Page 22 - Flyktningeguiden som d

Basic HTML Version

20
Bærum fantes det flyktningguideprosjekter i 18 kommuner, mens det i 2004 eksisterte i
85 kommuner (Stranden 2008). Siden 2004 og frem til november 2011 var aktiviteten i
Flyktningguiden nokså stabil, og per november 2011 ble Flyktningguiden tilbudt i 84
kommuner på landsbasis. Fra november 2011 til januar 2012 har det imidlertid vært en
betydelig økning i aktiviteten. Per januar 2012 tilbys Flyktningguiden i 93 kommuner,
og det er 1943 flyktninger som deltar i aktiviteten. I de 93 kommunene er det til
sammen 1643 frivillige guider.
2.2.2 Organisering av Flyktningguiden og målgruppe
Flyktningguiden har gradvis blitt en del av integreringsarbeidet der de frivillige og det
offentlige samarbeider tett sammen. Aktiviteten drives i hovedsak av Røde Kors, med én
til flere koordinatorer i hvert distrikt som ofte har ansvaret for aktiviteten i flere
lokallag/kommuner. Flyktningguiden finansieres av kommuner og Røde Kors
lokalt/sentralt. I tillegg finnes det også eksempler på at fylkeskommuner er med på
finansieringen.
Hovedmålgruppen for Flyktningguiden er flyktninger og deres familier som har fått
innvilget opphold i Norge og som er bosatt i en kommune. Samtidig åpnes det for at også
andre grupper kan delta i aktiviteten (blant annet enslige mindreårige flyktninger, andre
deltakere i norskopplæringen og flyktninger som har bodd mer enn to år i Norge).
Målsetningen er at flyktningene, gjennom deltakelse i Flyktningguiden, skal gis mulighet
til å:
trene muntlige språkferdigheter innenfor det personlige og offentlige domenet
få kompetanse om hvordan man kan bygge sosiale nettverk i Norge og
opparbeide en bekjentskapskrets som utgangspunkt for eget nettverk
få kunnskap om lokalsamfunnet han/hun skal bosettes i, og gjennom det bedre
forståelsen av norsk kultur og formelle og uformelle koder og regler for sosialt
samvær
delta på aktiviteter som fremmer trygghet og selvstendiggjøring
(Røde Kors 2004)
Det understrekes at Flyktningguiden skal bygge på et likeverdig forhold mellom guiden
og flyktningen. Det forventes at begge parter skal være aktive, og at
begge
skal oppnå en
større gjensidig forståelse om kulturforskjeller og likheter. Det sentrale i
Flyktningguidemodellen er etableringen av en uformell, langvarig en-til-en relasjon
mellom en guide og en flyktning. Koblingene skal, så langt det er mulig, være basert på
likhet i kjønn, alder, livssituasjon, yrke og sivilstatus.