide som kan
hjelpe til i integrasjonsprosessen. Dersom det er slik at manglende kapasitet setter en
stopper for dette, må Røde Kors vurdere tiltak for å bedre koordinatorenes kapasitet.
Dette kommer vi inn på i neste delkapittel.
12
Se:
13
Se: