Basic HTML Version
30
så ut til å være i god form, så vi hadde forventninger om at han skulle klare
dette bra. Det viste seg da også i praksis at han hadde tilnærmet samme
orienteringsatferd som de normaltseende, og han gjennomførte løypetraseen
ganske raskt. Prøvedataene fra laboratoriet ga oss en bekreftelse på at han
burde kunne klare seg bra orienteringsmessig når lysforholdene var
tilfredsstillende, men at han også ville støte på store vansker under mer
ugunstige forhold. I dette tilfellet var det rimelig lett å predikere
orienteringsatferd med basis i de synsdata vi innhentet.
3.3. Del III. Orientering i bymiljø. Gruppedata.
3.3.1. Initial synsatferd knyttet til feltorientering
Sammenlikning av synsmønstrene hos normaltseende og de to svaksynt-
gruppene første gang de ble satt til å gå ruten avdekker best forskjellene i
hvorledes de vanligvis bruker synet på steder de normalt ikke ferdes.
Synsatferden under senere forsøk i ruten gjenspeiler at de har blitt bedre kjent
og fått spesifikk ruteopplæring. Tabell 14 viser hvor ofte mennesker med AMD
(N=5), RP (N=6) og normalt syn (N=5) brukte de ulike synsmønstrene første
gang de gikk de fem etappene i ruten. I tabellen vises antall og
prosentangivelse av mulig maks skåre. (Maks skåre ville vært 25 for Kontroll
og AMD gruppa og 29 for RP gruppa.)
Tabell 14. Synsatferd hos mennesker med normalt syn, AMD og RP (1.
runde)
Synsmønster
Kontroll
AMD
RP
N
%
N
%
N
%
Mønster 1
Hyppige skifter i fokusering
14
56
6
24
25
83
Mønster 2
Rolig blikk rettet framover
9
36
19
76
9
31
Mønster 3
Fokuserer på omgivelsene
16
64
0
0
20
66
Mønster 4
Ser ned i underlaget
3
12
1
4
8
28
Mønster 5
Veksler mellom å skanne
omgivelsene og å se ned
12
48
14
56
5
14
En Kruskal-Wallis test ble utført for å evaluere forskjellene mellom de tre
gruppene (Kontroll, AMD og RP) med hensyn til median forandringer for
synsmønstre 1, 2, 3, 4, og 5. Resultatene av denne analysen er vist i Tabell
15.