Basic HTML Version
42
ulike former for kursing, blant annet individuelle kurs, kurs i andre lokallag, skriftlig
informasjon kombinert med muntlig rådgivning og deltakelse på ordinære kurs i Røde
Kors (se tabell 9 i vedlegg 1). Bakgrunnen for å ikke arrangere kurs kan handle om ulike
momenter, men flere koordinatorer oppgir i intervjuene at mangel på tid er en av
hovedgrunnene til at det ikke arrangeres. De aller fleste koordinatorene, 57 prosent,
oppgir at det arrangeres én til to kurs per år, mens 18 prosent arrangerer tre eller flere
kurs i året. De øvrige 25 prosent oppgir at kursene arrangeres etter behov (se tabell 9 i
vedlegg 1).
Blant flyktningguidene i vårt utvalg oppgir 43 prosent at det ble arrangert obligatorisk
opplæringskurs, mens 29 prosent svarer at det ble arrangert frivillig opplæringskurs. 21
prosent oppgir at det ikke ble arrangert noen kurs, mens sju prosent ikke husker (se
tabell 28 i vedlegg 1). Samlet antyder svarene fra koordinatorene og guidene at
obligatorisk opplæringskurs er det mest vanlige, men at også frivillige kurs blir mye
brukt.
Flere av guidene vi intervjuet hadde vært på kurs, men det var også noen som aldri
hadde fått tilbud om kurs og dermed ikke hadde deltatt på dette. I intervjuene oppgir
guidene som ikke har deltatt at dette kunne vært nyttig for dem. Guider som deltok på
kurs først etter at de var kommet i gang med koblingen påpeker at en del ting falt på
plass etter kurset, og at det var enkelte ting de gjerne skulle hatt kjennskap til før de
møtte flyktningen. Et par forteller at flyktningen en kveld hadde magesmerter. Den unge
mannen var svært stresset og fortvilet og han ringte guidene sine hele natta, helt til de
kjørte ham på legevakten. Det var ingenting i veien med flyktningen. Noen uker senere
deltok guidene på kurs for flyktningguidene og da lærte de hvordan mennesker fra
andre deler av verden kan ha et annet forhold til smerte enn det nordmenn har. De lærte
også at en del flyktninger kan komme fra områder hvor mennesker tilsynelatende kan
dø av magesmerter, fordi kunnskap om helse, sykdom og medisinsk hjelp er mangelvare.
Guidene konkluderer historien slik:
Hadde vi visst det tidligere kunne vi vært tryggere på oss selv og beroliget han
bedre, ikke sant? Vi kunne sagt han skulle ta seg en kopp te, legge seg ned og slappe
av, at det kanskje bare var luft i magen… at vi skulle se det an til dagen etterpå
(nåværende guide).
79 prosent av koordinatorene oppgir at det, i tillegg til opplæringskurs, arrangeres
andre typer kurs/samlinger for flyktningguider (se tabell 9 i vedlegg 1). Her nevnes
blant annet de generelle Røde Kors-kursene (introduksjonskurs, førstehjelpskurs og
grunnkurs omsorg), temakurs- og kvelder (mangfold, kommunal introduksjonsordning),
fellesturer og sosiale arrangementer (sommer- og juleavslutninger, filmkvelder,
“vaffelkvelder” og skidager) og internasjonale kvelder. I intervjuer med guider og