Basic HTML Version
29
luminans. For noen av deltakerne var synsfeltet under gode lysforhold så godt
at en kunne forvente at de orienterte seg tryggere. Dette ble også bekreftet
gjennom observasjon og intervju.
3.2.3. Analyse av synsfunksjon opp mot orienteringsfunksjon
Det er med utgangspunkt i de individuelle beskrivelser av de synshemmede at
en lettest kan identifisere nytteeffekten av laboratoriedata om synsfunksjon.
Her trekkes det fram eksempler fra tre personer; K01 og K05, begge omtalt
ovenfor, og K06 (RP).
K01 (AMD) har med sin reduserte visus vansker med å skjelne små detaljer
fra hverandre, men med et så godt sidesyn som synsfeltdiagrammet bærer
bud om, kunne en forvente god orienteringsfunksjon. Dette ble også bekreftet,
både i intervju, og gjennom observasjon i felt. Det ble under orientering
registrert tidsbruk (se Tabell 21), og her var han blant de raskeste av alle. Det
usikkerhetsmomentet en sitter igjen med, er hvordan mørkesynet fungerer i
praksis. Fra mørkeadaptasjonsprøvene (Tabell 2, fotopisk til mesopisk) så vi
at han hadde kort responstid for identifikasjon av objekter (målt i form av
visus), så denne overgangen bør ikke skape vansker. Overgangen til
skotopisk seende er uavklart.
For K05 (RP) kunne en forvente store problemer under orientering, men hans
funksjonelle sentrale synsfelt under høyfotopiske forhold gjorde
vedkommende i stand til relativ god orientering. Som det også framkommer i
tidsdataene i Tabell 21, ser vi at han bruker lang tid hver gang han skal ta seg
fram i ruten. Den økte tidsbruken kan forklares ut fra hans behov for kontroll
med feltet, noe han også viser gjennom hyppige feltskanninger. K05 fortalte
selv at han i dårlig vær og under dårlige lysforhold er praktisk blind. Dette
samsvarer også med adaptasjonsdataene i Tabell 2. Tilrettelegging på en slik
måte at han kan få optimal nytte av sitt restsyn, må derfor ha hovedprioritet.
Her vil dataene fra laboratoriet være til hjelp når en skal kunne planlegge for
gode fysiske rammeforhold.
Vi vil også trekke fram ytterligere en person med bakgrunn i dataene fra Syns-
og lyslaboratoriet. Dette dreier seg om K06. Han har RP, en binokulær visus
på 0.5 og et funksjonelt synsfelt på 24 grader horisontalt og 20 grader
vertikalt. Under dårlige lysforhold ser han også betydelig dårligere, og
mørkeadaptasjonsevnen er betydelig nedsatt. Kontrastfølsomheten var god,
og han anga ingen spesielle vansker i forkant av prøvingen i Trondheim. Her
vet vi at han under gode lysforhold kan fange opp informasjon i en bra stor
sektor foran seg, og at han også har rimelig kontroll oppad og nedad. Med et
slikt utgangspunkt er det naturlig å forvente at han på dagtid skal kunne ta
seg rimelig godt fram. Nå var dette en ganske ung mann som tilsynelatende