Basic HTML Version
37
(Thorshaug, Svendsen, Paulsen og Berg 2011). Samtidig antyder forskning at mannlige
innvandrere ofte har lite kontakt med etniske nordmenn (Valenta m.fl. 2003). Videre
mener flere guider og koordinatorer at det å koble unge kvinnelige guider med unge
mannlige flyktninger
kan
by på utfordringer tilknyttet avklaringer av relasjonen. Selv
om dette ikke behøver å være en utfordring, og kjønn ikke trenger å være det viktigste
kriteriet ved kobling av guide og flyktning, vil et større antall mannlige guider gjøre det
enklere å finne passende koblinger for det store antallet unge enslige menn som er blitt
bosatt i landets kommuner. Som Valenta m.fl. (2003) poengterer bør Flyktningguiden ha
som mål å gjenspeile mangfoldet i den norske befolkningen. Med bakgrunn i disse
faktorene anbefaler vi at flere menn rekrutteres til aktiviteten.
På spørsmål om hvordan en kan forbedre rekrutteringen foreslår koordinatorene ulike
strategier. Flere nevner behovet for en mer organisert rekruttering. Blant annet kan en i
større grad bruke lokale møteplasser, arrangere ulike aktiviteter som åpent hus og
turer, samarbeid med folkehøgskoler, store mediekampanjer med profilerte personer
fra lokalmiljøet og samarbeid med kommunale instanser hvor flyktninger er aktive
deltakere. Videre foreslås det å benytte eksisterende koblinger som ambassadører for
aktiviteten.
Vi mener, i likhet med flere koordinatorer, at det bør satses på å rekruttere flere menn
generelt, og spesielt unge menn. For å få til dette må man bruke "menns arenaer", og her
nevnes for eksempel jaktlag. I tillegg fokuserer flere på at man må gå bort fra tanken om
at man skal sitte på kafè og drikke te, og at man heller kan fokusere på aktiviterer som
fisketurer, fjellturer, trening og fotballkamper. Koordinatorene i kommunene uttrykker
imidlertid i intervjuer at hadde de visst hva som skulle til for å rekruttere flere menn, så
hadde de rekruttert dem. De forteller at de ved flere anledninger har lagt ned en
kjempeinnsats for å målrettet rekruttere flere mannlige guider. De bruker masse tid på å
forberede fremlegg rettet mot menn og reiser ut på menns arenaer, for eksempel
arbeidsplasser med mange mannlige ansatte. ”Og etter alt det får vi kanskje én ny
mann”, forteller en koordinator. De opplever at den mest effektive måten guider
rekrutteres på rett og slett er ved at folk snakker sammen.
Guidene selv ser generelt ut til å mene at Røde Kors bør tenke litt utradisjonelt rundt
rekrutteringsarenaer, synliggjøring og metoder for rekruttering. Flere guider mener
Røde Kors bør ta kontakt med lokalt opprettede Frivillighetssentraler og lokale
seniorforum (mange pensjonister har tid og overskudd – noe tabell 4 over
aldersgrupper tydelig illustrerte). Videre uttrykker flere av guidene at det å fokusere på
at man skal bli guide for å hjelpe noen er en uheldig rekrutteringsmetode. Dette både
fordi dette vil skape en maktskjevhet i relasjonen, og fordi Flyktningguiden handler om
gjensidig utbytte like mye som hjelp til flyktningene. Flere sier at nettopp det å fokusere