Basic HTML Version
42
nye eller alternativt bare én ledelinje, der dette gjør forflytningen raskere
og/eller tryggere.
4.1.5. Taktikker hos AMD
Det er minst fire taktikker som vil være nyttige for personer med AMD som
forflytter seg i et bymiljø. De kan se etter langsgående mønster i gaten, og
hvis et slikt finnes bruk dette som en ledelinje. Denne taktikken gjør
informasjon om gatelegemet og lave forhindringer naturlig tilgjengelig for
personen. De kan også gå på skrå og helst i en bue ved kryssing av
veien/gaten for å velge en ny korridor for forflytningen. Sammenliknet med det
å foreta en 90 graders krysning vil det å gå på skrå eller i en bue gi
informasjon om forhindringer i det feltet hvor den nye korridoren ligger. De
kan videre velge faste forhindringer som står på en rekke i
forflytningsretningen (eksempelvis trapp-utspring) som en ledelinje. Dette
fører til effektiv unngåelse av forhindringene. De kan også velge en korridor
for forflytningen som innebærer minst mulig forhindringer. Informasjonen om
dette er tilgjengelig for personen hvis minst to ledelinjer blir brukt samtidig.
4.1.6. Identifikasjon av vanskelige og lette ruter
Selv om mange av deltagerne deltok i flere ulike aktiviteter i arbeid, hjem og i
sosiale sammenhenger, ønsker flesteparten å gjøre mer enn de gjorde i dag.
Det blir da viktig å ta tak i de områder som oppleves vanskelig og se om
tiltakene kan innrettes mot de områder der vanskene er størst. Flere gir et
inntrykk av at de opplever deler av ferdselen som vanskelig. Dette gjelder
spesielt for RP-gruppen, men også i noen grad for personer med AMD. Det
som var den største utfordringen for AMD-gruppen, var å holde kontroll med
bil- og anleggstrafikk. Dette er rimelig da det å forholde seg til objekter/ting i
(rask) bevegelse kan være ekstra utfordrende. For RP-gruppen rapporterte de
bl.a. bruken av uklare kjennemerker, dårlige lysforhold, ansamling av mange
mennesker, stor trafikk, parkerte biler og områder åpne og fri for hindringer
som ekstra vanskelig. Sistnevnte punkt kan kanskje synes merkelig, men her
må en huske at store åpne flater ikke gir mulighet for visuelle holdepunkter,
eller ledelinjer, noe som selvfølgelig vanskeliggjør orienteringen for personer
med redusert sidesyn.
Nøkkelen til løsning ligger i om en kan identifisere hva som gjør det mulig å
navigere sikkert i omgivelsene. Her har deltakerne identifisert ulike faktorer.
For personer med AMD er det bl.a. pekt på slett underlag, bra lysforhold, lite
trafikk, god ledelinje, og at en er godt kjent. For personer med RP nevnes
gode ledelinjer, lite folk, godt gangfelt, bred og avgrenset trapp, at en er kjent,
god kant, høyt rekkverk og tydelig asfaltkant. Spørsmålet blir da om en kan