Page 34 - Mobilitet

Basic HTML Version

28
En nærmere analyse av hans orienteringsfunksjon, sett opp mot synsevne,
blir omtalt under punkt 3.2.3.
Person med normalt syn
K16 er en normalseende mann på 43 år. Personen gikk løst og ledig i god
gangrytme og med hodet i «normalstilling». Han virket trygg og gikk i jevnt
høyt tempo. Han fulgte instruksjonene til mobilitetspedagogen lojalt og brukte
de anbefalte kjennemerkene og ledelinjene. Han unngikk hindringene som
stod i starten av Thomas Angellsgate uten å sakke tempoet eller virke utrygg.
Kandidaten gikk langs veggen på høyre side (ledelinjen) med ca. to meters
avstand. Blikket var rettet noen meter fram og mot underlaget («hvilemodus»).
I siste del av Thomas Angells gt. – etter å ha krysset Jomfrugata – gikk han
inn mot midten av gata. Slik fortsetter han fram til Nordre gt. På vei nedover
Nordre gikk han midt i gangbanen.
Siste gang han gikk ruten, tok han retning mot veggen/trappen på hjørnet av
Thomas Angells gt. (kjennemerke 3) før han begynte å gå. Han puttet venstre
arm i bukselommen og gikk betydelig hurtigere. Han gikk nå midt i gaten helt
fra starten av Thomas Angells gt. og over på venstre side et godt stykke før
Jomfrugata. Derfra fortsatte han på venstre side av gata til hjørnet av Nordre
gate. Han gikk ned Nordre gate i stor fart.
3.2.2. Oppsummering individuell beskrivelse
Tabell 13. Generell og deskriptiv oppsummering av dataene
AMD (K01)
RP (K05)
Normal (K16)
Generelt
Sikker gange
Usikkerhet
Ubesværet
Orienteringsstrategier
God oversikt over hele
synsfeltet
Ser framover i felt, og
har dermed kontroll
med ledelinjer
Mye skanning
Kontrollerer
underlaget av og
til
God oversikt
over hele
synsfeltet
Forflytningsutfordringer
Ingen særskilte.
Unngår lett hindringer
Unngår hindringer Ingen særskilte
Endring fra første til siste runde i
forflytningen
Går raskere og
tryggere siste runde
Memorerer ruten.
Går sikrere siste
gang. Raskere
tempo
Raskere tempo.
Egne veivalg
Er så disse tre eksemplene typiske for de grupper de representerer? Vi tror
nok at de kan være typiske, men det er også store individuelle forskjeller, ikke
minst med tanke på synsfunksjon. Dette kommer tydeligere fram for RP-
gruppen enn for AMD-gruppen. Sistnevnte gruppe kjennetegnes ved at
sidesynet fungerer adekvat, noe som gir oversikt og anledning til
feltorientering. For RP-gruppen er dette annerledes. Det er tidligere omtalt at
funksjonelle målinger viser at synsfeltet kan endre seg mye som funksjon av