Basic HTML Version
60
oppnå innpass i disse enn i norske nettverk (Djuve og Hagen 1995; Blom og Henriksen
2008; Valenta 2008). Flere guider skriver videre at det er frustrerende når de alltid må
komme med forslag til aktiviteter, og flyktningene ofte er lite positive til forslagene som
gis. Enkelte opplever også at flyktningen ofte ikke holder avtaler. En del nevner videre
utfordringer i forhold til grensesetting for hvor aktivt og “nært” de skal involvere seg i
flyktningenes problemer (samlivsproblemer, helseproblemer og lignende). En av
guidene skriver i den forbindelse følgende:
Som guide må man hjelpe flyktningene med mange små og store praktiske
problemer. Og det tar mye krefter og tid. Noen ganger føler jeg at vi gjør jobben til
kontaktpersonen på innvandringssenteret og kommunen, fordi de ikke tar tak i
tingene som flyktningene sliter med. Dette gjelder saker som strømforbruk,
internett, utnytting på arbeidsplasser. Og som guide kan du ikke si til flyktningen:
dette er ikke min jobb, du må spørre noen andre. Fordi de da opplever det som om vi
ikke er interessert i dem
(nåværende flyktningguide).
Flyktningguidene ble spurt hvordan relasjonen mellom guide og flyktning kunne bli
bedre. Her nevnes igjen behovet for å avklare begge parters forventninger og
forpliktelser. Å sikre et likeverdig forhold hvor begge har et ansvar for aktiviteter ses
som viktig. I intervju forteller en guide at det er en fordel om man bor i nærheten av
hverandre. Da kan man lettere møtes spontant og man har mulighet til å følge
flyktningen tettere på de områdene hvor man synes det er viktig. Mange foreslår at flere
flyktninger og guider kan ha regelmessige treff for å jobbe med nettverksbygging, og
samtidig gjøre det enklere å finne på aktiviteter sammen. Flere nevner også at guidene
burde ha et budsjett til dekning av mindre utgifter (bilkjøring, parkering, kinobilletter og
så videre).
3.8.4 Oppsummering av relasjonen mellom guide og flyktning
Guidene og flyktningene møtes ofte én gang i uken eller et par ganger i måneden.
Det er som regel guidene som tar initiativ til å møtes og som foreslår aktiviteter.
Det er svært vanlig å besøke hverandre, gå turer, lage mat sammen, gå på
kino/kafé, gjøre norsklekser sammen eller gå gjennom praktiske ting med
offentlige etater. Det er et stort spenn i aktiviteter.
De fleste områdene tilbyr fellesaktiviteter for guider og flyktninger. Disse ses som
svært positive tiltak av guidene og flyktningene.
Den største utfordringen for guidene ser ut til å være å hjelpe flyktningen med å
bygge opp et eget nettverk. Mange etterspør også en sikring av et likeverdig
forhold hvor begge parter har et ansvar for å ta initiativ til aktiviteter og møter.