Basic HTML Version
50
engelsk i tillegg til norsk ettersom hun gikk på engelskkurs. Hun var dessuten bekymret
for at guiden skulle ha hund. Av religiøse grunner ville hun ikke ha hunder inne i
leiligheten, men var samtidig redd guiden skulle bli fornærmet hvis hun sa at hunden
ikke fikk være med inn. Hun var dessuten bekymret for å bli bedt på mat som inneholdt
svinekjøtt hjemme hos guiden, eller at guiden skulle bestille svinekjøtt hvis de spiste
sammen ute. Denne flyktningen fikk en guide som var fire år eldre, hadde en mor fra
England og var vegetarianer. Riktignok hadde guiden hund, men koordinatoren kunne
forklare situasjonen for guiden på forhånd, og ifølge flyktningen oppstod det ingen
problemer knyttet til dette.
3.6.3
Første møte mellom guide og flyktning
76 prosent av koordinatorene i utvalget oppgir at det skrives under kontrakt mellom
flyktningguiden og flyktningen (se tabell 12 i vedlegg 1). 96 prosent av guidene oppgir at
det var en representant fra Røde Kors til stede ved det første møtet med flyktningen, og
72 prosent oppgir at det ble skrevet under kontrakt. Tolk ser ut til å være lite benyttet,
da bare 10 prosent av guidene oppgir at det ble brukt tolk ved det første møtet med
flyktningen (se tabell 34 i vedlegg 1).
De aller fleste guidene er fornøyde med hvordan Røde Kors arrangerer det første møtet
med flyktningen. De fleste kommentarene til forbedringer kommer fra guider hvor det
ikke ble brukt tolk ved første møte, eller hvor det ikke ble skrevet under kontrakt. Både
tolk og kontrakt ses som svært viktig: tolken fordi det sikrer at flyktningen forstår hva
som blir sagt og innholdet i relasjonen med guiden, og kontrakten slik at flyktningen og
guiden forstår mer om varighet, tidsbruk og lignende. En av guidene uttaler følgende:
Jeg synes ikke den lokale representanten fra RK er flink til å informere flyktningene
om guidingen. Mange flyktninger har trodd jeg jobber for kommunen, ettersom de
rekrutteres til flyktningguiden gjennom flyktningkontoret/introduksjonsordningen
(nåværende flyktningguide).
Flere av guidene kommenterer at det første møtet lett kan virke litt
for
formelt, og at det
derfor er viktig å sikre en hyggelig og uformell tone. Det ser ut til at det å kombinere
"basisinformasjon" om Flyktningguiden med koblingsmøtet kan gi en noe formell start,
og at det å ha gjort informasjonsarbeidet til begge parter i forkant kan være en bedre
løsning. Det kommer også frem at det å avtale neste treffpunkt mellom guide og
flyktning i det første koblingsmøtet er viktig. Bakgrunnen for dette er at flere har
erfaring med at en del koblinger brytes dersom man ikke kommer raskt i gang med
kontakt/aktiviteter etter koblingsmøtet. Dette kommer vi tilbake til i delkapittel 3.8.