Basic HTML Version
69
4 Diskusjoner og anbefalinger
Vår evaluering har vist at det er mange ulike måter å organisere arbeidet med
Flyktningguiden på, og det finnes ingen fasit på hva som vil være den beste løsningen.
Likevel er det noen momenter som fremstår som viktige for å lykkes med
Flyktningguiden. Vi ønsker i dette kapitlet å løfte frem noen diskusjoner som vi gjennom
evalueringen har sett at er særlig relevante for aktiviteten i Flyktningguiden, og gi
anbefalinger til det videre arbeidet. Vi vil i det følgende fokusere på Flyktningguidens
målgruppe, valget mellom ansatt eller frivillig koordinator, markedsføring, rekruttering
og koblinger, opplæring og oppfølging, utfordringer innad i Røde Kors, ambisjoner og
realiteter, virkninger for flyktningene og gode grep for å utvikle aktiviteten videre.
Drøftingen vil, slik det ble nevnt i innledningskapitlet, bevege seg mellom et individnivå,
et prosjektnivå og et mer overordnet nivå.
4.1 Hvem skal være Flyktningguidens målgruppe?
Hovedmålgruppen for Flyktningguiden er, som vi har vært inne på, flyktninger og deres
familier som har fått innvilget opphold i Norge og som er bosatt i en kommune. Våre
funn antyder at lokalforeningene i stor grad følger dette prinsippet. Samtidig vet vi at
Røde Kors sentralt åpner opp for at også andre grupper kan delta, og nevner spesifikt
enslige mindreårige asylsøkere, andre deltakere på norskopplæring og flyktninger som
har bodd i Norge i mer enn to år. Som vi var inne på tidligere ser det ut til at flere
områder har tatt til seg dette, og tilbyr guider til både arbeidsinnvandrere, asylsøkere og
andre grupper. Det mange understreker er at gitt tilstrekkelig kapasitet kan alle som
ønsker det få tilbud om guide.
Et sentralt prinsipp for aktivitetene i Røde Kors er upartiskhet. Dette innebærer at
organisasjonens tilbud skal være for alle uavhengig av nasjonalitet, religion, etnisk
bakgrunn og lignende. Samtidig har Røde Kors, som andre humanitære organisasjoner,
også aktiviteter som retter seg mot spesifikke grupper. Flyktningguiden er et eksempel
på en slik aktivitet. Denne typen særtiltak overfor enkelte grupper er uten tvil viktige –
det handler om enkeltmennesker og grupper som har større og andre behov for hjelp
enn andre, og der aktivitetene som tilbys må innrettes spesielt mot disse behovene.
Det å være ny i Norge vil by på mange utfordringer – uavhengig av om en har kommet
som flyktning, familiegjenforent, arbeidsinnvandrer eller student. De spesifikke
problemstillingene vil naturlig nok være annerledes, og kanskje vil en flyktning ha andre
behov enn en arbeidsinnvandrer. Like fullt vil også behovene blant flyktninger være
forskjellige – noe tilbakemeldingene fra guidene tydelig har vist. Alle nykommere til
landet møter krav angående læring av en ny kultur, et nytt språk og et nytt system. Dette